Direktør Ingrid Røynesdal og konstituert samlingsdirektør Yngvill Sjöösten besvarer ikke, i sin replikk i Kunstkritikk 12. september, min spesifikke, begrunnede kritikk av at Nasjonalmuseet legitimerer Israels okkupasjon og pågående folkemord på palestinerne, med montering av Noa Eshkols teppe i rom 76 nå i mai 2025.
Det israelske kunstverket er et abstrakt teppe fra 1974, Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre). Innkjøpt i 2022. Dette teppet sørger over at palestinere gjør opprør mot okkupanten Israel i Palestina. Og, det har noe med fred å gjøre, skriver ledelsen i Nasjonalmuseet.
Verket formidler Israels offisielle versjon av okkupasjonen av Palestina fra 1948 og til i dag: Israel er offer. Palestinerne er terrorister.
Ma’alot ligger i et område FN tildelte Palestina i 1947, men som Israel okkuperte allerede i 1948. Palestinerne har rett til frihetskamp. På samme måte som Norge hadde under den tyske okkupasjonen 1940-45.
På grunn av konteksten og museets kuratering leses teppet som støtte til Israels okkupasjon og folkemord i Gaza. Konteksten er det pågående folkemordet. Og kurateringen er at museet monterer teppet i sal 76, «På barrikadene», i mai 2025.
Nasjonalmuseets ledelse fremstiller legitimering av Israels okkupasjon og folkemord som et spørsmål om ytringsfrihet. I en situasjon hvor det palestinske folket kjemper mot utslettelse er dette skamløst.
Skal vi fjerne kunst vi ikke liker? Nei, avgjort ikke, men legitimering av okkupasjon og folkemord stiller i en annen klasse. Folkerettsstridige handlinger er i en klasse for seg. De kan ikke likestilles med andre ytringer vi er uenige i, og som har ytringsrom innenfor demokratiet. Kunst og kuratering som støtter forbrytelser mot menneskeheten hører ikke hjemme i kunstens ytringsrom.
Kamp for og mot legitimering av Israels pågående okkupasjon og folkemord foregår nå i alle land, også i Norge og innenfor Nasjonalmuseet. Museets kuratering av Eshkols teppe som støtter Israels okkupasjon av Palestina, veies ikke opp ved å introdusere en motstemme. Nasjonalmuseets ledelse annonserer at et brodert verk av en amerikansk-palestinsk kunstner snart skal henges opp i sal 76. Nasjonalmuseets ledelse mener dette skal gi en balanse, en likestilling. Nasjonalmuseets kuratoriske grep vil likestille kolonisator og de koloniserte. Det er hårreisende!
Folkemordet mot palestinerne utspiller seg på slagmarken. I Gaza og på Vestbredden. Men det ideologiske forsvaret for og legitimeringen av Israels okkupasjon er en nødvendig forutsetning for at folkemordet på palestinerne finner sted. Det er i denne sammenheng Nasjonalmuseets promotering av Eshkols verk inngår.
Nasjonalmuseets ledelse stiller seg på Israels side i den pågående okkupasjonen på Gaza, kurateringen legitimerer folkemord og fascisme. Det er dette som er grovt!
