1. januar i år endret den statlige virksomheten Norsk kulturråd navn til Kulturdirektoratet. Navneendringen skal tydeliggjøre skillet mellom fagetaten Norsk kulturråd, som utfører oppgaver på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet, og rådskollegiet – som beholder navnet Kulturrådet – som forvalter Norsk kulturfond med armlengdes avstand til myndighetene.
Kunstner og skribent Amund Sjølie Sveen uttrykte bekymring over implikasjonene av denne navneendringen i en kronikk i nettavisen Subjekt tidligere denne måneden, hvor han beskriver situasjonen som et kupp. Hovedbekymringen hans er at rådets interesser undergraves, forteller Sjølie Sveen til Kunstkritikk.
– Kulturrådet, som fordeler millioner av offentlig kulturkroner – og som nå er noe annet enn Kulturdirektoratet – er totalt avhengig av direktøren for dette statlige direktorat for å kunne gjøre en forsvarlig jobb. Problemet er at disse to – Kulturråd og direktorat – ikke nødvendigvis har samme agenda og interesser.
Da Norsk kulturråd ble opprettet i 1965, for å forvalte Norsk kulturfond, var administrasjonens oppgave å være sekretariat for rådet. Gjennom de siste tjue årene har administrasjonen, som nå altså har fått navnet Kulturdirektoratet, fått en rekke andre oppgaver fra Kulturdepartementet. Blant disse er utvikling av museumssektoren, koordinering av internasjonalt kultursamarbeid, ansvar for kreative næringer, nasjonale minoriteter og mangfold i kultursektoren. Sjølie Sveen mener at denne utviklingen skaper en interessekonflikt.
– Jeg lurer for eksempel på hvordan kommunikasjonsavdelingen i direktoratet gjorde vurderinger da min kronikk kom ut: Valgte de å forsvare direktoratet og direktøren mot kritikken, eller valgte de å forsvare rådet og dermed støtte kritikken? De kan ikke ha begge agendaer samtidig, og antakelig har de da fått beskjed om å forsvare sin direktør. Da taper rådet, sier Sjølie Sveen.
Stiller seg bak kritikken
Daglig leder ved Oppland Kunstsenter, Vilde Andrea Brun, har også uttalt seg kritisk om endringene i Kulturrådet. Hun mener at Sveens innvendinger er berettigede, og at navneendringen er et symptom på en pågående omstrukturering av Kulturrådet.
– Hovedproblemet er underkjennelsen av at både symbolsk og økonomisk makt er flyttet fra fagorganet Kulturrådet til det nyopprettede Kulturdirektoratet, som ligger direkte under Kulturdepartementet. Maktforholdet har over tid blitt snudd på hodet; tidligere var kulturbyråkratene som nå er ansatt i Kulturdirektoratet underlagt Kulturrådet som deres sekretariat. Nå har Kulturrådet blitt en underavdeling i Kulturdirektoratet.
Brun tror at endringene vil få følger for kunst- og kulturfeltet.
– Hvem har oversikten over hvor mange millioner som er flyttet fra Kulturrådets forvaltning til Kulturdirektoratet? Det er åpenbart at denne maktforskyvningen degraderer statusen for det faglige skjønnet og kompetansen som Kulturrådet representerer, sier Brun.
Like uavhengig som før
Forelagt kritikken fra Sjølie Sveen og Brun, sier avdelingsdirektør for kunstnerisk produksjon og formidling i Kulturdirektoratet Mariann Komissar at de har lang erfaring med å sikre at Kulturrådet, utvalget for Statens kunstnerstipend og styret for Fond for lyd og bilde har et solid grunnlag for å fatte gode beslutninger.
– En av Kulturdirektoratets viktigste oppgaver er å være sekretariat for Kulturrådet. I årets tildelingsbrev står det også klart at dette er en av direktoratets hovedoppgaver. Våre medarbeidere er stolte av den jobben de gjør for Kulturrådet, og både kan og forstår rollen sin godt. Vi sørger for godt kommunikasjonsarbeid og er lydhøre for deres prioriteringer og satsinger. I likhet med resten av virksomheten har kommunikasjonsavdelingen lang tradisjon og erfaring med å bistå Kulturrådet i deres arbeid. Vi skal fortsette den viktige jobben slik vi alltid har gjort, sier Komissar.
