Nicholas Norton (f.1989) er kunsthistoriker og skribent.
Nytt år, nye malerier
LNMs årlige utstilling med nylig uteksaminerte malere viser stor tillit til maleriets sanselige overbevisningskraft.
LNMs årlige utstilling med nylig uteksaminerte malere viser stor tillit til maleriets sanselige overbevisningskraft.
Holding Pattern på Kunstnernes Hus slår hull på fantasien om at å fange enhver detalj er det samme som å forstå hvordan ting henger sammen.
Laure Prouvosts utstilling på Nasjonalmuseet fremstår som en parodi på institusjonens manglende evne til å se seg selv utenfra.
Nitjas gamingutstilling nøyer seg med fattige imitasjoner av mediet den vil undersøke.
Nasjonalmuseet setter Piranesi i dialog med modernismen og viser hvor kort avstanden er mellom utopiens og dystopiens estetikk.
Alt som er igjen er Ignas Krunglevicius’ pessimistiske lydinstallasjon og Anselm Kiefers bokhylle.
Calle Segelbergs portretter fremhever den mellommenneskelige relasjonens emosjonelle nivå.
Gardar Eide Einarsson ser samtidskunstens politiske ambisjoner i kortene.
Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas puster liv i den bohemske lengselen etter en tilværelse bortenfor fornuften.
Berlinbiennalen overser at kunsten ikke trenger å være didaktisk.
Steinar Haga Kristensens dataspill er både et monument til eget kunstnerskap og en elegi over den geniale kunstneren.
Kunsthall Oslos presentasjon av Rammellzee ligner en forslitt byflate som er skutt ut i verdensrommet og har sugd til seg inntrykk på reisen.
Är monumentet på väg att ersättas av verk som sätter individens positiva upplevelse i centrum? Nytt minnesmärke över terrordåd i Stockholm hyllar kärleken.
Uavhengig av forbindelsene til samtiden er det Hannah Ryggen som er det beste i Hannah Ryggen-triennalen.
Gyldenpris Kunsthall i Bergen skylder fortsatt produksjonsstøtte til tre av kunstnerne de stilte ut i 2024.
Med aviser, balloner og undskyldninger på stribe inviterer Banu Cennetoğlu til samtale om menneskerettigheder. Man skal være vågen for at få dybden med.