Mariann Enge er konstituert ansvarlig redaktør for Kunstkritikk inntil videre. Hun overtar etter Jonas Ekeberg som har ledet tidsskriftet i to perioder siden 2009, med et forskningsopphold på halvannet år mellom 2013-2015. Stillingen ble lyst ut i november i fjor.
– I en overgangsperiode som denne er min rolle å sørge for kontinuitet og arbeidsro i redaksjonen, sier Enge. – Kunstkritikk er på ingen måte et soloprosjekt, og jeg tar over ansvaret for en nordisk redaksjon med mye erfaring og faglig engasjement.
Styreleder i stiftelsen Kunstkritikk, Bente Riise, forsikrer at ansettelsesprosessen ikke er forsinket. – Innstillingskomiteen skal levere sin innstilling til styret, og den er ikke klar ennå. Vi har lyst til å gjøre en grundig prosess og ta tiden vi trenger. Jeg kan ikke si noe om når en ny redaktør er på plass, men Kunstkritikk er i trygge hender.
Mariann Enge (1971) er utdannet litteraturviter og har vært tilknyttet Kunstkritikk siden 2009, da hun fungerte som konstituert redaktør i en periode på seks måneder. Siden høsten 2009 har Enge vært redaksjonssekretær i Kunstkritikk.
Du kjenner tidsskriftet godt. Kan du beskrive utviklingen?
– Tidsskriftet ble startet av Norsk kritikerlag i 2003, for å vitalisere norsk kunstkritikk og kunstdiskusjon. Den første perioden var preget av en eksperimenterende vilje og impuls, med folk fra forskjellige fagfelt, veldig fokus på skribentutvikling, og ikke minst en helt annen temperatur i kommentarfeltet. I min forrige periode som konstituert redaktør kunne jeg ligge våken om nettene og gruble over enkelte kommentarer.
– Siden har Kunstkritikk blitt mer profesjonalisert. Vi har blitt en egen stiftelse og hatt stor ekspansjon, med egen nordisk og internasjonal utgave. Jeg har vært med på hele veksten og kjenner driften godt. Det er noe av grunnen til at jeg føler at jeg kan ta den konstituerte rollen, sier Enge.
Stian Gabrielsen fortsetter inntil videre som norsk redaktør i en utvidet rolle, og Pernille Albrethsen og Frans Josef Petersson forsetter som henholdsvis dansk og svensk redaktør.
– Det er viktig for meg å anerkjenne Kunstkritikks flerstemmighet, som jeg mener også kan videreutvikles. Jeg vil arbeide for at redaksjonen og skribentene i størst mulig grad skal føle eierskap til tidsskriftet. Ellers kommer jeg for en stor del til å arbeide administrativt.
Hva slags prosjekter og utfordringer står Kunstkritikk overfor i nærmeste fremtid?
– Hovedoppgaven er å dyrke og videreutvikle kunstkritikken, og det er en oppgave som ikke akkurat synes å bli mindre viktig fremover. Det å arbeide for å kunne gi gode arbeidsbetingelser for kritikere, for å utvikle sterke kritiske stemmer og prosjekter, er helt vesentlig. Samtidig vil vi fortsette med kommentarer, intervjuer og nyheter fra kunstfeltet. Det er ikke bare kunstkritikken som kuttes fra avisspaltene for tiden, det er også en generell mangel på informert og kritisk kulturjournalistikk. Som nordisk kunsttidsskrift har Kunstkritikk en unik posisjon i denne sammenhengen.
Utover våren vil Kunstkritikk publisere en essayserie om 10-tallet i nordisk kunst, forteller Enge. Dessuten fortsetter konseptet Kunstkritikk Live med tre paneldebatter denne våren, én i Oslo, én i Stockholm og én i København. Hun trekker også frem satsningen på den internasjonale utgaven.
– Vi hadde en økning på over 200 prosent i lesertallene på kunstkritikk.com i 2019, og ser det som en bekreftelse på at det er behov for at Kunstkritikk er tilgjengelig på engelsk, sier Enge.
Innstillingskomiteen har snakket med flere kvalifiserte søkere, ifølge Riise. Hun vil ikke fortelle hvor mange som har søkt, men sier det ikke er aktuelt å lyse ut stillingen på nytt på nåværende tidspunkt.