Biologien er et nettverk av uendelige forgreininger i Anders Holens utstilling på Eiklid/Rusten.
Stian Ådlandsvik gjør konkursbo til himmelstrebende balanseøvelse på Kunstnernes Hus.
Standard sier farvel til sine nåværende lokaler med Shikh Sabbir Alams uthaling av øyeblikket.
Lawrence Abu Hamdans akustiske kartlegginger på Munchmuseet blåser nytt liv i kunst som kunnskapsproduksjon.
Extinction Rebellion-utstilling på Podium oppfordrer til sivil tålmodighet heller enn sivil ulydighet.
I Lene Bergs familie synes en intens, noen ganger også mytoman, fortellerglede å gå i arv.
Mickael Marmans energibomber fisker oss opp fra doomscrollingens avgrunn.
Hvem er venn og hvem er fiende i Jelsen Lee Innocents utstilling på Nitja?
Tiden stoppet endelig opp og la seg i perfekte smørdeigsfolder under en av kritiker Maria Mosengs største kunstopplevelser i år.
Utstillingen med palestinske kunstnere på Nitja er også en praktisk øvelse i forskyvningen av definisjonsmakt.
Kunstnergruppen Institutt for degenerert kunst gjenoppstår hos Christian Torp i Oslo.
Daddy’s Dinner på Tenthaus i Oslo navigerer i maktdynamikker som aldri virker helt sementerte.
I Markus Lanttos utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst ledes man fra lys til mørkere, til skikkelig mørkt. Det er neppe tilfeldig.
Biologien er et nettverk av uendelige forgreininger i Anders Holens utstilling på Eiklid/Rusten.
Alt er geopolitik i Danmark i denne tid. Men ikke på kunstscenen, som byder på glamrock, madhappening og soloudstillinger med flotte internationale navne.
Den svenska konstvåren tillhör åttiotalisterna.
