Forrige uke offentliggjorde Kunst i offentlig rom (KORO) en samisk språkplan, hvor organisasjonen forplikter seg til en økt satsning på formidling på samisk.
– Som kunstinstitusjon jobber KORO tett med det samiske feltet, og vi forvalter mange verk av verdi for den samiske befolkningen. Da tenker vi at det følger noen språklige forpliktelser med, sier direktør i KORO, Sigurd Sverdrup Sandmo til Kunstkritikk.
Sverdrup Sandmo forteller at det er stor interesse for disse spørsmålene både i KOROs organisasjon og i fagfeltet de er del av. Språkplanen ble vedtatt i fjor høst, før de visste at et større fokus på samisk språk også ville komme som en føring fra Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024.
I 2022 ble samiske språk, i tillegg til norsk tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk, innlemmet i Språkloven, og i tildelingsbrevet for 2023 ber Kultur- og likestillingsdepartementet underliggende virksomheter om «å arbeide med å forankre arbeidet med språk systematisk i virksomheten slik at virksomheten ivaretar sine plikter etter språkloven». Språkloven stiller ikke spesifikke krav til hva virksomheter som KORO skal ha av aktiviteter for å fremme samisk språk, det står kun at «offentlige organer tar ansvar for å bruke, utvikle og styrke samiske språk».
– Føringen viser til språkloven og gjelder flere språk enn samiske språk. Den er gitt til alle, og slike føringer må tilpasses den enkelte virksomhets kjerneoppgaver og oppdrag, opplyser Kultur- og likestillingsdepartementet.
– Det er opp til virksomheten selv å vurdere art og omfang av aktiviteter. Men departementet forventer og er selvsagt fornøyd med at KORO tar føringen på alvor.
Det handler om prioritering
KOROs språkplan handler om oversettelsestjenester og ambisjoner for mer samisk språk i formidlings- og kommunikasjonsarbeid. KORO har publisert formidlingsprosjekter og enkelttekster på samisk før, men språkplanen legger føringer for en mer helhetlig prioritering av ressurser til samisk oversettelse. Først og fremst vil de oversette informasjons- og formidlingstekster til nordsamisk, som er det mest utbredte av de samiske språkene i Norge. Det kan også bli aktuelt å benytte sørsamisk og lulesamisk om prosjektene finner sted i forvaltningsområder der disse språkene brukes.
Prosjektene som omfattes er eldre samiske kunstprosjekter og enkeltverk i KOROs samling, samt nye prosjekter i Sápmi eller prosjekter der samiske kunstnere bidrar. I tillegg ønsker KORO å prøve ut noe formidling på samisk i andre prosjekter som har særlig nasjonal eller internasjonal interesse.
KORO vil ikke prioritere oversettelse av prosessdokumenter eller andre interne dokumenter med få lesere.
– Dette handler både om prioritering av av KOROs egne økonomiske ressurser, men også om at staten skal benytte de tilgjengelige oversettertjenestene på en hensiktsmessig måte.
Totalt vil KORO sette av ca. 160.000 kroner i 2024. Det mener Sverdrup Sandmo skal holde til å få oversatt det meste på KOROs nettsider om organisasjonens kjernevirksomhet, gjennomførte samiske prosjekter og eksisterende samiske verk i samlingen. Kostnaden dekkes over KOROs ordinære budsjett, dels over driftsbudsjettet til seksjon for formidling og kommunikasjon, dels med midler avsatt til kunnskapsdeling.
– Uten ekstra midler eller intern språkkompetanse er dette hva vi når over i første omgang, men det vil samtidig være et langt skritt i riktig retning. Vi må likevel være åpne for at behovene, forpliktelsene eller ressursene kan endre seg i årene som kommer. Vi får først iverksette denne planen, og så får vi evaluere etter hvert, sier Sverdrup Sandmo.
En god start
Styreleder i samisk kunstnerforbund, Lene Westerås, synes planen til KORO er en god start.
– I Norge er samisk et offisielt språk og det er gledelig at også KORO løfter dette, det er på tide.
Formidling av kunst vil alltid være avhengig av kommunikasjon og de samiske språkene vil være med på å skape dybde og forståelse i så henseende.
Westerås mener imidlertid at tiltakene som KORO har ført opp under «for fremtidig vurdering» i språkplanen, blant annet muligheten for innsending og besvaring av søknader til KOROs kunstordninger på samisk, også bør iverksettes umiddelbart.
– Mange samiske kunstnere bruker språket i sin utøvelse av kunst og da er det naturlig at man også kan søke på eget språk. KORO er statlig. Samisk er et offisielt språk i Norge. Her må man se sammenhengen.
Inspirerende
KOROs språkplan er i tråd med en økende oppmerksomhet på den samiske kulturens vilkår fra offentlig hold. I regjeringens årlige stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv var det i fjor styrking av samisk språk og kompetanse i skole, barnehage og utdanning som sto i fokus.
I fjor høst ble Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport lagt frem. Der ble det tatt et oppgjør med fornorskningspolitikken som samer, kvener/norskfinner og skogfinner har vært utsatt for. Blant tiltakene kommisjonen foreslår for å bøte på konsekvensene av fornorskningen og skape kulturelt likeverd i Norge, inngår styrking av gruppenes språk og kultur, og i regjeringens statsbudsjett for 2024 er det satt av 37 millioner til styrking av samisk språk og kultur.
KORO er ikke det eneste offentlige forvaltningsorganet som jobber med å løfte samisk og andre minoritetsspråk. Leder for Norsk kulturråd, Sigmund Løvåsen, beskriver KOROs språkplan som inspirerende, og han mener det er viktig at informasjon om tilskuddsordninger og annen sentral informasjon skal finnes tilgjengelig på samiske språk.
– Kulturrådets sekretariat, Kulturdirektoratet, utarbeider for tiden en ny språkpraksis som avklarer hvordan vi skal følge opp språkloven med bruk av norsk, samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og klarspråk. Den nye språkpraksisen offentliggjøres etter planen i løpet av våren 2024, sier han til Kunstkritikk.
I arbeidet rådfører kulturrådet seg med Språkrådet, Sametinget og Statsforvalteren i Nordland, som har et særlig ansvar for forvaltning av lulesamisk og sørsamisk, forteller Løvåsen. Kulturrådet fikk i 2023 definert navn på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk samt de nasjonale minoritetsspråkene kvensk og romanes.
