Femten år etter den første utgaven av Oslo Open i 2000 fremstår festivalen som godt etablert, med et stort spenn mellom det demokratiske grunnkonseptet – «åpne atelierer» – og en rekke åpninger på gallerier og institusjoner, i tillegg til høyprofilerte internasjonale kuratorbesøk. Men konseptet inngir fortsatt en grunnleggende følelse av noe generøst, ukontrollerbart og viltvoksende. Absolutt ingen kan ha oversikt over hva som foregikk på de 350 atelierene som var åpne for publikum denne helgen – aller minst de deltakende kunstnerne, som jo i stor grad må holde seg på hver sin post. Enhver reportasje vil naturligvis også bare kunne dekke en liten prosentdel av festivalen som markedsfører seg som «Norges største kunstarrangement med fokus på samtidskunst», og som – i tillegg til åpne atelierer – også tilbyr et satellittprogram med utstillinger, performancer og konserter, samt barnefestivalen BOO!, som ble lansert i fjor. Dertil kommer alle de galleriene og institusjonene i og rundt hovedstaden som legger sine åpninger til samme helg som Oslo Open. Denne helgen var dette blant annet VI VII, Noplace, Standard (Oslo), Telemark kunstsenter i Skien og Blaker Gamle Meieri på Sørum.
– Vi er strålende fornøyd med helgen, sier prosjektleder for Oslo Open, Tanja Sæter til Kunstkritikk. Hun forteller om små atelierer i femte etasje med 80 besøkende om dagen og kunstnere som har mistet stemmen fordi de har presentert arbeidene sine kontinuerlig gjennom helgen. Hun ser ikke noen motsetning mellom arrangementets demokratiske utgangspunkt og satsningen på et besøksprogram for eksperter.
– Vi har hatt besøk av 33 kritikere og kuratorer fra Kina, India, Russland, USA, England og mange andre land. De gjør selv sin research på grunnlag av kunstnerpresentasjonene på vår hjemmeside. Vi ser at de forbereder seg godt og velger helt ulikt. Dermed får kunstnere som ellers aldri hadde hatt muligheten plutselig internasjonalt besøk, sier Sæter til Kunstkritikk.
Omfattende filmprogram
Selve festivalen fant sted lørdag og søndag, men flere av utstillingene på satellittprogrammet åpnet fredag kveld, blant dem filmprogrammet Open Video på Atelier Nord ANX, bestående av hele 38 verk. Initiativtaker og kurator for prosjektet var Janne Talstad, som er blant kunstnerne som for tiden har atelier i etasjene over Atelier Nords lokaler på Olaf Ryes plass.
De fleste kunstnerne Talstad hadde invitert har bakgrunn fra masterprogrammet ved Kunstakademiet i Oslo i perioden 2006-2010. Talstad arbeidet på den tiden ved akademiet, sammen med danske Henrik Plenge Jakobsen, som også var representert i programmet. Andre av de inviterte tilhører atelierfellesskapet i Olaf Ryes plass 2, som for øvrig hadde en egen utstilling i det samme lokalet. Visuelt spente programmet fra det teknisk utsøkte til det bevisst uskarpe og rufsete, og bød på alt fra det sosialt og politisk engasjerte, til absurd humor og mer poetisk underfundige verker. Rundt ti av filmene som ble vist hadde premiere denne helgen, blant annet bidrag fra Anders Eiebakke, Andrea Bakketun, Peter Booth, Linda Lerseth, Inga S. Søreide, Ellen Henriette Suhrke, og Janne Talstads egen Mussolinis bunker, hvor hun viderefører sitt prosjekt med å oppsøke moderne ruiner og krigshistoriske steder.
