– Mange løfter må vente, men de skal gjennomføres, uttalte kulturminister Anette Trettebergstuen på en pressekonferanse i dag, hvor regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem.
– Det viktigste for regjeringen nå er å sørge for at folk kan betale regningene sine, beholde jobben, og at forskjellene i samfunnet ikke øker gjennom denne krisen, sa Trettebergstuen.
Ett av løftene årets budsjett ikke innfrir er det såkalte Kulturløftet som tilsier at 1 prosent av det totale statsbudsjettet skal gå til kulturformål. I år foreslår regjeringen å avsette 23,3 milliarder kroner til kultur- og likestillingsformål. Dette tilsvarer 0,8 prosent av det totale budsjettet, og er en liten nedgang fra fjorårets avsetning på 0,9 prosent.
Et annet løfte som lar vente på seg er Kunstnermeldingen. Stortinget påla regjeringen allerede i 2017 å utarbeide en helhetlig kunstnerpolitikk. Siden har det vært flere innspillsmøter, men lite handling. Kunstnermeldingen skal bygge på målene i Hurdalsplattformen og vektlegge kunstneres arbeidsvilkår og sosiale rettigheter. I budsjettdokumentene står det om denne saken at regjeringen «vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte».
Trettebergstuen påpekte at det ikke er noen kutt i årets kulturbudsjett. Blant annet videreføres de 100 stipendhjemlene som ble innført under koronapandemien i fjor. Dessuten foreslår regjeringen å sette av 5 millioner kroner til «videre planlegging av nye lokaler» til Riddo Duottar Museat i Karasjok, som blant annet skal huse museumsstiftelsens samling av samisk kunst.
Svarer ikke til forventningene
Styreleder i Norske billedkunstnere (NBK), Geir Egil Bergjord, mener årets Kulturbudsjett på ingen måte svarer til NBKs forventninger.
– Ingen av NBKs forslag og innspill til statsbudsjettet er tatt med, sier Bergjord til Kunstkritikk.
Sammen med Norske Kunsthåndverkere, Forbundet Frie Fotografer og Samisk Kunstnerforbund, sendte NBK fire innspill til statsbudsjettet, i februar i år. Blant annet foreslo organisasjonene å øremerke 95 millioner kroner til utstillingshonorarer ved statlig finansierte visningssteder, mens forslaget til denne potten i statsbudsjettet er 6 millioner kroner. I tillegg har organisasjonene foreslått flere stipendhjemler med fast lønnsvekst, økte midler til innkjøp av samtidskunst, satsning på regionale prosjektmidler og statlig finansiering av de regionale kunstsentrene.
Bergjord finner ingenting å glede seg over i årets budsjett, og han kritiserer også departementet for å være svært tilbakeholdne med informasjon om Kunstnermeldingen. Styreleder i Unge Kunstneres Samfund, Steffen Håndlykken, er også skuffet over at budsjettet ikke svarer på Hurdalsplattformens varslede satsing på kunstnerøkonomien.
– Det er forstemmende at kulturdepartementet skyver meldingen foran seg uten å gjøre noe med den prekære kunstnerøkonomien, sier han til Kunstkritikk.
Selv om det fortsatt er et stykke igjen til innfrielsen av målene i Kulturløftet, påpeker han at kulturbudsjettet øker samlet sett. Samtidig er det vanskelig å se klare prioriteringer. Hva UKS-lederen imidlertid reagerer mest på er regjeringens forslag om å innføre skolepenger for høyere utdanning for studenter fra utenfor EU- og EØS-området, fra og med høstsemesteret 2023.
– De internasjonale kunstutdanningene, særlig på MA-nivå, har bidratt til internasjonalisering, mangfold og idéutveksling på tvers av landegrenser. For kunstskoler, som er kostbare i drift og har få studenter, vil denne studieavgiften utestenge en stor del av søkerne. Forslaget truer med å rasere den internasjonale delen av fremtidens kunstscene – og hva står vi egentlig igjen med da?
