Hysterisk ekspansjon preger årets norske masterutstillinger: videoinstallasjonene er interiører, de ledsagende tekstene er verk, selv kunsterfaringen er en performance.
Årets masterutstilling fra Kunstakademiet i Oslo er en nesten erotisk selvomkretsende affære. Den har vansker med å rive seg løs fra kunstrommet.
I MFA-utstillingen ved Kunstakademiet i Trondheim regjerer geopolitikken, men mellom de kunstneriske strategiene og temaene som undersøkes er det disharmoni.
– Arbeidsmiljøundersøkelsen viser at det er noen spesielle utfordringer på Kunstakademiet, det er ikke noen tvil om det. Det sier Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo.
– Folk i kunstverdenen tar kategoriene sine veldig alvorlig, det gjør ikke vi. Lauren Boyle snakker på vegne av DIS, kuratorene for årets Berlinbiennale. 4. juni er den offisielle åpningen.
To norske og én amerikansk kunstner er tilsatt som professorer ved Kunstakademiet i Oslo
Oa4s’ utstilling The Fencer and the Beekeeper på 1857 er som en bikube, verkene er omgitt av en konstant aktivitet, som samtidskunsten i alminnelighet.
Yngve Holen og hans team under forberedelsene til utstillingen Verticalseat på Kunsthalle Basel. Foto: Andrea Gjestvang.
Den ekspansive kunstnerlisten til den niende Berlinbiennalen er klar. Kuratorene DIS har invitert kunstnere til å ta hånd om hver minste detalj av biennale-apparatet.
Utstillingen Nervous Systems på Haus der Kulturen der Welt gir et utmattende bilde av verden som et bioteknologisk nettverk man aldri kan logge seg av.
En Opel Kadett som står klar til å brase ut gjennom Bergen Kunsthalls hovedinngang er blant ingrediensene i en masterutstilling preget av konstante skifter.
Med byutviklingen i Oslo øst som bakteppe var seminaret om Prosjekt i Gamlebyen fra 1994 et glimrende eksempel på historieskriving på sitt mest aktuelle.
Hvad er værd at gå i krig for? spørger Inuk Silis Høegh og Asmund Havsteen-Mikkelsen i et værk fra 2004. I dag mere aktuelt end nogensinde.
Var det opp til folkemeningen, er det slett ikke sikkert at det ville være mulig å enes om noe nasjonalt minnested etter 22. juli.
Tech-oligarki og nyføydalisme tar knekken på Vesten i kunstner Jakob S. Boeskovs ferske roman.
Det nye Hvedekorn ankommer poetisk fornyet med billedkunsten ved sin side og åbner talrige spændende døre. Man savner den ene, hvor håbet om fremtiden findes.
Kunstkritikk stöds av
