Den første utgaven av triennalen Bergen Assembly er døpt Mandag begynner på lørdag og tar utgangspunkt i det omdiskuterte begrepet kunstnerisk forskning. Det ble offentliggjort under en pressekonferanse i Bergen går. Men navnene på de vel 40 kunstnerne som vil ta del holdes hemmelig en stund til.
David Riff og Ekaterina Degot er kuratorer – eller tilretteleggere, som de tituleres – for prosjektet. Triennalen åpner 31. august og vil vises ved ti ulike institusjoner, spredt over hele byen, fram til 27. oktober. Blant stedene er Bergen Kunsthall og Bergen Kunstmuseums bygg Permanenten, men også små aktører som KNIPSU og Bergen Kjøtt er med. Tilretteleggerne fortalte i går at nye verker vil møte historisk materiale, og at rammen blir litterær.
Da Riff & Degot ble annonsert som kunstneriske ledere i desember 2011, var det med løfte om et research-orientert konsept med framtiden som ett av hovedtemaene. «Nåtiden holder oss som gissel, spesielt i tilfellet samtidskunst (…) Nettopp fordi ting forandrer seg så raskt, må vi insistere på behovet for å ta en lang, kritisk og engasjert titt på de forholdene som danner grunnlag for livene våre», het det i den første pressemeldingen (vår oversettelse). Resultatet er blitt Mandag begynner på lørdag.
Tittelen er hentet fra en sovjetisk sci-fi-roman – også den om forskning – fra tidlig sekstitall. Den er skrevet av Arkady og Boris Strugatsky, et brødrepar som alltid arbeidet sammen. En annen av deres romaner ble senere filmatisert av Andrej Tarkovskij og gitt navnet Stalker.
Romanen Mandag begynner på lørdag skal handle om en gruppe forskere som ved hjelp av magi tar for seg problemet med menneskehetens lykke, og tittelen antyder at om det skal løses, er det ikke noe som heter helg. Triennalen blir en utforskning av kunstnerisk forskning, et begrep som har vært mye diskutert både i og utenfor kunstutdanningens institusjoner de siste årene.
– Prosjektet er en montasje av nyproduserte kunstprosjekter og historisk materiale, fragmentariske punktnedslag fra litteratur, kvasifiktive kuratoriske fotnoter og tenkt som en ansamling eller et arkipel av fiktive forskningsinstitutter – omtrent som avdelingene i Strugatskybrødrenes roman – som huses av Bergens kunstinstitusjoner, skriver Degot og Riff i sitt kuratoriske statement.
Bergenstriennalen er blitt en realitet etter en stegvis oppbygning: i 2009 kom den i ettertid mye roste konferansen To Biennial or Not to Biennial?, som hadde til hensikt å utrede om byen var klar for et nytt, fast utstillingsarrangement i denne størrelsesordenen, og deretter boken The Biennial Reader i 2010. Triennalens kunstneriske råd ble utnevnt i juni 2011 og består av Ina Blom, Bruce W. Ferguson, Ingar Dragset, Maria Hlavajova, Ranjit Hoskote, Solveig Øvstebø og Ute Meta Bauer. I februar samme år vedtok bystyret i Bergen å støtte triennalen med fire millioner kroner fra og med 2011.
I kulturminister Hadia Tajiks 2013-budsjett ble arrangementet tilgodesett med tre millioner, noe triennaledirektør Evelyn Holm var misfornøyd med. Søknaden lød på åtte millioner. «3 millioner kroner til et ambisiøst internasjonalt prosjekt som regjeringen løfter frem som en av deres store satsninger i 2013, er rett og slett ikke godt nok», sa hun til Kunstkritikk. Men triennale ser det altså ut til å bli likevel.
