Nicholas Norton (f.1989) er kunsthistoriker og skribent.
Vennligst vent
Holding Pattern på Kunstnernes Hus slår hull på fantasien om at å fange enhver detalj er det samme som å forstå hvordan ting henger sammen.
Holding Pattern på Kunstnernes Hus slår hull på fantasien om at å fange enhver detalj er det samme som å forstå hvordan ting henger sammen.
Laure Prouvosts utstilling på Nasjonalmuseet fremstår som en parodi på institusjonens manglende evne til å se seg selv utenfra.
Nitjas gamingutstilling nøyer seg med fattige imitasjoner av mediet den vil undersøke.
Nasjonalmuseet setter Piranesi i dialog med modernismen og viser hvor kort avstanden er mellom utopiens og dystopiens estetikk.
Alt som er igjen er Ignas Krunglevicius’ pessimistiske lydinstallasjon og Anselm Kiefers bokhylle.
Calle Segelbergs portretter fremhever den mellommenneskelige relasjonens emosjonelle nivå.
Gardar Eide Einarsson ser samtidskunstens politiske ambisjoner i kortene.
Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas puster liv i den bohemske lengselen etter en tilværelse bortenfor fornuften.
Berlinbiennalen overser at kunsten ikke trenger å være didaktisk.
Steinar Haga Kristensens dataspill er både et monument til eget kunstnerskap og en elegi over den geniale kunstneren.
Kunsthall Oslos presentasjon av Rammellzee ligner en forslitt byflate som er skutt ut i verdensrommet og har sugd til seg inntrykk på reisen.
Maleriene til Emily Gernlid fremkaller gleden ved å samle familien rundt et enkelt måltid på en treig, bekymringsfri søndag.
Regeringens plan att förvandla Moderna Museet till en myndighetskoloss är ogenomtänkt och vårdslös.
En kaffekopp møter høyteknologiske missiler på et messebord i Nikita Teryoshins utstilling på Fotografihuset.
Thora Dolven Balke og Lila de Magalhães skaper en helhet som skjærer i øynene på Entrée i Bergen.
Det private er poetisk i Lene Adler Petersens tidsløse fotografier af samhørighed og fremmedgørelse.