Shocked into Abstraction promoteres som den første større presentasjonen av en yngre, norsk kunstner i Nasjonalmuseet. Vel, riktignok er dette den første større museumsmønstringen av Matias Faldbakken her til lands, med både nye og eldre arbeider, men Museet for samtidskunst har da visselig en lang historikk på det å stille ut yngre, norske kunstnere. Nasjonalmuseet tjener ikke på noe vis på å viske ut alle utstillinger før koalisjonen – det fremstår etter forholdene som en nokså uklok og historieribbet strategi som overtrumfer mulige lange linjer. Det er da unektelig også litt ironisk at det er Faldbakken som tilskrives denne rollen som representant for ung norsk kunst – en kunstner som rendyrker negasjonens uttrykk. Han inntar de tidligere banksalene med en undertonet retorisk form, noe som på sett og vis poengterer hvordan Nasjonalmuseet er en inntil videre uavklart affære. Faldbakken har samtidig klart å forme den i utgangspunktet tunge og forgylte arkitekturen etter sitt eget gråtonede antivisuelle parameter, deler av lokalene ser også herpede og radbrukne ut. Men denne kaotiske looken pareres med en minimalistisk renlinjet tilnærming som er svært bevisst sine virkemidler. Maktbastionen, her representert av tidligere tiders pengekonsentrasjon og nåtidens kunstmuseum, ligger etter Faldbakkens behandling nede og blir paradoksale størrelser i møtet med hans nedstrippede kunstuttrykk. Den sparsommelige bruken av de hvitmalte lokalene byr ikke på noen løsninger i seg selv, men fremhever en nedadgående bevegelse som her kan applikeres på så mangt. I så måte kler lokalene den dystopiske og bekmørke tematikken som ofte opptrer i Faldbakkens arbeider.
¤
Matias Faldbakken har ofte blitt omtalt som litt av en mørk fyrste i norsk kunstsammenheng. Sammen med kunstnerne Gardar Eide Einarsson og Marius Engh ble han for noen år siden kategorisert som «nykonseptualist» av Jonas Ekeberg, som mente å se en ny tendens i disse kunstnernes felles interesse for tabuer, vold og outsidere, samt en hyppig bruk av svart humor med en politisk funksjon. Det gir ikke uten videre noen uttelling å lete etter en skjult mening i verkene, som kan oppfattes som «vanskelig tilgjengelige». Det er flust av referanser til kunsthistorien i Faldbakkens arbeider, særlig den historiske avantgarden, dens videreføring på 60-tallet og konseptkunstens idéorientering. Det er også en jevn strøm av referanser til høymodernismens destillerte kunstformer og den abstrakte ekspresjonismens mytiske uttrykk. I tillegg har han gjort seg bemerket med sine litterære utgivelser, som har et større nedslagsfelt enn det som kommer samtidskunsten til del. Under pseudonymet Abo Rasul debuterte han som forfatter i 2001 med romanen The Cocka Hola Company – Skandinavisk misantropi, første del av en nå avsluttet trilogi. Fortellingen utspiller seg blant pornofilmprodusenter og hatske aktivister i aggressiv opposisjon til velferdssamfunnets verdigrunnlag. En kraftig underminering av kunstens konvensjonelle posisjon som kritisk instrument innen en massemedial kultur utgjør kjernen i Faldbakkens agenda, som må sies å fremstå som sjeldent konsekvent. Han oppsøker gjennomgående de flytende grensene mellom kunst og kommers, og undersøker med innbitt mine hvorvidt reell overskridelse i det hele tatt er mulig i et konformt og gjennomkontrollert samfunn. Svaret er vel overveiende negativt.
¤
 |
| Matias Faldbakken, Untitled, 2009 |
I Shocked into Abstraction, kuratert av Øystein Ustvedt (NMK) og Helen Legg (Ikon Gallery), er de mest sentrale trekkene ved Faldbakkens kunstnerskap tydeliggjort. Her er arbeider med sabotert graffiti på lerret, fliser eller rett på vegg samt infiltrasjoner av den modernistiske skulpturens typiske kjennemerker, gjennom stramme tredimensjonale arbeider. Men disse er ved nærmere inspeksjon tomme, degraderte eller litterære, framfor å utelukkende være fylt av kunstens eget formale potensial. Ved inngangen ligger en plakatbunke man kan forsyne seg fra, men denne gesten synes frigjort fra enhver deltagende strategi, som en kunstner som Felix Gonzalez-Torres gjerne knyttes til med sine mobile plakathauger, kunsten som et kollektivt og relativt konstruktivt prosjekt. Det er noe mer ghastly over Faldbakkens strategi, humoren er bakvendt og kneblet.
I Untitled (Main Frame) viser han dekselet til en superdatamaskin benyttet til å lagre enorme mengder kunstig intelligens – formen kan leses som en form for modernistisk abstrahert skulptur. Verket fremtrer som et konstruert skall for informasjonsteknologi, fratatt informasjonen, og denne dvelingen ved emballasje, innpakning og utside fjernet fra innhold fremstår som helt sentral. Away From Sound, dummies av høyttalere for å trickse en forstørrelse av lyd, er her vist i en løs klynge, og ikke i den stramme griden som ble anvendt på Standard. Like fullt blir igjen lyd og fravær av lyd umulig å skille – den visuelle fremtoningen og overflaten blir en styrende kategori. I så måte blir også den utbrente bilen på høykant et bilde på ren destruksjon av funksjon og mekanikk, om enn i en estetisert utgave. Enhver forfallsbeskrivelse rommer da også et arsenal av romantiske forgjengere, samme hvor avskrellet den måtte være i formen. Beholderne for informasjon, kunnskapslagring og funksjonalitet er satt ut av spill, og det er vanskelig å ikke lese dette som en diagnose på en spesifikk kulturell situasjon. Tilbake står tomme skall, kun parenteser som viser til utflating eller en uendelig sirkulering av noe meningsløst. I denne konteksten kan man se Faldbakkens «selvmordsportretter», hvor den avbildede personen som begikk selvmord etter eksponering i media, blir uttrykk for noe endelig som likevel mates videre inn i selvgående systemer. Som bilde kan døden som essens gjentas x antall ganger, noe blant annet Andy Warhol visste å benytte seg av medialt. Faldbakken viser oss en skjortedetalj fra et portrett av en person som tok livet av seg på tv, og det faktum at han snyter sitt publikum for et virkelig ansikt skaper en slags ny perversjon, hvor hver lille detalj kan spekuleres i. Det som holdes skjult får forrang, noe Exception of State viser med all tydelighet. Et skilt er dekket til av en svart søppelsekk, budskap oppfattet.
¤
 |
| Matias Faldbakken, VHS Stracks,videokasetter, lim, 2009 |
Organiseringen av samfunnet blir hos Faldbakken et fragilt rekkverk mot en dyp avgrunn. Dette kan enkelte ganger virke unødvendig og endimensjonalt dramatisk, men samtidig fungerer han optimalt i de verkene hvor han gjør oppmerksom på kasserte spor etter den teknologien som hele tiden omgir oss, og som stadig vekk fornyer seg og blir mer spektakulær og ettertraktet. Stablene av svarte VHS-kassetter blir noen vaklevorne tårn som ikke lenger er motivert av avspilling (og underholdning), men av en mer statisk formalisme. Det lykkes Faldbakken å trekke noen interessante paralleller mellom informasjonsteknologi, underholdningsindustri og kunstverdenen, som både avviker fra hverandre som idealiserte enheter og ligner hverandre i bruk av oppmerksomhetshungrige virkemidler og ustoppelig jag etter fornyelse. Som Peter Osborne kommenterer i den av utseende poetisk-mystiske katalogen blir dette poenget klarest idet Faldbakken tar i bruk en reell hendelse som bakgrunn, eller readymade, for sitt formale uttrykk. I så måte utmerker Cultural Department seg. I en visualitet som i en kunstsammenheng uttrykker en erketypisk gestural abstrakt ekspresjonisme, her er maling overrislet et parti av veggen, ligger det skjulte lag. Arbeidet bygger på et Scanpix-fotografi av et kontor i det palestinske kulturdepartementet slik det skal ha sett ut etter å ha vært okkupert av israelske soldater i 2002. Også Untitled (Video Sculpture) spiller ut et pressefoto i det virkelige (kunst)rom, og makter å skjerpe konsentrasjonen rundt bilders innfløkte budskap og den mediale virkelighetens nærmest uvirkelige regi. En påle dekket av mengder av videotape er basert på et fotografi lastet ned fra nettet etter den amerikanske invasjonen av Afghanistan. Fotografiet viste en stolpe i Kabul, overdynget av videobånd konfiskert av det lokale Taliban-styret. Faldbakken gjenskaper dette bildet, og den fiendtlige svarte massen av videobånd blir paradoksal i sin virkning. Forbudet mot bildet ender i en iøynefallende visuell nyskapning.
