Det siste halvåret har begge Matias Faldbakken/Abu Rasuls første romaner The Cocka-Hola Company og Macht und Rebel blitt satt opp ved anerkjente tyske teaterscener.
Det er den tyske oversetteren Hinrich Schmidt-Henckel som har oversatt og “lansert” Faldbakkens romaner for de tyske forlagene Heyne og Blumenbar. Han har tidligere bl.a. hatt stor suksess med de tyske versjonene av Jon Fosse og i tillegg nyoversatt Henrik Ibsens stykker for Schaubühne i Berlin.
The Cocka-Hola Company hadde premiere 5.april i Kammertheater des Staatstheater Stuttgart med regi av Jan Jochymski. Macht und Rebel ble uroppført ved München Kammerspiele i november 2006 med regi av Schorsch Kamerun, og senere satt opp på nytt ved Volksbühne Prater i Berlin den 9.mars med regi av Robert Lehniger.
Og den 24.november blir Faldbakkens nyeste bok, Ibsen-tolkningen Kaldt Produkt (2006) uroppført på Torshovteatret i Oslo. Regi er ved den unge tyske regissøren Matthias Huhn, som til daglig jobber ved Maxim Gorkij Teateret i Berlin under Armin Petras.
Norsk teater setter opp mange norske romaner, men det er nesten alltid snakk om konvensjonelle historier – hvor klassiske fortellergrep brukes. Grensebrytende forfattere som f.eks. Matias Faldbakken og Finn Iunker er en sjeldenhet – så hurra for Torshov-gruppen som gjør noe med saken!
Så det betyr at norsk teater ikke er korrekt og in i tiden siden de ikke har satt opp Cocka Hola- og Marcht und Rebel-romanene, grethe_m?
Therese Bjørneboe har sett de to tyske oppsetningene av “Macht und Rebel” og skriver om det i artikkelen Pinlige folk i fri dressur, Klassekampen 23.juni.
Skal lese meg opp.
I denne sammenhengen er det også viktig å ikke glemme Vingeteaterets oppsetning av Et dukkehjem, blant annet vist på Tou Scene i Stavanger, en forestilling som ble anmeldt av Jan Inge Reilstad på kunstkritikk.no med teksten Et Dukkehjem “ exploded version
For den som ikke kjenner historien er alt nytt, sa en som alltid pleide å si “sa Karl Marx” etter at han sa noe. Opplever ikke dette som særlig kontroversielt og nyskapende. Men det er riktig og korrekt og helt in i tiden. Dette faller helt inn i Festspill-trenden, hvor Per Boye Hansen har fått Calixo Bieito til å sette opp Per Gynt og Mozart med kynisk sex og vold og sånt. I tillegg hadde vi jo Vagner-fortolkningen til Stefan Herheim, med blant annet en svær snurrende swastika på scenen, mens hele forestillingen var befolket av historiske personer, noe som jo ga det hele et humoristisk og burlesk preg. Jeg tror kanskje at i stedet for å si at norske institusjonsteatre er konservative, så er dette et tegn på at de er flinke.
Du kan jo forøvrig lese Jon Refsdal Moes kritikk av Faldbakkens tekst i IBZN LIZM, han sammenlikner Faldbakkens Kaldt Produkt med Ibsen-tolkningen til Henning Gärtner og Kåre Willoch, som også begikk Ibsenfortolkninger nylig. Den er fin, fin.
Jeg har allerede booket meg inn på Torshov. Rart romanene ikke er satt opp på teater i Norge. Er norske teatre konservative? (spør jeg, som har vært på teater kanskje ti ganger i løpet av mitt liv)