Nicholas Norton (f.1989) er kunsthistoriker og skribent.
Knapt spillbart
Nitjas gamingutstilling nøyer seg med fattige imitasjoner av mediet den vil undersøke.
Nitjas gamingutstilling nøyer seg med fattige imitasjoner av mediet den vil undersøke.
Nasjonalmuseet setter Piranesi i dialog med modernismen og viser hvor kort avstanden er mellom utopiens og dystopiens estetikk.
Alt som er igjen er Ignas Krunglevicius’ pessimistiske lydinstallasjon og Anselm Kiefers bokhylle.
Calle Segelbergs portretter fremhever den mellommenneskelige relasjonens emosjonelle nivå.
Gardar Eide Einarsson ser samtidskunstens politiske ambisjoner i kortene.
Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas puster liv i den bohemske lengselen etter en tilværelse bortenfor fornuften.
Berlinbiennalen overser at kunsten ikke trenger å være didaktisk.
Steinar Haga Kristensens dataspill er både et monument til eget kunstnerskap og en elegi over den geniale kunstneren.
Kunsthall Oslos presentasjon av Rammellzee ligner en forslitt byflate som er skutt ut i verdensrommet og har sugd til seg inntrykk på reisen.
Maleriene til Emily Gernlid fremkaller gleden ved å samle familien rundt et enkelt måltid på en treig, bekymringsfri søndag.
Yngvild Sæters skulpturer er maksimalistiske kultobjekter som uforskammet hengir seg til kroppshorror og dårlig smak.
Det nostalgiske håndverket i Mads Andreas Andreassens utstilling på ISCA Gallery kunne vært utført når som helst de siste hundre årene.
Lisa Jonassons bilder är texter som är kroppar som är drömmar om förvandling.
Lyden fra en lysbildefremviser ble til hjerteslag i en av utstillingene som inspirerte kunstner A K Dolven i år.
En af årets vigtigste udstillinger mindede os om, at verden ender for nogen hver dag. Kunstner Asta Lynge om kunståret 2024.
Country og 70’er-krea møder skulpturel uformelighed på Milena Bonifacinis kakkelbord.