Nicholas Norton (f.1989) er kunsthistoriker og skribent.
Gi meg en bok
Per-Oskar Leus utstilling om frimerker og revolusjon tvinger betrakteren til å tenke som en søkemotor.
Per-Oskar Leus utstilling om frimerker og revolusjon tvinger betrakteren til å tenke som en søkemotor.
Marie Bovos beskjedne akvareller og fotografier anmoder oss om å leve etter solens syklus heller enn nyhetsstrømmens, algoritmenes og finansmarkedenes rytmer.
Basel Abbas og Ruanne Abou-Rahmes fråtsing i kulturelle fragmenter motsier ideen om at identitet er knyttet til én monolittisk kulturarv.
Festivalen Barents Spektakel på den norsk-russiske grensen forsøker etter beste evne å fortsette som før.
Ahmed Umar forener en sterk personlig historie med et kritisk blikk på europeiske stereotypier av afrikansk kultur.
Årets Transmediale-festival i Berlin finner avbrekk fra digitalt svartsyn i klubbkulturens massesuggesjon.
LNMs årlige utstilling med nylig uteksaminerte malere viser stor tillit til maleriets sanselige overbevisningskraft.
Holding Pattern på Kunstnernes Hus slår hull på fantasien om at å fange enhver detalj er det samme som å forstå hvordan ting henger sammen.
Laure Prouvosts utstilling på Nasjonalmuseet fremstår som en parodi på institusjonens manglende evne til å se seg selv utenfra.
Nitjas gamingutstilling nøyer seg med fattige imitasjoner av mediet den vil undersøke.
Nasjonalmuseet setter Piranesi i dialog med modernismen og viser hvor kort avstanden er mellom utopiens og dystopiens estetikk.
Alt som er igjen er Ignas Krunglevicius’ pessimistiske lydinstallasjon og Anselm Kiefers bokhylle.
Käthe Kollwitz på Statens Museum for Kunst er en kniv i hjertet og et opråb om modstand.
Krigen er kunstnerens muse i Vanessa Bairds retrospektiv på Munchmuseet i Oslo.
Katalin Ladiks första stora separatutställning i Norden betonar röstens omvälvande kraft.
106 år efter kvinder fik adgang til Folketinget bliver 30 af de mest indflydelsesrige foreviget i Mie Mørkebergs maleri.