Et av punktene i regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2016 er «ulike tiltak for å styrke kunstnerøkonomien på til sammen 13,1 millioner kroner».
– Regjeringen vil bidra til at flere kunstnere kan leve av det de skaper. Inntekter fra kunstnerisk virke har gått ned de senere årene. Da er det viktig å prioritere tiltak som styrker etterspørsel, og som bidrar til et bredere økonomisk grunnlag for kunstnere, sier kulturminister Thorhild Widvey i en pressemelding.
Av de 13,1 millionene som er avsatt til dette formålet, og som presenteres som en oppfølging av kunstnerøkonomiutredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015), er litt over halvparten satt av til formål som berører billedkunstnere. Det gjelder forslaget om 5,5 millioner til kunsthaller og større kunstforeninger, og forslaget om 2 millioner i økte midler til utstillingshonorar.
Til tross for at de vurderer disse tiltakene positivt, uttrykker kunstnerorganisasjonene skuffelse over regjeringens budsjettforslag. I en pressemelding betegner Unge Kunstneres Samfund satsningen som «useriøs». De mener de nye tiltakene ikke representerer noe tilfredsstillende grep for å bedre kunstnernes økonomi, og at hovedproblemet er at regjeringen ikke følger opp behovet for en betydelig justering av arbeidsstipendene.
Ingen reell satsning
– Tallene i forslaget vitner ikke om en reell satsning på de visuelle kunstnerne. En styrking av de statlige arbeidsstipendene på 5000 kroner i året, det vil si 416 kroner i måneden, anser vi som useriøst, sier Marianne Hurum, styreleder i UKS.
UKS mener stipendordningene må styrkes for å bedre kunstneres kår, og viser til at da de statlige arbeidsstipendene ble opprettet på sekstitallet, tilsvarte de omlag 80 prosent av en normal inntekt, mens de i dag tilsvarer omlag 40 prosent.
– Små endringer og fravær av drastiske kutt kan ikke regnes som noen «satsning» på kunstnerøkonomi. Det er bred enighet om at det visuelle kunstfeltet har vært underfinansiert i en årrekke. I regjeringens egen kulturplattform sier de at de vil satse på utøverne, men dagens forslag er tomme ord, sier Hurum.
UKS stiller seg også uforstående til at deres forslag om en Kunstnerassistentordning ikke følges opp i år. Ordningen vil gi en nyutdannet kunstner inntekt fra å jobbe i 50 prosent assistentstilling for en mer etablert kunstner.
– Fraværet av satsning på Kunstnerassistentordningen antyder at kulturminister Thorhild Widvey ikke tar på alvor de økonomiske og sosiale utfordringene visuelle kunstnere møter. Widveys kjente idé om «frihet» er fremdeles uklar for oss, og fører i alle fall ikke til økt økonomisk frihet for de som produserer kunsten, sier Hurum.
Savner lønnsreform
I en pressemelding fra Norske Billedkunstnere omtales styrkingen på 2 millioner for pilotprosjektet for utstillingshonorar som gledelig. NBK skriver at det er bra at politikerne nå endelig har oppfattet den alvorlige posisjonen norske billedkunstnere står i og vil starte arbeidet med å styrke den profesjonelle, skapende kunstnernes virke. NBK mener derimot det er skuffende at de ikke har fått gehør for en lønnsreform for arbeidsstipend, noe som generelt ville bedret kunstnerøkonomien for alle felt.
– Vi er skuffet over manglende lønnsvekst på stipendene, som har vært en salderingspost gjennom flere tiår. Stipend er den mest direkte satsingen som finnes på kunstnerøkonomi og som går uavkortet til kunstnerne og deres virksomhet, sier styreleder i NBK, Hilde Tørdal.
NBK viser til de visuelle kunstnerorganisasjonenes felles forslag til statsbudsjettet 2016, hvor det fremste kravet var en lønnsreform for arbeidsstipend. Forslaget, som de betegner som moderat, går ut på å løfte arbeidsstipendene opp til 50 % av en norsk, gjennomsnittlig heltids årsinntekt, og knytte dem til statens lønnsregulativ for lønnsvekst. Forslaget går videre ut på å innhente etterslepet over en tre års periode, med 9 millioner for 2016. – Dette er en beskjeden og overkommelig økning som ville kommet alle kunstfelt til gode og direkte styrket kunstnerøkonomien, skriver NBK.
NBK mener den økte støtten til kunsthaller og større kunstforeninger er viktig og riktig, fordi det er her de aller fleste nålevende aktive kunstnerne stiller ut, men savner en større generell økning som også omfatter kunstsentrene.
– I våre innspill har vi vektlagt kunstsentrene og har pekt på dem sammen med kunsthallene og de større kunstforeningene, som de arenaene som trenger friske midler for å kunne innfri utstillingsavtalen, ved å betale kunstnerne utstillingshonorar, utstillingsvederlag og bidra med produksjonskostnader, skriver NBK.
Kuratorene kommer
Norsk kuratorforening konstaterer i en pressemelding at kuratoren er fraværende som en aktør på det visuelle kunstfeltet i Kulturdepartementets forslag til budsjett for 2016. Foreningen ønsker større synlighet og anerkjennelse for det skapende, produserende og formidlende arbeidet kuratorer i Norge gjør, og mener det er behov for friske midler til stipender og honorarer. De foreslår en avsetning på to arbeidsstipend for frilanskuratorer, og mener at en utvidelse av den nye prøveordningen med utstillingshonorar bør omfatte frilanskuratoren, gjennom friske midler til ordningen.
– Dette vil være et viktig hjelpe- og virkemiddel for institusjoner, slik at disse har økonomisk mulighet til å arbeide profesjonelt med frilanskuratorer og for at kuratorene skal kunne fortsette å bidra med faglig sterke prosjekter til institusjoner og offentligheten, sier styreleder Natalie Hope O’Donnell i Norsk kuratorforening.
