På fredag arrangerer UKS og Manifest 2007 til debatt om Levekårsundersøkelsen og fagorganisasjonene – hvordan ønsker vi å endre kunstnernes situasjon i dag?
Som en videreføring av Manifest 2007 på TWT, og som opptakt til UKS’ årsmøte den 28. mars, inviterer UKS og Manifest 2007 til en åpen debatt om fagorganisasjonenes rolle i forhold til Kulturdepartementets levekårsundersøkelse av kunstneres arbeids- og inntektsforhold. Hva bør fagorganisasjonene gjøre, og hva kan gjøres som ikke fagorganisasjonene kan? Hvordan når vi frem til Giske med krav som er like virkningsfulle som Kunstneraksjonens på 70-tallet?
Unge Kunstneres Samfund, Lakkegata. 55d, 0187 Oslo
Fredag 9.mars, kl. 18.00
Les mer her >>
med slike fiender, hvem trenger venner?
Jeg tror NBK stod bak 11.september.
Et meget bra og nødvendig innlegg skrevet av Leif Inge.
I Manifest diskuteres det rollen til Fagorganisasjonene NBK er ingen fagorganisasjon. En fagorganisasjon representerer arbeidstakere. Arbeidstakere er ansatte i en bedrift.Kunstnere er ikke ansatte i bedrifter som kunstnere. Kunstnere som driver proffesjonelt er selvstendig næringsdrivende. Selvstendig næringsdrivende kunstnere kan melde seg inn i Næringlivets Hovedorganisasjon NHO. NBK er en interesseorganisajon som hevder å arbeide for å bedre kunstneres arbeidsvilkår. Det de unnlater å informere om er at de kunstnerene de arbeider for å bedre vilkårene for stort sett i form av stipender osv er de som er ansatt i NBK og ellers en liten indre kjerne med nære bånd til NBK ansatte.Denne støtten som da går fra stat via NBK til NBK favoriserte kunstnere tilhørende den lille indre gruppe skjer på bekostning av det store flertallet av medlemmer som bidra med sin kontigent.Stipendordningen er basert på et poengsystem som ekskluderer alle kunstnere som utøver sitt yrke i ikke NBK styrte gallerier her er det virkelig snakk om å sette bukken til havresekken. Dette er en alvorlig konkurransevridning med hjelp av at NBK misbruker grovt statlig pengestøtte.Desto flere som får øynene opp for NBK sitt misbruk av statstøtte desto raskere kan vi få til en endring.
Første endring burde igrunnen være at kunstnere melder seg ut av NBK i protest.
Hvem er denne amatøren som har fått rollen som syndebukk?
Amatøren er irrelevant om man skal man profesjonalisere NBK. Da er det de av oss som kaller oss profesjonelle og vår rolle som må diskuteres.
Problemet med NBK er at NBK nesten helt alene definerer det norske kunstfeltet, gjennom medlemsskap, gjennom stipendordningen, gjennom utsmykningsfondet. Det finnes ingen korreks. Så lenge NBK har et romantisk og reaksjonært kunstnersyn fører det til at vi får et romantisk og reaksjonært kunstfelt. NBKs credo har hele tiden vært at det er kunstnerne som er best til å bedømme kunst, og derved i å gi støtte og oppgaver til andre kunstnere. At kunstnere er gode til å bedømme kunst er ikke usant i seg selv, men at dette har blitt fasiten på hvordan kunstfeltet i norge fungerer “ og derved defineres “ har hatt noen uheldige konsekvenser. Om NBK skal styrke sin stilling i dag med det mandat de har, så vil det bety en styrking av et romantisk og reaksjonært kunstfelt, og om man oppnår mer penger i pottene eller ikke så vil det fremdeles ligne stygt på status quo.
Skal NBK profesjonaliseres, så må NBK få et profesjonalisert kunstnersyn. Det betyr at NBK må revurdere sitt kunstnersyn.
Det har vært sagt mye om hva som er problemet med stipendsystemet. Men det er ikke amatøren, og politisk vil aldri NBK kunne gå utenom den almenne retten til å søke stipender, fordi det ligger et demokratisk prinsipp i bunnen. Ei heller er det inhabilitet som er det store problemet. Det finnes ikke habilitet i kunstfeltet i norge i dag, og det er for såvidt et problem, men som et symptom som har en grunn.
Problemet er mye mer grunnleggende. Stipendordningen har gjort NBK til den største aktøren på den norske kunstscenen, og stipendordningen er lukket, uangripelig, selvbekreftende og har problemer med sine egne premisser. Stipendsystemet kan ikke kritiseres på agenda, for den har ingen.
Det er en nesten komplett mangel på korrektiver på hva som danner bildet av det norske kunstfeltet. Dette gir den en fundamentalt problematisk posisjon, fordi den posisjonen er konserverende. NBK konstituerer konsensus. Aller helst burde den største aktøren i på den norske kunstscenene få definisjonsmakten sin konkurranseutsatt. NBK og kunstnerne må våge å få inn andre(s) vurderinger.
Del stipendsystemet i to, og la noen andre organisere den andre biten.
Vi har mottatt et referat fra møtet skrevet av Halvor Haugen. I innledningen sier han følgende: «Hensikten med dette referatet er først og fremst å gjøre spørsmålene og forslagene som kom opp under debatten tilgjengelige for andre enn de som var til stede. For å gjøre lesingen lettere har jeg forsøkt å oppsummere, snarere enn å gjengi forløpet i ordskiftet.»
Referat: Debatt om levekårsundersøkelsen og fagorganisasjonene