Stamsund Internasjonale Teaterfestival

Sist uke ble Stamsund Internasjonale Teaterfestival arrangert med lokale og kjente kompanier som Jo Strømgren Kompani og Kreutzerkompani.

Selvom få utenfor teaterverdenen vet om de, har teater en lang tradisjon i Nord-Norge. (1) At man på den lille plassen Stamsund i Lofoten ikke bare har tre teaterkompanier, (Teater NOR, Eilertsen & Granados Teaterkompani og Figurteateret i Nordland), men også arrangerer en internasjonal teaterfestival for sjette gang, burde likevel kunne overbevise noen og enhver om den teatrale viriliteten i nord. Stamsund Internasjonale Teaterfestival (SIT) og deres fem dager til ende med blanding av workshops, teater, kunst og ikke minst fest, er en vital grunn for å være i Lofoten om sommeren. I år møtte de tre lokale kompaniene kjente norske kompanier som Jo Strømgren Kompani og Kreutzerkompani, samt teaterensembler fra Sverige, Danmark, Nederland, Sameland og Mexico.

På helsa løs
Lite søvn og mye inntak av flytende substans gjør at de fleste deltakerne er nokså klare for å dra hjem etter noen dager i festivalstemning. Etter å ha registrert neseblod, en vrikket ankel, et vridd kne og en tapt fortann må Moving Theatre company Bambie fra Nederland og deres stykke Knuckles sies bokstavlig talt å gå på helsa løs. Deres «bar fight» i god gammeldags spagettiwestern-stil oppgradert med litt kung-fu og slapstick-humor må sies å være det morsomste nye innslaget på festivalen.

Kreutzerkompanis stykke Irre var helt klart festivalens mest omdisukterte forestilling. Bergensgruppens kombinasjon av installasjon, live video, dans og musikk forførte noen med sin energi, mens andre irriterte seg over det de oppfattet som manglende vilje til kommunisere noe til betrakteren. De delte reaksjonene er sannsynligvis avhengig av om man kommer fra en teater- eller samtidskunst-bakgrunn og hvilken generasjon man tilhører. Mens yngre samtidskunstnere likte gesamtkunstwerk- tendensen og interaktiviteten i kompaniet, ble de som tilhører en eldre generasjon med forankring i teater irritert.

Samtidskunst
Teaterfestivalen består også av kunst, og her er Stamsundbeboeren Ragnhild Lie sentral. Hun har separatutstilling på Galleri 2 med sitt prosjekt Speil, Speil, der hun bearbeider sin oldefars fotografier. Hun har tatt for seg flere portretter og speilvendt hver side for seg. For å være ærlig er det urovekkende hvor forskjellig hver side av ansiktet kan være. Men dette er bare en liten del av prosjektet, Lie bearbeider også temaer som minne og hukommelse.

Under navnet In/Between har teaterfestivalen sammen med konservator Janeke Meyer Utne ved Lillehammer Kunstmuseum arrangert utstillinger i Stamsund fra 2003. Mest kjent (men ikke best) er deres 2004-stunt der de inviterte Galleri G.U.N. til å finne en norsk Kunst-stjerne.

Under årets festival jobbet In/Between under banneren Localize og undersøkte hvordan iscenesettelse preger det norske (lokal)samfunnet. Dordi Strøm og Snorre Hvamens Neighbourhood Mapping (kalt «litt Tøyen» på folkemunne under festivalen). Store pixellerte bilder fra Tøyen var satt opp med store provisoriske billboards på strategisk valgte steder i Stamsund. De mest tydelige av disse var et bilde av en «grafitti-piece» på en rød husvegg på Tøyen plassert foran et rødt hus i Stamsund.

Mer åpent og samtidig klarere var Jannecke Lønne Christiansens Og så kom skreia inn fra havet… _ der hun tok i bruk et veldig fint, nedslitt og bortgjemt lokale på kaia. En videoinstallasjon viser en sandstrand i nærheten med intervjuer med noen lokale personer om fisken og havet. Sitatet i tittelen er fra Johan Bojers _Den siste viking og på veggene hadde hun hengt opp sine egne forstørrete barnetegninger av Lofotfiske. Ellers var rommet preget av en merkelig blanding av funne og skapte objekter, men det har en energi når det gjelder å bruke det som finnes i lokalområdet som er sjelden å finne i Norge.

At In/Between snylter på festivalen rent administrativt er klart, men jeg vil tro at festivalen vinner både publikum og troverdighet på å ha med kunstprosjekter som er åpne i sin fremtoning.

Hvordan oppsummere en festival? Den virker å være et viktig innspill i norsk kulturvirkelighet, og det er bare å håpe at arrangørene har energi, tid og penger til å gjøre dette de årene som kommer.

Kreutzerkompani, Irre, 2006. Bildet er hentet fra gruppens hjemmeside, http://www.kreutzerkompani.com

1). Henviser hovedsaklig til Jens Harald Eilertsens tobindsverk Nordnorsk Teaterhistorie som dokumenterer denne historien klart og tydelig fra istiden til nåtiden.