To av filmene hadde samtidig premiere i Skien denne helgen, ved åpningen av utstillingen NAVIDAD/NAVidad på Telemark kunstsenter, et samarbeid mellom Kjetil Berge, Jason Havneraas, Jóhanna Ellen Ríkharðsdóttir og Kristian Skylstad. I Skylstads og Hans Christian Skovholts verk Non Deus Ex Machina, som det ble vist et utdrag fra på Open Video, har de med hjelp fra spillprogrammerere fått fjernet alle fiender fra en videospillverden. Filmen viser denne virtuelle verdenen med blikket til et subjekt som trasker rolig rundt og konsekvent viker unna de få menneske- og dyreskikkelsene som gjenstår, men som gjerne stopper opp for å kikke på blomster, på utsikten og himmelen. En slags spillverdenens svar på oksen Ferdinand, som bare vil være i fred. Ríkharðsdóttir, som fullførte masterutdanningen på Kunstakademiet i Oslo i fjor, viser et nytt tekstdrevet videoarbeid, And it is Written. Mellom to hypnosebildeliknende fargesirkler vises ett og ett ord i versaler, til dels overlappende, fra en empatisk og revolusjonær tekst som Ríkharðsdóttir hvisker frem med sin islandske aksent. Også Jason Havneraas og Kjetil Berge var representert på Open Video, men med et tidligere verk fra deres pågående samarbeid, hvor de i en drømmeaktig setting fremfører sangen California Dreaming på henholdsvis engelsk og nynorsk.
Resirkulerte hyller
En annen satellitt til Oslo Open fant sted på det kunstnerdrevne visningsstedet Tenthaus. Ebba Moi, Helen Eriksen og Stefan Schröder meldte seg på festivalen som kunstnere, men bidraget ble en utstilling med 30 andre.
Utstillingskonseptet, «depotet», hvor samtlige kunstverk er plassert i et hyllesystem, baserer seg på gjenbruk av en serie hyller Stefan Schröder brukte i verket Arkivet. Mine tanker, dine handlinger under Skulpturbiennalen på Vigelandmuseet i 2013. Da dekket han hver hylleplate med melis, og lot en gruppe barn skrive med fingrene i det hvite pulveret. I Spring Depot gjør hyllene utstillingen, som består av vidt forskjellige arbeider, til en større sammenhengende installasjon. Som tittelen antyder, er det en måte å presentere kunst på som kan minne mer om oppbevaring enn det man egentlig forbinder med fremvisning. Man må bøye seg ned og strekke seg opp for å se ordentlig; ved et tilfelle til og med klatre opp på en krakk. Enkelte av bidragene utgjorde også i seg selv små arkiv eller samlinger, som Terje Nicolaisens presentasjon av sine godt over hundre små og store bokutgivelser, og Marius Enghs utvalgte research-litteratur. Spring Depot står til og med 16. mai.
Ekely for alle
Christian Tony Norum deltok i Open Video, men presenterte også en større soloutstilling på Edvard Munchs Ekely, hvor han nå har atelieropphold i et par måneder. Da jeg kom frem til det noe forsømte huset i et boligsstrøk på vestkanten, satt Norum på en pinnestol i solen, foran en gruppe fargesterke malerier som sto utstilt under åpen himmel. I utstillingen Alle tiders kunst presenterer han en serie malerier som han har arbeidet med de siste fem årene, alle et resultat av en aktiv dialog med Munch og Munchs kunst. Norum bruker blant annet tekstiler fra utstillingsdesignet til jubileumsutstillingen Munch 150 på Nasjonalgalleriet, men forholder seg også til Munch via en personlig forankret historie, basert på en familierelasjon. I tillegg til malerier bestod utstillingen også av en installasjon, og et video- og lydarbeid. Denne utstillingen står til og med 24. april.
Som ledd i et ønske om å åpne opp stedet og få flere til å ta i bruk Ekely, planlegger Norum en ny utstilling i 1. mai-helgen. Rundt hundre kunstnere er invitert til det som kan bli den neste store happeningen på den kunstnerdrevne scenen i Oslo.
Thanks for a great open studios week. I visited from New York. It was a bit sad, however, that Oslo Open was not better advertised to the locals, nobody I know in Oslo knew about it.