I scannede fotografier blåser Faldbakken opp utsnitt av avisannonser og kommersielle trykksaker til kornete teksturer øyensynlig tømt for begripelig mening. Informasjonsstrømmens konstruerte sammenbrudd poengteres parallelt med den tydelige formale bearbeidingen av de svart-hvite komposisjonene, estetiserende i sin grafiske hang-up. Også Faldbakkens veggarbeider med tape, som former stort sett uleselige skrifttegn, utgjør en infiltrasjon av mening som ikke unngår en dekorativ effekt – som når aluminiumstapens kjølige vinkler plasseres mot det belgiske lerretsstoffet. Abstraksjonen blir igjen stilisert, konkretisert og subjektivisert – og nettopp dette gjør den tilnærmet lesbar.
Ingressbilde: Matias Faldbakken, One Spray Can Escapist, spraylakk på vegg, 2009.
asdfghjkløæ kommenterer:
“En forståelse av Faldbakkens kunstnerskap er til en viss grad avhengig av å vite noe om denne kunsthistorien”
Det som er så fantastisk med denne utstillingen er at man trenger ikke vite noe om noesomhelst for å ta den til seg. Det skal ikke mer til enn å åpne døra på gløtt så fosser det inn. Prøv! (men det er avhengig av at man drar og ser den live). At bildene til Faldbakken ikke bare er autentiske, rå og direkte strider ikke mot at de også er gjennomtenkt og forholder seg til kunsthistorien. Han har klart å erobre seg et frirom hvor begge deler er mulig. Og det bidrar også til å frigjøre publikummeren.
Synes det er ganske bemerkelsesverdig og litt skremmende at hverken Ulekleiv, Olsson, Holmefjord, Brandtzæg eller Røed har noe negativt kritisk å si om Faldbakkens utstilte arbeider på Samtidsmuseet. Tror neppe det skyldes mangel på tankekraft hos de nevnte kritikere – de er jo både sprenglærde og grundige. Så hva kan grunnen være? TØR de ganske enkelt ikke? Finner de det ikke bryet verdt å komme med negative normative vurderinger? Er arbeidene så overveldende fullkomne at man nødvendigvis må miste sans og samling i møtet med dem? Eller er anmelderne ganske enkelt og utrolig nok tilfeldigvis himla enige om at verkene mangler svake punkter? Jeg bare spør. Kanskje ahm eller noen andre her inne på forumet som kjenner “samtidskunstens koder og logikk” kan fortelle oss enfoldige – som ikke er fortrolige med fransk poststrukturalisme og annen blytung kunstteori – om hvorfor den norske kritikerstandens forhold til Faldbakkens kunstnerskap lukter av ideologisk dressur?
Rabba Gast
أقسم (wallah)
Kunstnernes Hus har holdt stengt i sommer (siden 26.6 da U.F, M.H & G.H-utstillingen ble tatt ned.)
Og ikke tro at fordi dette ikke står på hjemmesidene deres, så er det ikke låst for sommeren (det må man over på restaurantens egen nettside for å få informasjon om…) Mao: Fint lite å applaudere for!
Og ikke er været det beste heller, så hvis huset hadde hatt info om kommende utstillinger på nettsidene sine, hadde man iallfall kunnet lese om dem… Snakk om å skape forventninger LOL
syns utstillingen var ekstremt elegant egentlig.d gjorde seg m mye faldbakken. virker som han har hatt en ledig hånd og tanke bak opphengingen.inni banken. nonchalant.og noen friske remixer.han trenger mye mer plass enn f.eks det Standard har kunnet gi.digg å få en skikkelig dose, og det viser at det ikke er en overdreven stilling han har fått.hurra.og samtidig urs fischer og herold på huset. for en sommer.
Faldbakken er den kuleste gutten i klassen. Verken nerdene eller jocksene tør å nøkle bilen hans.
Jeg er for øvrig ikke kristen, men definitivt pertentlig, og nokså selvhøytidelig og selvbekreftende. I motsettning til rølpete, selvforsakende og selvavkreftende, som formodentlig er karaktertrekkene til Hr Skylstad, og kanskje en treffende tolkning av Faldbakkens kunst i samme slengen.
prøve å ri på en død hest? Bedre en å bli ridd av den levende hesten. Tror forresten den bare sover…
Jeg er kunstner og forholder meg til denne diskusjonen, og det gjør du også Hr Skylstad. Alle handlinger er meningsløse? Er all kunst meningsløs? Kanskje det er nettopp dette folk ikke klarer å svelge med Faldbakkens kunst. Faldbakken skaper definitivt kunst, og sikkert også relevant kunst. Jeg misliker hans prosjekt ut fra den underliggende livs- og kunstholdningen, som jeg oppfatter som nihilistisk, tom og meningsløs. Jeg vil se kunst skapt av sårbare, ærlige mennesker som skaper sin egen mening i vår tid, og ikke av et analyserende intellekt som bare er opptatt av å problematisere mer eller mindre tidstypiske tendenser, og å skape seg et navn i media ved å spille det evinnelige tabukortet (selv om Faldbakken angivelig ikke er ute etter å provosere, men å “problematisere”(!)provokasjonen i mediesamfunnet). Tvi!
Jeg skulle likt å diskutere dette personlig med dere alle, så hadde kanskje diskusjonen både blitt mer nyansert. Slik diskusjonen fremstår nå er den bare latterlig. Dersom du amh mener at en skrivefeil er nok til å dømme meg i den ene eller andre retningen, deg om det. Skylstad: Hvordan klarer du å heve deg over denne debatten og rakke ned på oss som deltar, fordi vi deltar, og samtidig delta selv? Utrolig …
Kommentatorfeltet i denne tråden bekrefter at Faldbakken har klart å generere interesse fra folk som ikke har noen interesse for det han driver med. Han har også klart å få folk til å bli provosert av noe som de kontinuerlig benekter at de har blitt provosert av. Dere lever opp til GWB jrs “once fooled you can`t be fooled again.” Så, hvem er idioten? Matias eller dere? Jeg ser i hvertfall ikke at Matias har brukt noen energi i denne tråden. Sannsynligvis fordi han ikke vil svare. Han har sannsynligvis ikke lest det. Fordi noen “meningsløse” verk ga han muligheten til å nyte en meningsfull og innholdsrik ferie et eller annet sted dere hverken har tid til eller råd til å dra til. Så hvem er idioten? Hvem er menings*løs*. Kan ikke dere forstå at det å forsvare noe ikke betyr at man støtter noe? Kan dere forstå den meningsløse handling? Alle handlinger er meningsløse. Hva er dere? Kristne? Argumentasjonen deres er i hvert fall veldig kristelig, pertentelig, selvhøytidelig og selvbekreftende. Og kunstnere forholder seg ikke til de diskusjonene dere har. Fordi kunstnere har hevet seg over den diskursen. Kunstnere skaper ikke mening. Meninger kan menigheten ha for seg sjæl.
Skjær> Utropstegn-spørsmålstegn, lissom. Skal vi virkelig drøfte i hvilken grad du har feiltolket et flåsete “gjesp” på et internettforum? Nei, jeg er virkelig ikke sikker på hva du mener når du skriver det, særlig når du ikke engang klarer å stave ordet riktig. Når du sier at jeg kommer med en fallitterklæring – altså jeg antar at du mener at jeg gir opp eller noe i den duren – så må det være koblet til noe spesifikt.
—-
Opperud> Jeg VET at de som jobber innen institusjonene, teoretikerne, kuratorene, samlerne og først og fremst de som produserer kunst, ikke kunne gitt mer faen i hva en selvopptatt internettape mener kvalifiserer som kunst eller ikke. Konsensusforståelsen og kunsthistorien er rett og slett ikke på din side. Og ikke tro du er gutten som påpeker at keiseren ikke har klær, selv om det er logisk å tro at det er en tanke som har slått deg, så narsissistisk som du er.
