Krøllede og brettede aviser, enkeltvis og i stabler, er strødd utover hvite flater sammen med blant annet nøtter, dadler og fruktskall, i åtte nøysomt utførte, små akvareller på papp i Marie Bovos utstilling La luz o la sombra på OSL Contemporary. Et av verkene i serien, Talibans, Temps, Times (2021) viser forsiden av et slitt eksemplar av New York Times, hvor overskriften opplyser om «Taliban are back in charge». Oppå den ligger den sveitsiske, franskspråklige avisen Le Temps, som virker å omtale en debatt om koronavaksinen. Et stort insekt har satt seg på sistnevnte publikasjon, og utover begge avisforsider er det slengt noen kastanjer, skallene i flere tilfeller åpnet.
Bovo, som bor i Spania, er primært kjent som fotograf og stiller stadig ut ved ledende kommersielle gallerier og institusjoner for fotokunst i Europa. Fire diptyk, alle i stående formater og bestående av bilder tatt under et residency i den chilenske havnebyen Valparaíso, kombinerer bilder av mørke passasjer som åpner seg mot dagslys med utsikter mot havet fra urbane, tropiske omgivelser. Gjennomgående for bildene er at de enten er tatt tidlig på morgenen eller sent på kvelden.
I det venstre av de to fotografiene som utgjør verket Esta Mal (2021/2022) vises en hund, stående i profil på et fortau, tidlig på morgenen ved en blå bygning. Bak hunden er horisonten fylt med tåke og et containerskip. Skipet, så vidt synlig, er eneste indikasjon på at vi ser utover havet, som går i ett med en gråblå himmel. Det høyre fotografiet i diptyket viser en slitt hvitmalt passasje, hvor rester etter enten nyklassisistisk eller spansk kolonial ornamentikk har fått selskap av riflet aluminiumspanel. På venstre side finnes en tung dør og et vindu, begge beskyttet av metallstenger. Helt i enden kan man skimte en åpning mot en gate og en bygård som bader i kjølig kveldslys.
De repetitive syklusene med morgen og kveldslys i diptykene til Bovo gir en fornemmelse av et sted og en sinnstilstand der tid passerer nært bekymringsfritt. Solen står opp og den går ned i igjen uansett andre omstendigheter. Det er noe behagelig, men også distansert, ved dette erfaringsmoduset. Samtidig oppleves den rolige rytmen som utvises på tvers av fotografier og akvareller tett opp mot et slags idealliv. Dagene går, de materielle behovene er dekket og alle verdens problemer befinner seg langt borte, i avisspaltene og på fjerne steder. Elektroniske varsler og 24-timers-nyhetsstrømmen eksistere ikke her. Livet følger solen heller enn pulsen til finansmarkedene, geopolitikken og algoritmene.
