Hysterisk ekspansjon preger årets norske masterutstillinger: videoinstallasjonene er interiører, de ledsagende tekstene er verk, selv kunsterfaringen er en performance.
Årets masterutstilling fra Kunstakademiet i Oslo er en nesten erotisk selvomkretsende affære. Den har vansker med å rive seg løs fra kunstrommet.
I MFA-utstillingen ved Kunstakademiet i Trondheim regjerer geopolitikken, men mellom de kunstneriske strategiene og temaene som undersøkes er det disharmoni.
– Arbeidsmiljøundersøkelsen viser at det er noen spesielle utfordringer på Kunstakademiet, det er ikke noen tvil om det. Det sier Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo.
– Folk i kunstverdenen tar kategoriene sine veldig alvorlig, det gjør ikke vi. Lauren Boyle snakker på vegne av DIS, kuratorene for årets Berlinbiennale. 4. juni er den offisielle åpningen.
To norske og én amerikansk kunstner er tilsatt som professorer ved Kunstakademiet i Oslo
Oa4s’ utstilling The Fencer and the Beekeeper på 1857 er som en bikube, verkene er omgitt av en konstant aktivitet, som samtidskunsten i alminnelighet.
Yngve Holen og hans team under forberedelsene til utstillingen Verticalseat på Kunsthalle Basel. Foto: Andrea Gjestvang.
Den ekspansive kunstnerlisten til den niende Berlinbiennalen er klar. Kuratorene DIS har invitert kunstnere til å ta hånd om hver minste detalj av biennale-apparatet.
Utstillingen Nervous Systems på Haus der Kulturen der Welt gir et utmattende bilde av verden som et bioteknologisk nettverk man aldri kan logge seg av.
En Opel Kadett som står klar til å brase ut gjennom Bergen Kunsthalls hovedinngang er blant ingrediensene i en masterutstilling preget av konstante skifter.
Med byutviklingen i Oslo øst som bakteppe var seminaret om Prosjekt i Gamlebyen fra 1994 et glimrende eksempel på historieskriving på sitt mest aktuelle.
Den 13:e upplagan vill att vi ska skämmas.
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Sterke farger redder ikke Johannes Høies nye veggmaleri på Aker brygge fra de arkaiske klisjeenes grep.
I maleriet er figuration altid en form for reduktion, men man undervurderer kunstmarkedets nye darling Issy Wood, hvis man reducerer hendes malerier til ren millennial-klynk.
Kunstkritikk stöds av