:) Takk. Svært konstruktivt. Da slår jeg meg til ro med den beskrivelsen av kunsten hans, og erkjenner at slik er det. Det var forøvrig litt interessant å søke på (Google) “Dagbladet” og “Faldbakken” og finne en artikkel hvor Faldbakken Sr. snakker om kultur-elite. Bytt ut “kultur-elite” med “min sønn” …?
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/12/15/521320.html
det jeg synes er mest interessant er det samme som ulekleiv trekker fram i anmeldelsen sin, og som faldbakken også er inne på i sine bøker (slik jeg leser dem). følgende er et sitat fra ulekleiv:
“En kraftig underminering av kunstens konvensjonelle posisjon som kritisk instrument innen en massemedial kultur utgjør kjernen i Faldbakkens agenda, som må sies å fremstå som sjeldent konsekvent”.
det var da vel et kontruktivt tilskudd?
Erik: Point taken. Men, det var heller aldri noen spørsmål fra min side som gikk ut på at vi alle skulle være enige, dersom jeg forstår deg riktig, snarere tvert imot. Med andre ord, det bør ikke være noen grunn til å polarisere denne debatten, men det skjer likevel. Jeg er (var) interessert i vite hvorfor folk har såpass forskjellig oppfatning av Faldbakkens kunst, og også hva folk mente om kunstens hans, samlet eller enkeltvis, for således å muligens lære noe av hva andre mener. Jeg skjønner nå at det var fånyttes, og er skuffet over det. Hvorfor det ikke er mulig, forstår jeg dog ikke.
amh: så når du sier “ingen bryr seg”, så betyr det egentlig at du bryr deg, men at du ikke tror at noen andre gjør det…?
ga(m)lerik: ah… så forskjellen er at du & amh er så verdensvante og har sett alt, og det er derfor dere klarer å se hva som gjør denne utstillingen så interessant? Beklager, den er litt for tynn. Gå og pugg litt 9-11-konspirasjonsteorier istedet, du er flinkere til det, der klarer du ihvertfall å gjenta andres forsøk på argumentasjon, her har du ikke engang klart det.
knut: Det kan være at du ikke er tilstrekkelig drittlei det meste enda. Ikke alle nyter å si nei. Noen enighet her er, som amh sier, ikke et mål whatsoever.
@amh: Jeg regner med at du forstår hva jeg mener med falitt-erklæring!?
Her er poenget: Ingen her inne har sagt noe positivt om Faldbakkens kunst. Jeg sier at jeg er provosert fordi jeg ikke forstår den, det vil si, jeg forstår ikke alt oppstyret rundt ham og hans kunst (dvs mediedekningen, Venezia-biennalen, Nasjonal-galleriet osv). Jeg mener altså at jeg forstår hva Faldbakken prøver å si, men at det han sier ikke er nevneverdig interessant. For min del er kanskje unntaket “Pedal Pumping” som jeg mener har mange kvaliteter som ikke hans andre verk har.
Så når spørsmålet om hvorfor Faldbakken er interessant (som han jo helt åpenbart er for mange) blir stilt, synes jeg det er rart at enkelte innbitt unngår hele diskusjonen og lirer av seg personkarakteristikker og usakeligheter som vitner om, i det minste, mangel på respekt.
Det virker som om noen, langt ifra alle, desperat ønsker at denne debatten skal være 100% polarisert, noe den aldri har vært.
Det er ikke jeg som ikke bryr meg, men kunstverden som sådan. I kraft av at sommeren alltid er den kjedeligste tiden av året for meg, så bryr jeg meg i aller høyeste grad.
Forsøpling er vi alle skyldige i. Forskjellen er vel at jeg vet at kommentarene mine er bortkastede og tåpelige, mens dere virkelig tror at dere stiller interessante spørsmål og at dere kommer til bunnen av noe. Som er underholdende i seg selv.
amh: hvis du ikke bryr deg, kan du ikke da vise det ved å slutte å forsøple diskusjonen med disse litt latterlige “jeg bryr meg ikke”-kommentarene dine?
En fallitterklæring i hvilket henseende?
For å være helt ærlig skjønner jeg veldig lite av hvor du vil hen med dine kommentarer amh. Er “gjesp” det beste du kan komme med? Det kaller jeg fallitt-erklæring. Hva med å prøve å si noe konstruktivt? Jeg mener at Nina Marie Haugen Holmefjord (http://articulata.wordpress.com/2009/05/31/shocked-into-abstraction-dagsavisen-30-05-09/) klarer å komme med noe som får meg til tro at det kanskje er noe der likevel, når hun sier: “Som kunstner jobber Faldbakken seg inn i motkulturene og leter etter outsiderposisjoner, som igjen raskt absorberes av kunstsystemet. Motsetningsfylt som alltid, og stadig med negasjonen som sentralt grep”. Men, så, påfølgende setning: “Faldbakken arbeider seg inn mot det meningsuttømmende og det anti-intellektuelle, samtidig som han er både smart, selvbevisst og velskolert”. Ok, da er jeg raskt nede på bakken igjen, og skjønner at det jeg allerede har skjønt er riktig, og dermed uinteressant. Jeg har nå, ved flere anledninger, gitt uttrykk for hva jeg mener er ‘galt’ med Faldbakkens kunst, og venter stadig på at noen kan si noe om det motsatte, og som ikke bare er svada om referanser til andre, tidligere (i så måte, storartede) kunstretninger, og negasjon og motkultur. Negasjon av hva? Motkultur mot hva?
Igjen – reality check: Ingen bryr seg om hva du vil kalle for kunst. Ad infinitum/ Ad Hitlerum/ Ad Reinhardt.
@knut einar skjær:
bq. Jeg ser ikke så mye mer i dette enn kunst inspirert (og allerede gjort) av andre kunstnere. Jeg er stor tilhenger av eksperimentel kunst, men det betyr at noe er innovativt.
150% enig. Jeg vil også legge til at det at man i et verk legger inn en referanse til et annet verk, samme hvor bra eller interessant det man refererer til måtte være, ikke automatisk gjør et hvilket som helst verk bra/interessant, eller for den saks skyld til noe jeg syns fortjener betegnelsen “kunst”.
@gamleerik/erik kamfjord:
bq. Det beste med hele utstillingen for min del, er derfor at en fyr jeg har intet til overs for (el_torsteino) blottlegges i sin motvilje mot undring som tilstand. Panikk i møte med uvisshet. Krampeaktig avhengig av fotfeste til enhver tid. Det er nettopp denne manglende evnen å revurdere, eller i det minste akseptere at man ikke vet, som irreterte meg forrige gang dvergen dreit med hjernen for åpen scene.
Om ikke annet så viser du ihvertfall hvor latterlig lite du vet om meg, og (ironisk nok) at beskrivelsen din av meg kan se ut til å passe veldig bra på deg selv.
gjesp
Jeg er veldig enig i, etter å ha lest ditt innlegg, at undring ser ut til å være et tema i det Faldbakken gjør. Men, hva er det som gjør det til god kunst? Hva er nytt med dette? For å si det på en annen måte: hva er det (i det konseptuelle) som skiller dette fra dadaismen? Dadaismens ironi er jo nettopp at også denne prøvde å være meningsløs og anti-noe (anti-krig, anti-establishment, anti-art etc), men ble ganske raskt fanget opp av den samme ‘industrien’ som den prøvde å distansere seg fra. Det samme kan man jo da si om Faldbakken, med det unntak at han kun repeterer noe som allerede er gjort, bare mindre overbevisende, og til og med kanskje enda mindre ‘meningsløst’ etter min mening. Mindre meningsløs i verk som ‘the cultural department’ som er en klar politisk kommentar til krigen i Midt-Østen, og som dessuten har en klar og tydelig estetikk (altså ikke mye anti-art der), kall det gjerne Pollock-inspirert, med det unntak at teknikken er veldig annerledes. Det som ser ut som ren tilfeldighet, vandalisme, voldsomhet og aggresjon, er i stedet nøye planlagt, kontrollert, og utført med behersket ro og mak. Jeg ser ikke så mye mer i dette enn kunst inspirert (og allerede gjort) av andre kunstnere. Jeg er stor tilhenger av eksperimentel kunst, men det betyr at noe er innovativt.
@kosmonaut:
Den jevne, oppegående og utdannede nordmann i dag har et bredt spekter av kulturelle koder og referanser…
ROTFLMAO
Alle trenger selvsagt ikke automatisk å forstå kunstverk, men verket bør være åpent for lesning uten at man har en akademisk bakgrunn, Ihvertfall hvis det er snakk om en kunstner som betegnes som en av Norges viktigste.
