Nicholas Norton (f.1989) er kunsthistoriker og skribent.
Velkommen til intimsfæren
Calle Segelbergs portretter fremhever den mellommenneskelige relasjonens emosjonelle nivå.
Calle Segelbergs portretter fremhever den mellommenneskelige relasjonens emosjonelle nivå.
Gardar Eide Einarsson ser samtidskunstens politiske ambisjoner i kortene.
Siri Hjorth og Sebastian Makonnen Kjølaas puster liv i den bohemske lengselen etter en tilværelse bortenfor fornuften.
Berlinbiennalen overser at kunsten ikke trenger å være didaktisk.
Steinar Haga Kristensens dataspill er både et monument til eget kunstnerskap og en elegi over den geniale kunstneren.
Kunsthall Oslos presentasjon av Rammellzee ligner en forslitt byflate som er skutt ut i verdensrommet og har sugd til seg inntrykk på reisen.
Maleriene til Emily Gernlid fremkaller gleden ved å samle familien rundt et enkelt måltid på en treig, bekymringsfri søndag.
Yngvild Sæters skulpturer er maksimalistiske kultobjekter som uforskammet hengir seg til kroppshorror og dårlig smak.
Det nostalgiske håndverket i Mads Andreas Andreassens utstilling på ISCA Gallery kunne vært utført når som helst de siste hundre årene.
Når Astrup Fearnley Museet parafraserer den legendariske utstillingen Information, overser de den radikale institusjonskritikken forbildet huskes for.
Tuda Mudas akttegninger på Standard (Oslo) gir følelsene kraft til å forvandle kroppen.
Protagonisten i Sandra Mujingas retrofuturistiske installasjon på Munchmuseet forsøker å bli usynlig i en verden hvor alt man gjør skaper avtrykk.
Käthe Kollwitz på Statens Museum for Kunst er en kniv i hjertet og et opråb om modstand.
Krigen er kunstnerens muse i Vanessa Bairds retrospektiv på Munchmuseet i Oslo.
Katalin Ladiks första stora separatutställning i Norden betonar röstens omvälvande kraft.
106 år efter kvinder fik adgang til Folketinget bliver 30 af de mest indflydelsesrige foreviget i Mie Mørkebergs maleri.