Tekstallianse søker mot kunstfeltet

Den tverrestetiske festivalen Tekstallianse søker seg mot kunstfeltet og kan i helgen oppleves på Kunsthall Oslo, 1857 og 0047. Martin M. Sørhaug forklarer hva, hvordan og hvorfor.

I Oslo i morgen åpner Tekstallianse 2011, en messe og festival som har som ambisjon å vise bredden og mangfoldet av mer eller mindre uavhengige og idealistiske aktører innen litteratur, billedkunst, musikk og teater. Blant de over 100 nordiske og internasjonale småforlagene, festivalene, tidsskriftene, organisasjonene og nettverkene som samles på Kunsthall Oslo, 1857, Blå og 0047 dagene 19.-20. august for å delta på TA 2011, er også Kunstkritikk, som stiller med stand på Kunsthall Oslo lørdag.

Martin M. Sørhaug på jobb i Audiatur bokhandel i Moss. Bak Sørhaug sees verket Be Patient av Shwan Dler Quaradaki, som ble satt opp i forbindelse med utstillingen Transaksjoner (Del 1-3), og som siden har hatt fast plass i bokhandelen. Foto: Ingeborg Malterud.

Som de to foregående utgavene av Tekstallianse er også denne tredje utgaven blitt til takket være et samarbeid mellom flere aktører. Arrangørene i år er Audiatur, som både er navnet på en poesifestival som arrangeres annethvert år i Bergen (neste gang nå i høst), en nettbokhandel og en bokhandel i Moss; Broken Dimanche Press, et for tiden Berlinbasert forlag; dssp, en distribusjonssentral for skandinavisk småpresse; kunstforlaget Feil Forlag; kunstnerkollektivet og litteraturhuset House of Foundation i Moss og tekstlaboratoriet Substrat. Arrangørgruppen består av Marie Alming, Kjersti Solbakken, Line Madsen Simenstad, Jens Wabø og Martin M. Sørhaug.

Kunstkritikk tok kontakt med sistnevnte, Martin M. Sørhaug, som er sentral både i Audiatur og i House of Foundation, og som også var blant initiativtakerne til den første utgaven av Tekstallianse i 2008, for å få ham til å fortelle mer om helgens arrangement og tanken bak det. Det følgende intervjuet er utført per e-post.

Hvordan ligger dere an med forberedelsene nå i innspurten til TA 2011?

Vi er i rute, tror jeg. Årets utgave har blitt større og mer arbeidskrevende enn de tidligere rent administrativt og logistisk. Det henger først og fremst sammen med at vi bruker flere lokaler, men også at vi denne gangen gjør litt mer ut av messen. Utstillerne får tilbud om å bruke både bord- og veggplass. På 1857 er det også jobbet frem en enkel utstillings-design som et utvalg deltakere har blitt invitert inn i.

Dette er tredje gang Tekstallianse arrangeres – kan du si litt om hvordan og hvorfor det ble startet?

Fra Tekstallianse 2009 på Litteraturhuset i Oslo. Foto: Tekstallianse/ Øystein Vidnes.

Tekstallianse var i 2008 og i 2009 et direkte resultat av fremveksten av en rekke små forlag og tidsskrifter her til lands. Prosjekter som hadde det til felles at de ble drevet frem med små ressurser og med en vilje til å etablere et alternativ til den kulturelle offentligheten de store forlagene og de største avisredaksjonene representerer. TA er en videreføring av idéinnholdet i Bergensbrag i Bergen 2004 og i København 2006, som samlet norske og danske litterære småforlag og tidsskrifter, og er også inspirert av den årlige Textmässan i Stockholm, som samler svenske småforlag og tidsskrifter. Det som vel er litt unikt med TA er det tverrestetiske fundamentet. Verdien av å kunne møtes, knytte kontakter og hente inspirasjon fra redaksjoner og arbeidsgrupper fra andre kunstneriske felt, fagområder og fra andre land er stor. Liveprogrammet på årets TA inneholder bevisst flere presentasjoner med tverrestetisk relevans hvor hensikten er å la publikummet får et innblikk i filosofien bak et utvalg gode prosjekter i tillegg til at elementer som produksjonsbetingelser og distribusjon etc. diskuteres fra scenen og mellom foredragsholdere og publikum.

Hva har dere lagt vekt på når dere har invitert deltakere? Hvordan har responsen vært?