Hvorfor? Harmonerer jo ikke optimalt med…
jeg er i utgangspunktet enig i hans nihilisme i forhold til opprøret mot populærkulturens absobering av subkulturen
…så langt jeg kan skjønne foreløpig. Veldig klar for mer info – ikke et forsøk på obsternasighet ála reaksjonen på det øverste utsagnet.
___
Faldbakken tar jo det esoteriske aspektet ved “korrekt tolkning” langt forbi en forutsetning om akademisk bakgrunn, og det oppleves som noe av intensjonen for min del (jfr. nihilisme-sitatet ovenfor). Ift. enkelte verk hviler inspirasjonen på informasjon som det vanskelig kan forventes at folk skal besitte – akademikere eller ei. Dette skaper et mer interessant sampill mellom intensjon og tolkning fordi mange/alle vil være nødt til å dvele i en forhåpentligvis selvbevisst uvitenhet om hva som er det evt. “poenget”, og det på uviss tid.
Det beste med hele utstillingen for min del, er derfor at en fyr jeg har intet til overs for (el_torsteino) blottlegges i sin motvilje mot undring som tilstand. Panikk i møte med uvisshet. Krampeaktig avhengig av fotfeste til enhver tid. Det er nettopp denne manglende evnen å revurdere, eller i det minste akseptere at man ikke vet, som irreterte meg forrige gang dvergen dreit med hjernen for åpen scene.
Nå har jeg ihvertfall fått lest Tommy Olssons anmeldelse av Faldbakken, da Morgenbladet plutselig har åpnet sine armer, og latt meg komme til dem (les: de krever ikke innlogging lenger, ihvertfall ikke i dag). Jeg skjønte vel ikke så mye mer, for å si det sånn. Og det jeg fortsatt ikke forstår, og som jeg vil at andre skal hjelpe meg med å forstå, er hva Faldbakken vil. Noen nevnte lenger opp i tråden at man like godt kan stille ut et blankt ark, og kalle det kunst. Så enkelt er det selvfølgelig ikke, eller: ja, det kan man godt, men blir det god kunst av det? Tommy Olsson hevder at Faldbakken har brent en bil for å abstrahere den. Det er jo ikke tilfelle. Bilen er faktisk mye mindre abstrahert nå enn før den ble brent. Nå representerer den sin egen estetikk, vakre detaljer, interssante ting dukker frem, som ståltrådene som vitner om dekkenes tidligere liv, men som nå bare er luft og ståltråd. Igjen, det som irritererer meg, bokstavelig talt, er at jeg føler at Faldbakken kommuniserer en hel masse, men han har ikke egentlig kontroll over det selv, han bare lar alle tro at han vet det, og det er en hel haug av folk som forteller oss at han vet hva han gjør. Skylstad sier:
“Faldbakkens prosjekt er relevant fordi det eksisterer, og det eksisterer i større og større grad. Og det er en grunn til det. Hvis de som hevder de er æmeningmann” hadde sluttet å lukke kunsten i en krukke, så hadde de muligens fått mulighet til å forstå og glede seg over kunstens egenskaper. Slik dere står nå er dere kun meningsbærere, og dere skiller dere ikke fra noen andre, mens Matias pisser dere i kjeften, fordi dere har kjeften åpen. Som en annen idiot. Hvis dere angriper Matias angriper dere meg, eller deler av meg, og alle andre kunstnere. Så ta angrepet som det det er. En knyttneve i ansiktet fra meg til deg, eller et kyss på kinnet. Jævla kødd.” og jeg mener i og for seg at Skylstad vet hva han snakker om, stort sett. Men, heller ikke han kan forklare hva det er som gjør Faldbakken interessant, og sier for eksempel i et annet innlegg om Faldbakkens kunst: “På nevnte Falbakken-utstilling hørte jeg Eivind Furnesvik, som vanlig, hoste og harke inne på kontoret. Jeg spurte galleristen, da han plutselig dukket frem fra avlukket sitt, om han kunne forklare meg utstillingen.” … hvorpå jeg oppfatter det slik at det kunne galleristen ikke. Så det ser altså ut til at Skylstad, korriger meg gjerne dersom jeg tar feil, har slått seg til ro med at dette er kunst som ikke kan forstås, men er noe som lever sitt eget liv så og si, og er større enn oss alle“med få unntak, selvfølgelig. Eller er det egentlig det, unntak altså? Jeg synes forøvrig at det er fantastisk at kunst kan skape så mye debatt og røre som det Faldbakken her gjør, enten jeg er enig i premissene for hvordan det skjer, eller ei. Fortsatt god ferie alle sammen!
Jeg har dessverre ikke fått tid til å lese hele den artikkelen du linket til, amh, men det lille jeg leste virket veldig interessant, og for meg, også så ut til å bekrefte legitimiteten i spørsmålet “er dette kunst?” eller sagt på en annen måte “hvorfor er dette kunst?” Jeg mener at spørsmålet er veldig interssant, samtidig som det blir for filosofisk, eventuelt tungt, å starte hele denne diskusjonen her (på et generelt grunnlag). Derimot bør det være temmelig enkelt å begrunne, eventuelt forklare, hvorfor det Faldbakken driver med er kunst. Dernest kan man, etter min mening, diskutere om dette er god kunst, vellykket kunst, vanskelig tilgjengelig kunst, elitistisk kunst, eller hva det måtte være. Jeg mener at ihvertfall jeg personlig ville kunne lære mye av en slik diskusjon, noe jeg i og for seg allerede gjør i denne diskusjonen, tross alt :)
Touché!
Jeg oppfatter det kanskje ikke som det samme spørsmålet du mente kunst stilte. Det er en forskjell på spørsmålet “hva er et kunstverk?” (et spørsmål om potensialitet og grenseforlytning; det avantgarde) – kontra – “er dette kunst?” (som virker som et spørsmål stilt i en usikkerhet eller frykt for å ha begått et overtramp)
æWhat is an artwork?” became part of every artwork belonging to the Modernist era, and each such artwork advanced itself as a kind of answer” sitat Arthur Danto. My point exactly.
http://press.princeton.edu/chapters/s5911.html
Ja, fuck Lars Vilks. Jeg gleder meg til epoken etter endepunktet…
Takk for linken, har ikke lest artikkelen før.
En ting er å ikke være spesielt begeistret for kunstnerskapet til Falbakken. Det er virkelig ikke jeg heller. En helt annen er å betvile eller bestride at det er kunst det er snakk om.
Når det gjelder kunstens død så er det egentlig ingenting å være urolig over. Alt har et endepunkt, og kunstens endepunkt kan rett og slett å være at alt er tillatt. Jeg kan leve med det.
Forresten, fuck Lars Vilks.
Jeg er enig med Lars Vilks som sier at kunstnerens viktigste kompetanse i dag ikke er å skape verket, men å skape oppmerksomhet og mediadekning rundt verket; faktisk at dette i seg selv ER verket. Men i motsettning til Vilks, nekter jeg som billedkunstner å akseptere dette premisset for kunstproduksjon. Ja, jeg forstår den kunsthistoriske rammeverket for Faldbakkens kunst, ja jeg er i utgangspunktet enig i hans nihilisme i forhold til opprøret mot populærkulturens absobering av subkulturen, kall meg konservativ eller mongoloid eller FRPer eller hva faen du vil: Jeg syns Faldbakken er gørr.
Alle trenger selvsagt ikke automatisk å forstå kunstverk, men verket bør være åpent for lesning uten at man har en akademisk bakgrunn, Ihvertfall hvis det er snakk om en kunstner som betegnes som en av Norges viktigste. Viktig for hvem? Faldbakken benytter negasjon/omkontekstualisering bla bla ergo et antispråk, fremmedgjøring av betrakteren osv. Sorry altså, men dette er tekstbokkunst i min verden, dette lærer man på skolen. Brenne et bilvrak og dra det inn i en kunstinstitusjon? Sånne greier dreiv jo folk med når jeg gikk på forskolen på nittitallet.
Kunstens selvdestruksjon/død? hvem vil være med på den turen, med mindre man i hemmelighet hater kunst, noe jeg leser som mye av budskapet i Faldbakkens produksjon.
Please, after you.
Nei, det handler om å tenke selv. Du burde prøve det litt du også.
