I sammenheng med Stockholms kunstmesse Market i Stockholm denne helgen, arrangerte Svenska Konstkritikersamfundet seminaret «Kultursidan och konsten – Nya strategier för konstbevakningen». Men nye strategier ble det lite av.
I panelet satt kultursjefene av fire av Sveriges største redaksjoner: Håkan Jaensson, Aftonbladet; Daniel Sandström, Sydsvenska Dagbladet; Maria Schottenius, Dagens Nyheter; og Carl Otto Werkelid, Svenska Dagbladet. Moderator var Mårten Castenfors som tidligere var kritiker for Svenska Dagbladet men som nå jobber som daglig leder for Sveriges Allmänna Konstförening, SAK.
Castenfors åpnet diskusjonen ved å fortelle om hvorfor han sluttet i SvD – fordi kulturredaksjonen var i ferd med å bli slått sammen med underholdningsredaksjonen og at han opplevde at den mer analyserende og sakte tanken i den mer «seriøse» kunstkritikken var i fare. Men siden dette ikke ikke skulle være enda et seminar i rekken om «konstkritikkens forflatning» spurte Castenfors panelet to spørsmål: 1. Om de var fornøyde med kunstinnslagene i redaksjonene i dag og 2. hvilke strategier de hadde for fremtiden.
Stemningen blant kultursjefene var kollegial og det var liten uenighet å spore. De sa at alt selvfølgelig kunde bli bedre men også at de var ganske fornøyde med den høye kvaliteten de levererer. Alle var enige i at det er en dårlig situasjon at kunstkritikerne arbeider på freelance-basis og får alt for for lav lønn for jobben.
Men når Sandström fra Sydsvenska Dagbladet mente at man får bedre tekster jo mer man betaler, protesterte Werkelid fra Svenska Dagbladet. Han mente at kritikerne alltid skriver like bra «uansett om de får 250 kr mer eller mindre betalt». Men hvordan de skal få en kritisk diskusjon som er oppdatert av underbetalte kritiker hvor bare noen få kritikere kanskje får reisepenger til å dra til Venezia og Documenta, men ikke til Moskva, Gwanju, Sharjah eller New York ble aldri tatt opp til diskusjon på en adekvat måte.
Et spørsmål fra publikum om det ikke var et problem at kunstkritikerne jobber for flere redaksjoner samtidig, (eksemplene var Ingela Lind som både jobber for Dagens Nyheter og Sveriges Television, Dennis Dahlquist som både jobber på TV og i Expressen og Mårten Arndtzén som både jobber i Expressen og i Sveriges Radio), ble kun besvart av Schottenius som påpekte at TV og dagsaviser er såpass forskjellige medier at hun ikke så noe problem ved dette.
Schottenius påpekte også at «kunstscenen av i dag er så interessant, så vibrerende! Kunstnerne er ikke så late lengre og levererer to plastikkposer i et hjørne liksom. Nå for tiden utforsker de nye media på nye steder! Det føles litt som 60tallet igjen!» Som eksempel på den «vibrerende» kunstscenen pekte hun på den store Robert Rauschenberg-retrospektiven på Moderna Museet, William Kentridge på samme institusjon og Pipilotti Rist på Magasin 3 – også retrospektiv.
At reaksjonene fra publikum uteble beror kanskje mest på at man ikke visste i hvilken ende man skulle begynne.
Castenfors lyktes aldri i å få i gang en konstruktiv diskusjon, hvilket heller kanskje ikke var ventet på mindre enn en times tid. Og selv om mange i panelet pratet varmt om at det mange måter var enklere før, så ble konklusjonen av diskusjonen, som aldri så mye som nærmet seg «nye strategier», at det i hvert fall «ikke var bedre før».
Kunstmessen Markets hjemmeside finner du hher
