En prematur sommerhelg i midten av april hadde 420 kunstnere over hele Oslo åpne atelierdører. Med bydelsomvisninger flere ganger om dagen, ble man ført inn i smale bakgater og opp vindeltrapper, fra ærbødige statlige æresatelierer til mørke vindusløse kjellerboder. I disse vidt forskjellige, men svært funksjonelle rommene stilte Kunstkritikks utsendte kunstnerne spørsmål om hva atelieret betyr for dem.
Svarene var mer eller mindre unisone; det hersket ingen tvil om at studioene betyr alt i forhold til kunstproduksjonen. Flere ytret frustrasjon over plassproblemer og usikkerhet i forhold til leiekontrakter og økonomi. Mange snakket også om de forskjellige rollene man har i livet, ofte som foreldre og med flere jobber, og understreket hvor viktig der er å ha et eget rom man kan reise til for å være yrkesprofesjonell.
Kunstkritikks utsendte kunne melde at til tross for at årets Oslo Open var større og bedre organisert enn noen gang før, med 960 000 støttekroner i bunn, var det mange brysomme feil i guiden, flere stengte atelierer og forvunnede kunstnere. Noe som førte til meningsløs trasking i gatene på let etter en åpen dør. Om man skal spekulere, så kan kanskje de to festene som ble arrangert av Oslo Open natt til lørdag og søndag ha minsket sjansene for å møte kunstneren i sitt atelier i dagslys. Flere av de deltagende kunstnerne kunne også melde om dårlig oppmøte av publikum, spesielt på søndagen.
I den gamle transformatorstasjonen på Tøyen ligger Trafo Kunstnerhus. Eva Skaar har hatt studio her i snart 25 år. Det å ha et godt strukturert og innbydende arbeidsrom er essensielt, sier Skaar. Det gode lyset på studioet er utslagsgivende, forteller hun.
Om ikke et atelier, så en midlertidig arbeidsplass: Lars Cuzner og Mohamed Fadlabi er i full gang med byggingen av Kongolandsbyen, som skal stå ferdig i Frognerparken 15. mai.
Ane Hjort Guttu har studio på Trafo. Guttu har tidligere jobbet med studioet som tema i kunsten. Hun forteller at atelieret er helt avgjørende, skjønt hun i de senere årene har gått over til å jobbe mer på datamaskin, noe som gjør at hun også kan jobbe hjemme.
Aurora Passero har også atelier på Trafo. Passero jobber hovedsakelig med tekstilkunst og setter pris et romslig studio med takhøyde. Snart må hun begynne å lete etter et nytt studio, og hun håper på et lokale à la Trafo.
Mattias Härenstam deler atelierfelleskap med Ane Lan og Aurora Sandlilje på Youngstorget. Härenstam arbeider på studio med tresnitt på vinterstid, mens han om sommeren jobber ute med større trekonstruksjoner. Å ha et stort studio hadde så klart vært praktisk, sier Härenstam, som likevel setter pris på studioet sitt.
Hedvig Winge har eget studio i Gamlebyen. Winge forteller at studioet er viktig i produksjonen hennes.
Mai Hofstad Gunnes holder til på Trafo. Kunstneren som nylig har fått barn, forteller at det er viktig å ha et rom å gå til når man har små barn. Gunnes synes det er et morsomt pluss at studioet tidligere var et dansestudio, da hun ofte bruker dansere i arbeidene sine.
Lene Baadsvig Ørmen og Elida Runeson og studioet i Møllergata: – Å kunne plassere ting mot hverandre og å jobbe romslig er viktig. Uten et ordentlig atelier blir dette vanskelig, forteller Ørmen.
Aurora Sandlilje forteller at det å ha et eget rom som kun er til for kunstproduksjon er helt essensielt, spesielt når man har barn. Det blir et frirom.
Inga Sundt Hofset har i eget studio i sentrum. Hofset forteller at det er viktig å ha et profesjonaliserende og seriøst rom som gir deg en ramme, spesielt når man har flere andre jobber.
Bjørka – Verksted for kamerabasert kunst er et atelierfelleskap i øverste etasje på 0047 på Grønland. Atelieret har spesialisert seg på foto og videobasert kunst, og har felles utstyr samt analog og digital lab. Å kunne dele utstyr er praktisk, men viktigste er det å kunne dele av hverandres ekspertise, sier en av kunstnerne.
Sebastian Makonnen Kjølaas på sitt studio øverst i den nye delen av Prosjektskolen, kjent som Fabrikken. Her deler han studio med Kjersti Vetterstad og Marianne Bredesen, som også er lærere på skolen. Makonnen er 9. mai aktuell med utstillingen The institute of Art and Crime på Kunstnernes Hus samt bokslipp med samme navn.
Prosjektskolegjengen: Marianne Bredesen, Kjersti Vetterstad, Sebastian Makonnen Kjølaas og rektor Vilde von Krogh hadde åpne dører under Oslo Open. At lærerne har sitt eget studio på skolen åpner for at man blir værende på slutten av arbeidsdagen, og skaper et mer kreativitet samspill mellom elevene og lærerne, sier von Krogh. Von Krogh forteller at dette er første gang på mange år at hun har hatt sitt eget studio.
Kunststudent Carl Mannov med utstillingen No buddy but our shelves. Mannov er den første til å stille ut i det nye kunstnerdrevne visningsrommet Oslo Prosjektrom i Platous gate 18 på Grønland, som tilhører et atelierfelleskap med samme navn.
Cecilie Lind deler studio med fire andre på Grunerløkka.
Monica Winther i sitt studio. Her har hun vært i om lag to år og trives godt.
Ane Graff har nylig begynt å leie studio på Trafo etter å ha bodd en lengre periode i Nederland.
Terje Nicolaisens studio på Trafo. Nicolaisen hadde konsert på Henie Onstad Kunstsenter, noe som må kunne passere som gyldig fravær.
Mange steder var enkle å finne, andre nesten umulige. Det var likevel godt organisert med de guidede turene.
Et tidligere arbeid av Ane Hjort Guttu, som tematiserer atelierlivet, ble stilt ut på Oslo Open.
Masterstudenten Iulian Bulai stilte ut 70 gipskopier av sinnataggen på Kunsthøgskolen i Oslo.
Kurator og kunstner Marianne Zamecznik utenfor Lynx i Frognerparken, et visningssted drevet av Josefine Lyche. Zameczniks utstilling Der Dilettant var åpen under Oslo Open.
Det nye galleriet Lab. drevet av åtte unge kunstnere. Her er deres andre utstilling med Tammo Rists 3D-verk Stereo.
Alle foto: Hedda Grevle Ottesen.