Det er mange forskjeller mellom meg og “Carrie” i “Sex and the city”. En forskjell er at hun er blond og jeg mørk, hun skriver om sex/relasjoner og jeg om kunst og hun analyserer sex/relasjonene mer enn hva jeg gjør kunsten i hvertfall her og nå. Det finnes også likheter…
Taxibåten tok oss fra San Marco til flyplassen, her møtte vi opp med alle andre som skulle ta den chartrede flighten til Torino. Her var Francesco Bonami, Esther Shipper, Lisson-galleristen, Massimiliano Gioni, Hans Ulrich Obrist, Jerry Saltz etc etc. og veldig mange av de veldig veldig ekstremt rike samlere, de fleste fra amerika, men noen fra Japan og et par fra Frankrike. En mann fra de amerikanske teamet så ut som Trump, og jeg la merket till hva han leste på flyet, nemlig tisskriftet Fortune der coveret spør “Is greed still great?”.
Torino er et av de “mellomstedene” som VIP-folka reiser på i dagene mellom Venezia og Basel i år. Et annet er et bryllup i Zürich (Tachen) og det tredje en Paul McCartney-festivalen i München. Jeg kom meg til Torino. Legger merke til at jeg er den som er sterkest kritisk til biennalen, men en av de rikeste samlerne (jeg glemmer jo navnet på dem så fort jeg blir presentert… jeg må skjerpe meg, jeg vet!) hadde bare en kommentar til biennalen og det var “Adequate” (spellcheck trenger jeg visst også, sorry). Han var altså veldig kritisk han også og det var deilig å høre.
Etter at ha snakket mest med kuratorer og kritikere (mest kritikere) de seneste dagene merker jeg meg også en stor forskjell her med gallerister og samlere, kanskje er det at Basel er rett rundt hjørnet, men alle lurer på hva som kommer til å selge eller ikke. Anyway, vi er alle bedt ned til Patrizia di Sandretto som har samlet kunst i 10 år. Hun har rådgivere som leser Artforum, hvilket merkes. I år har Bonami kuratert en utstilling, Bidibidobidiboo, med 150 kunstnere og 200 verker fra hennes samling. Høydepunkter er John Bock (fantastisk stor og bra installation) og Doug Aitkens Electric Earth i utstillingen (i følge meg da). Vi bor på forskjellige hotell, vi journalister og ikke så veldig vip bor på et luxushotell, de andre veldig vip bor på ett kjempeluxushotell. Vi ble busset frem og tilbake, og til slutt fikk vi komme hjem till hennes palazzo som er stabbefullt med kunst det også. Best her var vel… en Carsten Hòller. Og poolen. Og den lille private fotballplenen partyteltet var satt opp på som barna leker på vanligvis. Jeg har aldrig spist så mye godt i hele mitt liv tror jeg, først lunsjen på fondazionen (utstillingen) der jeg forspiste meg på risotto, asparges og dolcis. Till middagen spiste jeg faktisk trøfler for flere tusen kroner. Det er ikke helt min crowd dette her så jeg holder meg til de andre journalistene som er med på turen. Skulle ønske jeg tatt med meg litt infopapir fra rommet mitt og hit om utstillingen og samleren, jeg får kanskje komme tilbake i saken om noen skulle være interessert.
Det er vanskelig å fortelle noe som helst (kanskje beror det på at klokken er halv tre) om dette men det er virkelig ikke så veldig spennende dette her, selv om det høres glamorama ut.
Når jeg skulle sjekke inn min bagasje oppdager jeg at mine 18 kg som jeg hadde på vei hit (der 3 kg var tidskrifter jeg har delt ut) har blitt 42!! Det betyr nesten 30 kg med kataloger… :( Grr. Og fler kommer jeg att få i Basel. Det er flaks jeg har en så snill pappa som kommer og henter meg på flyplassen i Stockholm!!
Er fornøyd med at jeg dro til Torino isteden for att ligge på stranden på Lido (det var shitty vær likevel i Venezia). Men jeg må sove litt, er veldig trøtt nå… Men til sist noen ord til LMT: 1) stay the hell out of my blogg! 2) sex?? Neiiii, det er ingen som puler i kunstverden, det vet du vel??!? 3) jeg har faktisk bare sett en eneste som gjort noe lignende, og det er allerrede nevnt. Alt annet har jeg gjort selv, og siden jeg skriver om KUNST og ikke SEX så får jeg vel droppe å skrive om det i denne bloggen også… ;) Men du skal få en e-mail med alle juicy details senere til din private adresse, I promise!
Ellers så kan jeg rapportere at det var en ganske god fot-dag, kanskje kan jeg gå i morgen uten å se ut som en ku.