Hvem har lovpristet noe som helst i denne sammenhengen? Det handler om en manglende grunnforståelse for kunst i ditt tilfelle. I hvert fall har det lite med mitt poeng å gjøre om utstillingen til Faldbakken er bra eller dårlig. Å stille seg uforstående til at det som vises på museet er kunst og ikke søppel er ikke særlig kritisk, i hvert fall ikke på noen interessant måte. Det er heller ikke orginalt.
Så, ja – du ville blitt ansett som umyndig, siden ditt modningsnivå er så skrekkelig lavt, om dette tilsvarte et regjeringsvalg.
Neineinei knut einar, man skal ikke stille kritiske spørsmål og ihvertfall ikke tenke selv. Man skal bare pugge lovprisingsreglene utenat så man kan gjenta dette ovenfor “de rette”, samt hylle alle etablerte “sannheter” og dermed “stige i gradene” innad i miljøet.
Riktignok er dette stort sett det stikk motsatte av det jeg alltid har forstått med kunst, men jeg er jo bare en bygdetulling, så hva vet vel jeg.
Jeg lurer litt på om disse som blir så hissige av at man kritiserer den store helten deres har samme oppfatning om politikk også? Innenfor kunst så skal man jo tydeligvis ikke få uttale seg hvis man ikke har studert kunsthistorie eller har “de rette” meningene, så skal man da heller ikke ha stemmerett ved valg hvis man ikke har studert statsvitenskap, eller har meninger som er kritiske til det etablerte systemet?
Takk for tilbakemeldingen. Det er et interessant svar, absolutt, men jeg vet ikke om jeg egentlig blir noe klokere av det, noe jeg jo egentlig hadde håpet at jeg skulle bli :) Jeg forstår hva du mener, tror jeg dog, at Faldbakken har klart det han ville oppnå, ved å la meg lure på alle disse tingene, og det er i og for seg greit nok. Men går det an å stille spørsmål, eventuelt, om dette i seg selv gjør dette til vellykket kunst? Jeg forstår at det ikke er særlig givende for folk som fullt ut er inne i denne formen for kunst, hva det nå enn kalles (retro-avantgardist er jo for eksempel en interessant merkelapp, men som kanskje også hinter om at det ikke direkte er noe nytt Faldbakken her kommer med …), å måtte forklare folk med mindre innsikt hva dette dreier seg om.
Et annet verk jeg stusset over, var flisene med noe som var bortvasket. Dersom det var meningen å la meg oppfatte dette som et forsøk på å fjerne f.eks. tagging, hvorfor gjøre det på en så lite overbevisende måte? Jeg mener, en nedtagget vegg ville vel ikke kun være nedtagget i et lite avgrenset område? Eller er det dette som er hele poenget hans “ å la folk som kun er middels begavede lure på om det han gjør er dårlig, eller bevisst dårlig for å gjøre narr av oss (nesten) alle.
Du svarer strengt tatt på dine egne spørsmål ved å stille så mange spørsmål.
Er det altså ikke mulig å diskutere kunst, i dette tilfellet kunst av Matias Faldbakken, dersom man har kritiske bemerkninger å komme med? Det er vel ingen som har sagt at disse kritiske bemerkningene skal få stå uimotsagt? Snarere tvert i mot, slik at man kanskje kan lære noe også?
Dessuten, er det ikke mulig å si, kanskje også med litt klarere formuleringer enn i artikkelen over, hvorfor folk mener at dette er så bra? Er det så bra fordi det er udefinerbart? Er det bra fordi det gir tydelige, utvetydige, umulig å misforstå, signaler? Hvilke signaler er det i såfall de gir? Er det de formale kvalitetene som er gode? Er det konseptet (gaffa-teip på lerret, materialer som er ment som noe annet enn det de er brukt som, her brukt på en ny og spennende måte …)? Er det virkelig nok å sette opp en boks, gi den et navn (mainframe, supercomputer, whatever) som da representerer seg selv, og ikke noe annet, men likevel gir seg ut for å være noe annet, et symbol, ergo, Magrittes pipe osv.
Jeg var og så på denne utstillingen for et par dager siden, og som det nå antakeligvis er klart: jeg ble litt skuffet når jeg så den. Jeg ble vel også temmelig provosert, fordi jeg ikke kunne skjønne hvorfor Faldbakken har fått så mye oppmerksomhet, gitt hva jeg så på utstillingen. Nå lurer jeg selvfølgelig på hva det er jeg ikke skjønner, og hvorfor det er så bra i noens øyne. Jeg har ikke forferdelig mye kunsthistorie bakgrunn, men mer enn nok til å se referansene i både Duchamp, Warhol, Pollock, samt de (over)tydelige referansene til ‘samfunnet’ via det jeg forstod som ‘information overflow’ (Jenny Holzer), overflodsamfunnet, midt-østen politikk osv. For meg så ble det rett og slett litt for skoleflinkt, og kanskje det man kan kalle ‘elitistisk’, ihvertfall kan man kalle det akademisk kunst, med mange ideer som ikke hadde noen virkelig dybde, eller eventuelt ikke kom godt nok til uttrykk gjennom det som ble vist.
Det som da gjør dette veldig interessant, er da hvorfor han faktisk har fått så stor oppmerksomhet, og at noen (mange) mener at han fortjener all den gode omtalen han får, og vel så det. At folk her inne går direkte til personangrep mot folk som stiller seg undrende til noe som er nytt og ‘vanskelig tilgjengelig’ er bare skuffende. Jeg håper virkelig at det er mulig å diskutere dette på et mer saklig grunnlag. Som mitt lille bidrag vil jeg derfor spørre: Hva symboliserer et utbrent bilvrak? Er det viktig (og bevisst) at denne er plassert inne i et gammelt bank-bygg, et symbol på kapitalismen? Med andre ord, ble verket til etter at han visste hvor det skulle plasseres? Hvorfor står bilen på høykant? Er det ubetydelig? Hva er da i såfall betydelig? Er stroppene og tralla (veldig tydelig til stede) viktige for verket? Hvorfor er det polstring mellom stroppene og bilvraket? Er det for å beskytte bilen eller det for å beskytte stroppene?
Dette er faktisk spørsmål jeg ville ha spurt kunstneren om dersom jeg hadde fått sjansen, men siden det ikke er aktuelt, hadde det vært interessant å høre hva andre har å si om dette, eller om disse spørsmålene er uten intersse for noen (i så fall, hvorfor det?) …
Nei, det ingen av de som operer med dette prinsippet, som nå har vært gjeldende i ganske mange år, som bryr seg om at en eller annen bygdetulling i Norge motstrider seg det.
Særlig når nevnte tulling ikke en gang har gjort seg kjent med selv de groveste trekkene i kunst fra begynnelsen av 1900-tallet.
Igjen, lån deg noen kunsthistoriebøker, gutt. Kanskje du lærer deg noe, til og med om kunstens selvdestruksjon/død.
Hvorfor hermetegn rundt kunstneren?
Naturligvis fordi jeg uenig i prinsippet om at “alt er kunst hvis personen som lagde det kaller det kunst”, det burde vel være ganske klart. Ikke at jeg vil ha noe Frp-ish tull som at bare det som selger bra nok til å klare seg på egenhånd har rett til å leve, men å dra det så langt som det du snakker om, tror jeg i lengden vil være nærmest selvdestruktivt. Men det kommer vel nå etterhvert en motreaksjon.
…og at ingen bryr seg… nei, jeg ser jo det…
Vi kan jo feks. stoppe ut Torstein her og fylle han med sortmaling… Og sette han på alle fire, som et annet udyr, og la malinga renne ut av munnvikene og øya på n. Vi fjerner seff øya og, men kjeften hans kan vi ikke stoppe (ut), så vi lar det renne. Altså. Kroppen blir ikke brukt til noe, kun avtrykket i gulvet, vi skjærer ut bettongen! Og laver et maleri ut av det. Kroppen kaster vi på sjøen. La oss si at torstein her er en pensel! En pensel som utelater! Ja. Det sier vi.
Hvorfor hermetegn rundt kunstneren?
Det er ingen som bryr seg om du synes det er for enkelt, hvilken klisjé det minner deg om og heller ikke hva FRP mener. Da tiden for å tro på objektive definisjoner og Store Sannheter for lengst er forbi, er definisjonen av hva som er kunst gjennom institusjonen – og først og fremst, gjennom kunstneren – den eneste definisjonen som faktisk funker. Så ja, alt kan være kunst. So what?
(Ikke tolk spørsmålstegnet som at jeg faktisk bryr meg om hva du har å si.)
Du bruker logikk i argumentasjonen din. Din egen logikk. Datarattara… Og du tvinger oss til å se på mens hjernen din driter!
