Kunstfilmens hus

Oslo har manglet en kino hvor film som kunst har vært i fokus, sier Ulrik Eriksen, initiativtaker til nye Kunstnernes Hus Kino som åpner på prosjektbasis denne helgen.

Jumana Manna, A Magical Substance Flows Into Me, 2015. Filmstill.
Jumana Manna, A Magical Substance Flows Into Me, 2015. Filmstill.

Fredag 18. november får vi en forsmak på det nyeste tilskuddet til filmkulturen i Oslo på ærverdige Kunstnernes Hus i Wergelandsveien. Spesialbygde Kunstnernes Hus Kino er en uavhengig kino for aktuell kunstfilm og filmkunst av både internasjonale og norske kunstnere og filmskapere. I løpet av åpningshelgen vil de vise filmer av Apichatpong Weerasethakul, Laurie Anderson, Maren Ade og Jumana Manna. Siden driftsmidler enn så lenge uteblir, er helgens visninger et forprosjekt, ment å vise kinoens potensial. Rommet vil også disponeres av Kunstnernes Hus, som arrangerer visninger kuratert av kunstnerinitiativet FRANK, og tilbyr muligheter for mer fleksibel, behovsprøvd bruk til mindre visninger og eventer. Kinoen er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Morgenbladets filmanmelder Ulrik Eriksen, som er initiativtaker til prosjektet, Kunstnernes Hus og prosjektleder Silja Espolin Johnson. Kunstkritikk har snakket med Eriksen om bakgrunnen for prosjektet, planene fremover og helgens program.

Hvilket behov fyller Kunstnernes Hus Kino?

– Oslo har manglet en kino hvor film som kunst har vært i fokus. Cinemateket gjør jo en flott jobb, men som statlig institusjon har de i første rekke en museal funksjon, heller enn å være en kunstnerisk aktør i kulturlivet.

Ulrik Eriksen
Ulrik Eriksen. Foto: Helge Hansen.

Hvorfor Kunstnernes Hus?

– Kunstnernes Hus, med sin fantastiske arkitektur og beliggenhet, er en enorm ressurs i seg selv. Å bruke en etablert kunstinstitusjon som åsted for en kino understreker det kunstneriske aspektet av filmproduksjon. Samtidig inviterer man kunstfeltet inn i filmverdenen og viceversa. Denne broen finnes allerede, men mangler et dedikert visningssted. Jeg tok kontakt og de var veldig interessert fra første stund. Sammen fikk vi støtte til å bygge en sal tegnet av Atelier Oslo. Salen er helt komplett, med nytt ventilasjonsanlegg og kinoutstyr. Standarden matcher en hvilken som helst mindre kinosal.

Dere har en uttalt ambisjon om å være et møtested for både film- og billedkunstfeltet – og dermed også inkludere alle som befinner seg et sted der imellom. Kan du si noe mer om profilen deres?

– Vi ønsker å vise kunstnerisk verdifull film – det kan være tradisjonelle kinofilmer, den tradisjonelle arthouse filmen, men også filmer som ikke så lett lar seg klassifisere. Da tenker jeg også på filmer som er laget av billedkunstnere med kvaliteter som gjør at de helt fint kan, og kanskje også bør oppleves i en kinosal. Det skjer jo mye spennende i feltet mellom kunst og film om dagen. Kinoen på Kunstnernes Hus skal være et visningssted for slike sjangeroverskridende filmer og et sted hvor vi kan lage noen rammer rundt visningene som setter filmen i kontekst, eller som innledning til debatt av en tematikk. De utøvende kunstnerne er de som har kommet først på banen og sagt «dette trenger vi», så vi håper jo at det blir et sted de vil bruke, komme og se film og la seg inspirere. Det å bruke salen og huset til den gode, kritiske samtalen om film tenker vi at vil dekke et behov i Oslo. Da er det en fordel at vi ikke er en kommersiell aktør som trenger å tenke inntjening.

Apropos økonomi, tidligere i høst ble det klart at det ikke bevilges driftstøtte til kinoen fra Oslo kommune, til tross for støtte til byggingen. Hvordan er fremtidsutsiktene?

Kunstnernes Hus Kino.
Kunstnernes Hus Kino. Foto: Silja Espolin Johnson.

– Etter at det ble klart at vi ikke fikk støtte har vi hatt god dialog med byrådet. Vi har lagt frem saken for dem på nytt, og håper at kabalen skal kunne legges litt annerledes. Vi er avhengig av driftsstøtte for å kunne ansette en person til å ta seg av den daglige driften, som er nødvendig for kontinuitet i programmet. Billettinntekter er ikke nok til å drifte en kino av denne typen. Men vi har et håp om at kommunen vil snu.

Til åpningen nå i helgen har dere satt sammen et program som spenner over tre dager, kan du si litt om utvalget?

– Vi bestemte oss tidlig for at vi ville ha med Sovende soldater av Apichatpong Weerasethakul fordi det er en virkelig god film, men også nettopp fordi han er en type filmskaper som har den dobbelheten i seg: han er både billedkunstner og filmskaper og opererer like godt i et galleri som i en kinosal, og er like bekvem og anerkjent begge steder. Vi har også vært interessert i Laurie Anderson hele veien. Filmer som Andersons Heart of a Dog har en tendens til å forsvinne litt når de kommer på vanlig kino. Der føler vi at vi kan gjøre noe, at vi kan løfte det frem og gi filmen en arena. At hun kommer til Oslo for anledningen er selvfølgelig også veldig morro. Vi har fått til en førpremiere på den filmen som mange av oss likte best fra Cannes i år: Min Pappa, Toni Erdmann av Maren Ade. Det er gøy å kunne vise en ganske klassisk kinofilm som har noen unike kunstneriske kvaliteter. Og så har vi A Magical Substance Flows Into Me av Jumana Manna, som representerer kanskje den mer typiske billedkunstneren. Manna har laget en stilren og smart dokumentar som i tillegg er morsom! Vi føler at vi i helgen får dekket mye av hva vi vil vise: dokumentar, filmer som jobber innenfor og imellom kunst og film, og filmer som rett og slett bare er virkelig gode arthouse filmer.

Hva kan vi forvente av Kunstnernes Hus Kino fremover?

– Hvis kommunen snur, setter vi igang med kontinuerlige visninger fire dager i uken etter nyttår, for alt er klart til å starte driften. Vi har mange planer på blokka og kommer til å ha visninger uansett utfall, men hvor mange det blir og kontinuiteten av dem avhenger av kommunen.

Apichatpong Weerasethakul
Apichatpong Weerasethakul, Sovende soldater, 2015. Filmstill.

Diskussion