Navneendringen i Kulturdirektoratet medfører ikke noen endring i oppgaver, organisering eller antall ansatte i organisasjonen. Komissar peker på at samfunnsoppdraget er som før, og at rådet er like uavhengig som det alltid har vært.
– Direktoratet tar sekretariatsarbeidet på stort alvor. Etter navneendringen ser vi at det er nødvendig å tydeliggjøre rollene – hvem har ansvar for hva i direktorat og råd – gjennom vår kommunikasjon. Kulturrådet sa selv i deres høringsuttalelse til utkast til endringer i kulturrådsloven at sekretariats funksjon må tydeliggjøres. Det slutter vi oss til. Vi har også besluttet å tydeliggjøre og videreutvikle sekretariatsfunksjonen. Dette vil vi gjøre i dialog med rådet.
– Det er alvorlig
Forfatter og dramatiker Sigmund Løvåsen er nåværende rådsleder for Kulturrådet. Han mener navneendringen som skulle tydeliggjøre hva som er Kulturrådsvirksomhet og hva som er direktoratsvirksomhet, i stedet har tydeliggjort noe prinsipielt problematisk i forholdet mellom Kulturdirektoratet og Kulturrådet.
– Direktoratet har gjort grep som usynliggjør Kulturrådet og får det til å fremstå som en underavdeling av et departementsstyrt direktorat. Dette handler om noe så sentralt i norsk kulturpolitikk som armlengdeprinsippet. Da må det være tydelig både for søkere, offentlighet og myndigheter hvilke kulturkroner som fordeles på armlengdes avstand ut fra kunst- og kulturfaglige vurderinger, og hvilke som fordeles av det departementsstyrte direktoratet. Nå spør folk seg om Kulturrådet er avviklet. Det er alvorlig.
I fjor holdt Kultur- og likestillingsdepartementet en høring i sammenheng med foreslåtte endringer i kulturrådsloven, som skal tydeliggjøre skillet mellom armlengdesoppgaver og direktoratsoppgaver. I forslaget til lovtekst nevnes ikke fagadministrasjonen spesifikt. Forskerforbundet, som representerer mange av de ansatte som arbeider i Kulturrådets sekretariat, skrev i sitt høringssvar til forslaget at de ønsket at rådets krav på et sekretariat tydeliggjøres i lovteksten: «Lovforslaget beskytter i liten grad sekretariatet for armlengdesorganet, kun organet isolert sett.» Lovforslaget er fortsatt under behandling.
Løvåsen mener dette viser at det er et stort press på Kulturrådets sekretariat på grunn av de seneste årenes tilførsel av nye direktoratsoppgaver.
– Kulturrådet er helt avhengig av et faglig sterkt sekretariat i direktoratet, og det er mange svært dyktige fagmedarbeidere som tar seg av disse sekretariatsoppgavene. Men det er direktoratet som avgjør rammene for sekretariatet og bestemmer over prioritering av ressurser.
Løvåsen synes det fremstår som om direktoratet ikke tar denne oppgaven på alvor.
– Kultur- og likestillingsdepartementet er tydelige på at å være sekretariat for Kulturrådet er en hovedoppgave for direktoratet. Slik fremstår det ikke i direktoratets egenpresentasjoner, strategiarbeid og kommunikasjon. Hendelsene rundt navneprosessen, der direktoratet tok over Kulturrådets logo og kanaler i sosiale medier, underbygger bildet av at direktoratets egne interesser blir prioritert på bekostning av Kulturrådet.
Skal fortsette å levere
Det har ikke lykkes Kunstkritikk å få svar på kritikken fra direktør i Kulturdirektoratet, Kristin Danielsen. Avdelingsleder Mariann Komissar sier at Kulturdirektoratet leverer de samme tjenestene som før, og skal fortsette å levere.
– Vi er helt samstemte om navneendringen. Den var helt nødvendig for å tydeliggjøre våre ulike roller og tydeliggjør prinsippet om armlengdes avstand. Kulturrådet har hatt en uavhengig rolle siden 1965, og det er vi som sekretariat opptatt av å styrke. Jeg kan forsikre om at det er i vår felles interesse. Navneendring skaper naturlig nok forvirring i en overgangsperiode. Og som nevnt tidligere har vi besluttet å tydeliggjøre og videreutvikle sekretariatsfunksjonen. Dette vil vi gjøre i dialog med rådet, og det arbeidet ser jeg frem til, sier Komissar.