Absolutt, mye av det der er jeg helt enig i, spesielt at ikke alle trenger å “forstå” alt (til en viss grad vil jo også dette gå på personlig smak og behag). Men – at bare det at “kunstneren” kaller noe kunst, gjør det til kunst, det syns jeg blir for enkelt, (og, for den saks skyld – VIRKELIG å legge opp en lissepasning til Frp på deres såkalte kulturpolitikk). Jeg syns det blir litt for nærme den gamle vitsen med “moderne kunst” der kunstneren bare kaster bøtter med maling utover et lerret, og finner på et navn og en “mening” bak det etterpå.
Samtidskunsten etter Duchamp har i stor grad hatt som kvalitetskriterie å kunne stille spørsmålet: er dette kunst?
Tull. Kunsten etter Duchamp har totalt forskjellige kvalitetskriterier avhengig av hvilket verk eller kunstnerskap det er snakk om. Kanskje den eneste fellesnevneren for denne kunsten er en iboende selvfølgelighet som tilsier at det er kunst, end of discussion – no questions asked.
Kanskje ikke alt trenger å “engasjere” på tvers av whatever? Kanskje ikke alle automatisk trenger å forstå ethvert kunstverk? Kanskje dette er et fjernt og totalt feilaktig ækvalitetskriterie”? Noen typer kunst er ikke ment for alle – det samme kan sies om all annen kulturproduksjon. Kunsbegrepet er uansett ikke allemannseie i den grad at begrepets definisjon er åpen til tolkning av gud og hvermann – uavhengig om mye av norsk kunst er støttet av staten og stilles ut i statlige museer. Derfor er denne fremtoningene til dere på “andre siden”, som minner om FRP-populisme og deres frykt for “kultureliten” (ironisk nok en av gruppene i Norge med lavest inntekt), helt uten ben å stå på. Slutt å tro at dere har noen definisjonsmakt. Kunstfeltet definerer seg selv.
Det som er fint her er at bare fordi Faldbakkens kunst sin appell er for snever for folk som uansett ikke har noe interesse for denne typen kunst, så finnes det helt andre kunstnerskap som disse personene eventuelt kan like.
For det andre “ hvis jeg henger opp et tomt papirark, og kaller det æabstracted art”, er dette da kunst?
Hvis du som kunstner sier at det er kunst, så ja. Bingo.
Ja, jeg syns det er litt komisk, men “side” ble kanskje litt feil, Hvordan enkelte konsekvent tyr til drittslenging og personangrep, og de som gjør dette forsvarer typisk Faldbakken i større grad enn de som ikke tyr til denne typen språk.
Men mener du virkelig det der? At bare det at noe eksisterer gjør det relevant? og er det du mener at det gjør det til “kunst”? Med det argumentet vil jo selv Frp’s partiprogram kunne kalles kunst, og det syns jeg ærlig talt ville være å forsøple kunstbegrepet…
Sier man derimot at et verk er kunst fordi det skaper debatt, enten dette er om selve begrepet “kunst”, samfunn, eller (nesten?) hva som helst, da begynner vi å nærme oss noe jeg kan være enig i, og ut fra DET argumentet er selvsagt disse verkene til Faldbakken kunst.
Men – da er det et par ting – for det første: Har det noe å si hva den som står bak et verk mente å si med det? Hvis debatten det skaper handler om noe helt annet enn det som var meningen? At f.ex. noe er så dårlig at det som var ment å handle om samfunnet, istedet kun skaper en debatt om dette fortjener å kalles kunst?
For det andre – hvis jeg henger opp et tomt papirark, og kaller det “abstracted art”, er dette da kunst? Personlig syns jeg dette blir litt vel “billig”.
Morsomt?
Og hvilken side er du på?
Hvorfor snakker du om side?
Faldbakkens prosjekt er relevant fordi det eksisterer, og det eksisterer i større og større grad. Og det er en grunn til det. Hvis de som hevder de er “meningmann” hadde sluttet å lukke kunsten i en krukke, så hadde de muligens fått mulighet til å forstå og glede seg over kunstens egenskaper. Slik dere står nå er dere kun meningsbærere, og dere skiller dere ikke fra noen andre, mens Matias pisser dere i kjeften, fordi dere har kjeften åpen. Som en annen idiot. Hvis dere angriper Matias angriper dere meg, eller deler av meg, og alle andre kunstnere. Så ta angrepet som det det er. En knyttneve i ansiktet fra meg til deg, eller et kyss på kinnet. Jævla kødd.
Morsomt å se hvordan en side faktisk klarer å skrive og å argumentere, mens den andre siden konsekvent må ty til drittslenging og personangrep.
Det er en del åpenbare forskjeller på kunst som fag til forskjell fra andre fag, også andre estetiske fag som f.eks møbeldesign . For å nyte godt av en møbeldesigners kompetanse trenger man ikke å forstå den historiske bakgrunnen, terminologien, referansene, stilen osv som ligger bak produktet, man benytter seg bare av sluttresultatet med større eller mindre estetisk innlevelse. Det samtidige kunstproduktet er derimot i økende grad avhengig av en akademisk forståelse av slike faktorer for å kunne benyttes/forstås av tilskuere. Samtidskunsten etter Duchamp har i stor grad hatt som kvalitetskriterie å kunne stille spørsmålet: er dette kunst? I så måte er jo Mathias Faldbakken et geni.
Det sentrale spørsmålet for meg blir jo om kunsten bør være tilgjengelig for tilskuere utenfor det akademiske miljøet. Den jevne, oppegående og utdannede nordmann i dag har et bredt spekter av kulturelle koder og referanser, og allikevel sliter mange i møte med kunstscenen med nettopp spørsmålet: hva er det som gjør dette til kunst? Jeg mener spørsmålet er berettiget. Et godt kunstverk fungerer på mange nivåer, og bør kunne engasjere folk på tvers av bakgrunnskunnskaper.
I det akademiske kunstfeltet er det mulig å leve av å kritisere og ironisere over sitt eget livsgrunnlag, og her er Faldbakken en mester. Jeg mener han formidler lite som har betydning for folk utenfor miljøet, derfor er han i mine øyne en middelmådighet.
Det burde, som jeg har sagt før, i andre debatter, være mulig å diskutere sak uten å henfalle til personkarakteristikker.
Ellers, for den som måtte ha lyst til å lese seg opp på (resepsjonen av) Matias Faldbakkens kunst, finnes det en del å ta av i kunstkritikk.nos arkiv >>
amh: Det var da fælt til elitisme? Negative karakteristikker av folk som stiller spørsmål er som oftest et tegn på lav selvtillit, vettu.
Men jodda, Faldbakken er jo innen tradisjonen. Men jeg lurer fremdeles på hva han tilfører den, utenom en personlig coolness. Har sett ham snakke et par ganger, og det som har slått meg er at taktikken hans er å returnere spørsmål, istedetfor å “greie ut”/utdype temaer, etc. SÅnn sett går det jo fint inn i det litterære prosjektet med skandinavisk misantropi, kunsten som tomme post-ironiske spiel, nothing as the new cool. Men det gir meg mer assosiasjoner til ennui istedetfor misantropi, for å si det sånn. Smak og behag.
Det var ikke et forsvar av Faldbakken. Han er i denne rekken med kunstnere på samme måte som at Attack Attack! (se til ca 2:40) stammer fra Slayer og Venom. Det er snakk om kvalitative forskjeller og muligens nokså uheldige sjangerutviklinger.
Det var heller et forsøk på å gi The Mental Midget noen ledetråder til hvordan han selv kan skaffe seg et mer relevant kunstsyn, i stedet for å måtte be andre forklare ting han ikke forstår. Men tydeligvis er han av den oppfatningen at det ikke er mulig å researche seg fram til ting. Alt skal heller bare falle inn i hodet hans fra intet.
PS: 15 år er vel ikke så gammelt! Faldbakken er jo mer enn dobbelt så gammel som det!
“Elitisme? Er det ubehagelig for deg at det finnes personer med en innsikt som overgår din egen?”