Prosessen har vært åpen. Utstillere som tidligere har vært med har blitt gjeninvitert. Det har vært mulig å søke om deltakelse. I tillegg har vi selv søkt og hentet inn enkelte deltakere. Et eksempel er det amerikanske forlaget Semiotext(e) som er representert ved en av tre redaktører, Hedi El Kholti. Semiotext(e) er mest kjent for å ha introdusert fransk teori for amerikanske lesere og har vært en av Amerikas mest innflytelsesrike uavhengige forlag. Et annet eksempel er UbuWeb, representert ved forfatteren og forlagsredaktøren Derek Beaulieu. Beaulieu er redaktør for Ubuwebs arkiv over konkret poesi.

Semiotext(e). Foto: Tekstallianse.no.

Responsen har vært god. De aller fleste av de vi har invitert har takket ja. Det har vært viktig for oss å tilby reisestøtte til de deltakerne med størst reiseutgifter. I tillegg oppfordrer vi hver enkelt til selv å søke støtte fra nasjonale- og/eller nordiske fond. Vi vet at dette stort sett er aktører med små økonomier så forutsetningen for et såpass stort arrangement er definitivt midlene vi setter av til reisestøtte.

Tekstallianse har fra starten av hatt en nordisk/internasjonal profil. Hvordan ser dere på det nordiske/internasjonale samarbeidet?

Det var naturlig for oss å gjøre dette til et nordisk arrangement som også stiller med et utvalg internasjonale deltakere. Audiatur – for å snakke fra eget perspektiv, og som en av initiativtalerne i 2008 – har sitt utspring i et svært aktivt interskandinavisk nettverk. Dette er et nettverk som har utviklet seg i løpet de siste ti årene og som TA er en videreføring og en manifestasjon av. Nettverket består av aktører som forholder seg til hverandre, som like gjerne leser litteratur på dansk og svensk som på norsk og som forholder seg til ting som skjer i Finland, på Island – og i noe mindre grad på Færøyene og Grønland. Med TA ønsker vi å opprettholde samt å utvide dette nettverket, slippe nye til. Samtidig som arrangementet også er et markedsføringsmessig samarbeid og et forsøk på å synliggjøre prosjektene ovenfor et nytt publikum.

Fra Tekstallianse 2009 på Litteraturhuset i Oslo. Foto: Tekstallianse/ Øystein Vidnes.

TA 2008 og 2009 holdt til på litteraturfeltets «høyborg», Litteraturhuset i Oslo – i år inntar dere i stedet noen av kunstens rom – Kunsthall Oslo og galleriene 1857 og 0047 – i tillegg til utestedet Blå. Hva er grunnen til flyttingen? Skyldes det et ønske om å knytte festivalen tettere til kunstfeltet?

Absolutt. Kunstfeltet er mye sterkere representert i år enn i 2008. Det har vært et bevisst valg fra vår side. I tillegg har arrangementet vokst seg for stort til at det kan arrangeres på Litteraturhuset. Vi nådde smertegrensen sist. At vi i år har fått tilgang på lokalene du nevner er vi veldig glade for. Og bevegelsen vil nok sette et ytterligere preg på TA i årene som kommer.

Hva er resultatet, eller hva håper du blir resultatet av møtet mellom poesi- og samtidskunstfeltet?

Kunsthall Oslos lokaler i Trelastgata 3. Foto: Kunsthall Oslo.

Vi har en tro på at vi ved å føre ulike estetiske praksiser sammen som festivalarrangører/ redaktører/kuratorer bidrar til å skape nye former for litteratur. Det kan være i form av samarbeidsverk hvor kunstformene griper direkte inn i hverandre eller ved å jobbe med/frem litteratur/kunst/musikk hvor metodisk og teoretisk utveksling skaper ny litteratur, ny kunst. De siste årene har vi sett flere eksempler på utgivelser fra etablerte norske forlag som neppe hadde sett dagens lys for ti år siden. Slik sett har arbeidet vi har gjort fått implikasjoner. I ytterste konsekvens arbeider vi vel for å rydde plass for et bredere uttrykksregister og å endre folks skrive- og lesevaner.

Er det noen innslag på årets festival som du vil trekke frem spesielt, utover Semiotext(e) og UbuWeb?

Skal jeg trekke frem et par programposter til vil jeg nevne plir – et helt nytt finsk tidsskrift som ble grunnlagt på bakgrunn av at Sannfinländarna fikk 19 prosent av stemmene i vårens riksvalg. Store deler av partiet arbeider for en drastisk begrensning av innvandringen, avskaffelse av landets andre offisielle språk – svensk, og en slutt på statlig støtte av kunst de anser som postmoderne. plir er en protest mot dette og er med egne ord «intresserade av hur en politisk tidskrift kan se ut idag, hur konstnärer på ett relevant sätt kan ta upp politiska frågor». Verdt å nevne er også Iben Mondrups (milik publishing) foredrag om grønlandske forfatteres/kunstneres arbeid med postkolonial tematikk. Hun stiller seg spørsmålet: «Hvad gør den kunstneriske tilgang til antropologien så produktiv?»

Du er selv sentral i Audiatur og House of Foundation, som i likhet med Tekstallianse både har en tydelig nordisk/internasjonal profil og arbeider tverrestetisk. Kan du si noe om planene fremover – og tanken bak, motivasjonen for dette arbeidet?

Derek Beaulieus bidrag til Audiatur Print 2010. Designer/kurator: Judith Nærland.

Arbeidet med Audiatur er langsiktig. Vi har kommet inn i en fase hvor vi skal institusjonalisere oss. Det er et spennende arbeid. Audiatur – Festival for ny poesi som ble etablert i 2003 og som i november arrangeres for femte gang i Bergen, er navet de øvrige prosjektene kretser rundt; Audiatur bokhandel, Audiatur Print, dssp (distribusjonskanal for skandinavisk småpresse), House of Foundation og Møllebyen Litteraturfestival. Allerede i 2003 søkte vi ut over det norske ut mot det nordiske. Da for å kunne sette den norske poesien opp mot den skandinaviske. Vi satte også på lignende vis poesien opp mot billed- og lydkunsten. I 2005 var det like mange nordiske som norske deltakere i tillegg til at festivalen etablerte seg som en internasjonal poesibiennale. Arbeidsgruppen ble utvidet og tendensen til å jobbe mot områder der poesien møter andre medier, ny teknologi og andre kunstarter ble forsterket. Disse tendensene utviklet seg videre i 2007 og 2009. Noe blant annet kan avleses i Audiaturkatalogene (Audiatur – Katalog for ny poesi 2005, 2007 og 2009).

House of Foundation er et kunstnerkollektiv/ et litteraturhus som i 2009 ble etablert i Moss. Huset inneholder blant annet Audiatur bokhandels fysiske utsalgssted, dssp, to visningsrom, et titalls atelierer, Moss Filmklubb og en konsertscene. Forlaget H//O//F er tilknyttet huset og vi har også på kort tid etablert Møllebyen Litteraturfestival. Alle disse prosjektene har et tverrestetisk fundament. House of Foundation har blitt et samlingssted for kunstnere, musikere og forfattere og det er der naturlig at prosjektene glir inn i hverandre. Visningsrom 1 (i første etasje, som ligger vegg i vegg med bokhandelen) har en tydelig/spesifikk profil og et klarlagt undersøkelsesområde. Rommet benyttes til samtidskunst innenfor feltet ny teknologi, video- og lydkunst, og til prosjekter hvor samtidskunsten settes i dialog med samtidslitteraturen og samtidsmusikken.

Som helhet fungerte Møllebyen Litteraturfestival i 2011 som en manifestasjon på hva House of Foundation søker mot. Vi hadde deltakere fra ti nasjoner, to utstillinger ble åpnet, et utendørs videoverk av den britiske forfatteren/kunstneren Caroline Bergvall ble vist, to performanceinnslag var på programmet, fire nye komposisjoner ble fremført (i samarbeid med Ny Musikk Østfold) og to konserter ble avholdt.

I løpet av tre år er målsetningen å etablere et kollektiv i Bergen etter mønster av House of Foundation i Moss. Bergen har svært levende miljøer innenfor kunst-, litteratur- og musikkfeltet. Så det er definitivt muligheter for å kunne etablere noe slikt der. Parallelt med den videre utarbeidelsen av disse planene vil vi fortsette arbeidet med bokhandelen, Audiatur Print, House of Foundation, Møllebyen Litteraturfestival og Tekstallianse.

Diskussion