PS. Som gammel konseptualist (15 år) så veit jeg ikke helt om jeg aksepterer det forsvaret av Faldbakken. Det er jo selvfølgelig smak og behag, men for meg mangler han en del av den dybden i konstruksjon som “Broodthaers, Rauschenberg, Kosuth, Klein, LeWitt, Acconci, Haacke “ hadde. Det som kjennetegner Faldbakken er jo nettop det distanserte copy/paste utrykket, no?
jeg tror det var Atle Barclay som ga meg definisjonen på kunst: Ethvert verk som befinner seg i kunst-diskursen. Faldbakken nyter etter mitt skjønn veldig godt av den definisjonen, han resirkulerer egentlig tidlig 90 talls autonome ideer i en teorivennlig pakke og med en “ironisk” schwung. Bra for ham, laughing all the way to the bank.
Andre anmeldelser av Matias Faldbakkens utstilling:
Nina Marie Haugen Holmefjord i Dagsavisen:
«Flyttelasspreg og tilfeldighetsprinsipp er Matias Faldbakkens egne ord for organiseringen av Museet for samtidskunsts store satsing».
Fenomenet Faldbakken, Nina Marie Haugen Holmefjord, Dagsavisen, 30.05.2009 “ i nettversjon på anmelderens blogg
Tommy Olsson i Morgenbladet (krever login):
«Matias Faldbakken leverer rapporter fra gråsonen i sin greatest hits-samling.»
Nyanser i grått, Tommy Olsson, Morgenbladet, 05.06.2009
Kari J. Brandtzæg i Dagbladet:
«Matias Faldbakkens kunst kan kalles retro-avantgarde. Forbindelsene tilbake til den historiske og neo-avantgardens selvkritiske kunst er tydelige.»
Selvkritisk kunst, Kari J. Brandtzæg , Dagbladet, 21.06.2009
Kjetil Røed i Billedkunst 4/09:
«Matias Faldbakkens negasjonsestetikk har blitt mye omtalt “ gjerne innenfor rammen av opprørets impotens. Men når vi nå ser store deler av hans produksjon linet opp under ett er det andre aspekter som byr seg frem som mer tydelige, og minst like interessante, inngangspunkter til hans kunstnerskap.»
Destruksjonens poetikk, Kjetil Røed, Billedkunst 4/09, 23.06.2009
Nei, det er det jeg kaller det når jeg får inntrykk av at enkelte bare gjentar det de har lest i læreboka, men aldri virkelig forstått, og derfor ikke klarer å forklare det med egne ord istedet.
“Jeg vil helt sikkert mislike noe, og like andre ting. Sånn pleier det å være, nesten totalt uavhengig av kunstner og stil. Slike reaksjoner kommer ofte av å ha egne meninger, og ikke bare andres drøvtygde tanker.”
er det det dere kaller kunnskap på westerdals; ‘drøvtygde tanker’?
Takk det samme
Ja, du har tydeligvis godt grep om hva samtidskunst er:
Hadde noen andre, som ikke hadde et navn fra før, laget noe tilsvarende (f.ex. escapist eller VHS-stablene), så hadde det ALDRI blitt kalt ækunst”, bare søppel.
Det her ble fort trøttsomt, gitt. Kos deg på utstilling.
Ja, assumption is the mother of all fuckups. Så også i ditt tilfelle, du antar veldig mye om meg som ikke er i nærheten av å være korrekt, for ikke å snakke om gamlerik.
Men, du har også rett i et par ting:
1: At man nødvendigvis også må nevne en del navn, hvis man skal gå gjennom nyere kunsthistorie. Men, å komme med en remse av navn på den måten du gjorde over, er ikke noe som viser forståelse eller evne til å tenke selv, det viser evne til å pugge og å lære utenat.
2: Uttalelsene dine viser at du er sinnsykt pretensiøs, ja, helt sant. Jeg kan legge til et par andre ting, men vi kan godt stoppe på pretensiøs og elitistisk. De færreste vil vel se på dette som gode egenskaper, så det sier jo desto mer om deg.
…og vet du hva? Jeg tror absolutt ikke at jeg kommer til å “hate hele utstillingen”, eller noe i den dur. Jeg vil helt sikkert mislike noe, og like andre ting. Sånn pleier det å være, nesten totalt uavhengig av kunstner og stil. Slike reaksjoner kommer ofte av å ha egne meninger, og ikke bare andres drøvtygde tanker. Men, det er jo litt morsomt å høre deg snakke om at jeg er forutinntatt.
Det er pussig og ganske betegnende at du antar at jeg har noen sterke meninger om utstillingen til Faldbakken. Hvor har du det fra? Men, som noen har sagt det så vakkert før meg; assumption is the mother of all fuck ups.
Nå er det slik at det ikke er mulig å gå igjennom nyere kunsthistorie uten å ramse opp navn. En forståelse av Faldbakkens kunstnerskap er til en viss grad avhengig av å vite noe om denne kunsthistorien. Eventuelt kan du begynne med wikipediaoppslaget om konseptkunst, selv om Faldbakken – etter min mening – har beveget seg ganske langt vekk fra konseptkunst som sådan (om det i det hele tatt noen gang var en “ekte” avart av konseptkunst, neo or otherwise.)
Egentlig er det du siterer av meg bare bevis på at jeg er sinnsykt pretensiøs og bruker alt for mange ord på å si jævla tulling. Videre er det uproblematisk å være “elitistisk” i denne sammenhengen, siden det eneste det egentlig betyr er at jeg hever meg over personer som deg. Personer som bestemmer seg for å hate noe før de faktisk har sett det, eller før de har en forståelse av hva de ser som begrep eller kategori, for ikke å snakke om hva de faktisk ser. Uansett, bare slapp av, ikke dra på utstillingen. Du kommer bare til å hate den uansett, så forutinntatt som du er.
@amh: el_torsteinos mentalt likestilte finner du hos Ny Tid. Verna bedrift til en viss grad tydeligvis.
@el_torsteino: Get back to your shine box evt. dra på utstilling og bli der til du er sikker på at du “skjønner” alt.
Jeg får dårlig samvittighet av min begeistring for en del av kunsten til Faldbakken. Det føler jeg meg trygg på at han driter i and all is as it should be. Topp stemning i et land hvor dårlig samvittighet er så til de grader en mangelvare.
Ubehagelig? Nei, absolutt ikke, hadde ingen visst mer enn andre, eller ingen var villige til å lære fra seg, så ville vi ha kommet veldig mye kortere som sivilisasjon. Det er derfor jeg spør om du ikke kan øse litt av din tydeligvis uendelig store visdom, og forklare meg hvorfor jeg tar så voldsomt feil, i stedet for å ty til personangrep og dårlig hersketeknikk.
Så kom igjen da – fortell meg hvorfor dette er så fantastisk bra (med dine egne ord, å bare ty til sitater og å ramse opp navn som du gjør over, uten å komme med noen faktiske argumenter, er et ganske vanlig tegn på at man ikke har så veldig mye reelt å komme med), som jeg har bedt dere om gang etter gang, alle dere som er så fantastisk flinke og forstår dette så mye bedre enn meg, så skal jeg ha det i bakhodet når jeg drar på denne utstillingen.
…og hvis du ikke ser at kommentarer som disse
bq. Jeg foreslår at du kommer deg tilbake til kommentarfeltet på dagbladet.no, hvor du finner flere av dine mentale likestilte.
Kan du vennligst fjerne deg fra det kollektive arvematerialet og/eller lese deg opp på kunsthistorie
Kan de som ikke forstår samtidskunstens koder og logikk vennligst rekke opp hånden? Kan de som ikke har ønske eller evne til å forstå det vennligst forlate lokalet?
… kunne vært tatt ut av en lærebok som eksempler på elitisme, så er det fler enn meg som kan trenge å lese litt mer.
Elitisme? Er det ubehagelig for deg at det finnes personer med en innsikt som overgår din egen? Liker du ikke at kunst faktisk er et fag som krever litt innsats og tid for å få en forståelse for hvordan ting fungerer?
Det handler ikke om “bra” eller “namedropping.” Det handler om at det finnes et historisk forløp som tar for seg alle ankepunktene du har til en utstilling du, underholdende nok, ikke har sett. Det handler rett og slett om å lese seg opp litt og ikke være så jævla historieløs og ignorant som det du virker å være.
Jeg foreslår at du kommer deg tilbake til kommentarfeltet på dagbladet.no, hvor du finner flere av dine mentale likestilte.
Som redaktør vil jeg minne debattantene her på at dere nå ikke bare befinner dere på Underskog.no, men også på Kunstkritikk.no. For dem som ikke leser innleggene via Underskog blir det litt forvirrende når dere henvender dere til hverandre med underskog-nick.
Namedropping og personangrep. Wow. Du er nødt til å være gud.
Kan ikke du vise at du har litt peil da mr stor-i-kjeften-wannabee-elitist-som-ikke-liker-at-andre-har-annen-smak, og forklare hvorfor du mener at dette er bra, med dine egne ord? Hvis dette er for vanskelig for deg, så foreslår jeg at du lar andre diskutere.
Kan du vennligst fjerne deg fra det kollektive arvematerialet og/eller lese deg opp på kunsthistorie fra Duchamp til nå, hvor du passer på å gå innom Broodthaers, Rauschenberg, Kosuth, Klein, LeWitt, Acconci, Haacke – muligens Warhol m fl – på veien.
Ok, det forrige der var et svar til prikkprikkprikk, vi skrev visst litt samtidig, gamlerik.
Men nå begynner jeg virkelig å lure på hva du snakker om… jeg er islamofob? gjennomdressert nazipuddel? Forakt for demokratiet? Hva er egentlig logikken/begrunnelsen din for disse påstandene om meg? Er det fordi jeg ikke er enig med deg og viddal i at bush&co stod bak 9/11? Er dette et forsøk på å gjøre dette til en 9/11-tråd?
Er det å være en gjennomdressert nazipuddel å si at man IKKE liker noe som de fleste kunstkritikere tydeligvis liker (eller ihvertfall påstår/later som at de liker)? Eller er det kanskje bare lov å være skeptisk hvis man er enig med deg og viddal? Er det forakt for demokratiet å være uenige om noe? Å si fra når man er uenig i noe, og å spørre om begrunnelser for tankegang bak de meningene man er uenig i, er vel heller noen av grunnsteinene bak demokratiet. Du har en snodig logikk. Jeg tror egentlig også vi er enige om veldig mye annet, bortsett fra akkurat hvem som stod bak 9/11, og tydeligvis litt på kunstsmaken.
Definisjon av kunst? Har jeg sagt noe sted at det finnes? Nei, du sa det først, beklager. Jeg spurte om noen kunne forklare meg hva som faktisk gjør dette til kunst. I “beste” fall kan det tolkes som å spørre etter en definisjon, men de fleste vil vel heller tolke det som at jeg spør litt mer om meninger om, tankegangen bak, og tolkninger av disse verkene, fordi mitt foreløpige inntrykk av det er at det blir for billig, for enkelt eller hva jeg skal si. Det prikkprikkprikk skrev er vel ganske tett opp til det jeg ønska meg. Det du skrev var vel heller et personangrep.
…og samme hva, selv om jeg skulle ha vært enig med faldbakken i diverse politiske ting, så vil det da si at man må like kunsten hans?
Jeg har naturligvis meninger om hva jeg liker og ikke liker, akkurat som alle andre, og det er helt klart mye annet jeg liker, både abstrakt og figurativt, samtidskunst og klassiske ting, og det er ting jeg IKKE liker innenfor alle disse gruppene. En del begrunnelser for at jeg (ihvertfall etter å bare ha sett noen enkeltstående verk) ikke liker akkurat dette, har jeg gitt flere ganger her nå.
Men, siden du tydeligvis “forstår” disse verkene, så kan ikke du gi meg en forklaring da? Helst med dine egne ord, og ikke bare gjentakelser av andre?
Joa for all del, det kan godt hende, og helheten vil sikkert også gjøre det bedre, men første- andre- og tredje-inntrykket mitt av denne utstillingen gir litt for mange assosiasjoner til den gamle vitsen med en moderne kunstner som bare står og tømmer noen malingsbøtter utover et lerret, og deretter finner på noen fine fraser om meningen bak det. Jeg har også veldig vanskelig for å tro at dette ville ha blitt “godtatt” som kunst, hvis det ikke var noen som var så kjent fra før som stod bak det, og DA syns jeg det er noe som skurrer i kunstbegrepet, men dette er jo umulig å si noe definitivt om.
Men, jeg får vel stikke bort og se på det en dag, så kan jeg mislike med litt mer rett ;)
@el_torsteino:
Jeg tror det er vanskelig “ eventuelt umulig “ å gi noen virkelig definisjon av kunst, gamleerik.
BakbakbaAak. Du brukte begrepet. Nå vil jeg gjerne høre hva du forstår det som, siden jeg har mine tvil om du forstår det i det hele tatt. Kunst som en unikt menneskelig aktivitet forsøkt tolket fra perspektivet til en gjennomdressert nazi-puddel må jo bare bli moro.
Det ironiske ved din irritasjon for min del, er at Faldbakken kanskje er den eneste jeg vet om som nærer en forakt for demokratiet og en islamofobi på ditt nivå.
I den forbindelse hadde det vel vært naturlig å si noe om hvordan ‘kunst’ forholder seg, i første omgang, til ‘propaganda’ og dernest til ‘estetikk’ osv.
el_torsteino: Jeg tror for det første at kunstforståelse er delvis avhengig av at man har fulgt med og har en viss oversikt over kunstmiljøet. Dette har ikke jeg, så jeg skal ikke påstå at jeg har forstått noe som helst her.
I det første bildet over står det “ESCAPIST”, hvis jeg ikke ser helt feil. Det kan være Faldbakken gir en kommentar til hva han syns om taggerne, at de lever i sin egen verden og ikke gidder å engasjere seg så mye i det virkelige samfunnet rundt dem, for eksempel.
Det andre bildet, med teipen, er jeg mer usikker på. Jeg klarer ikke å se hva som eventuelt står der, om der står noe da, og jeg har heller ingen knagger å henge det på i forhold til andre kunstnere og kunstverk. Når jeg leser teksten ser jeg at det er dekselet på en superdatamaskin, og da blir det jo litt lettere å gjøre seg opp noen tanker.
Det tredje bildet er to stabler med VHS-kassetter, limt sammen. Hvorvidt det er et poeng at de er limt sammen, eller om de er limt sammen bare av praktiske årsaker vet jeg ikke. Det kan også være at det står interessante ting på etikettene som kan gi dypere mening til kunstverket. Men jeg ser det i utgangspunktet som en kommentar til samfunnets teknologiske utvikling. At det er to tårn er jo muligens også et bevisst valg.
Jeg regner med Faldbakken er en såpass bevisst kunstner at han definitivt har sterke tanker bak det han gjør. At det ikke er lett for hvem som helst å se hva dette er med en gang betyr ikke nødvendigvis at kunstneren har feilet.
Jeg tror det er vanskelig – eventuelt umulig – å gi noen virkelig definisjon av kunst, gamleerik.
Det jeg mener med å kritisere denne utstillingen (riktignok uten at jeg har sett den IRL, jeg håper at det er detaljer som kan gi den mer mening da, selv om jeg tviler, og tross alt heter dette forumet nettopp KUNSTKRITIKK, så da må det vel være åpent for også oss som misliker noe, eller er det bare lov å si at man liker noe?), er at jeg syns han like gjerne kunne ha tømt ut søpleposen fra kjøkkenet og/eller badet på et bord, og det ville gitt like mye mening som dette (faktisk vil jeg påstå at det kunne ha vært mye mer interessant).
Har du sett den episoden av Simpsons der Homers mislykkede grillbygging fører til at han blir “oppdaget” og får en kortvarig kunstnerkarriere? Det er litt den følelsen jeg får av dette. At det bare er sammenraska tull uten noen tanke bak i det hele tatt. Man kan jo selvsagt argumentere at hele ideen nettopp er at det ikke er noen tanke bak, som et opprør mot det etablerte osv, men beklager, jeg kjøper ikke det argumentet. Det opprøret har vi sett for mange ganger til at det er noe reelt opprør lenger.
Jeg er sitrende spent på el_torsteinos definisjon av kunst jeg.
Kan de som ikke forstår samtidskunstens koder og logikk vennligst rekke opp hånden? Kan de som ikke har ønske eller evne til å forstå det vennligst forlate lokalet?
…kan noen forklare hva som er KUNST med det der?
Nei.
Helt ærlig talt – kan noen forklare hva som er KUNST med det der? Jeg liker egentlig ganske mye rare ting, men av det jeg har sett fra den utstillinga der sitter jeg først og fremst igjen med inntrykket av at han bare har laget noe for å lage noe. Hadde noen andre, som ikke hadde et navn fra før, laget noe tilsvarende (f.ex. escapist eller VHS-stablene), så hadde det ALDRI blitt kalt “kunst”, bare søppel.
Man kan se Nasjonalmuseets bilder av flyttingen av Matias Faldbakkens «Abstracted Car» til Museet for samtidskunst her >>