Kodes ellers prisverdige utstilling med skeiv kunst skjemmes av prosjektets kortsiktighet.
Verdensteaterets memento mori erstatter hodeskallen med en fysisk erfaring av forgjengelighet.
Åpenbart har det ikke vært en lett jobb å tematisere skeive liv og identiteter med en samling så streit som den man finner hos Kode.
Kim Hankyuls kinetiske skulpturer konfronterer oss med orientalismen vår på en måte som gjør deg lettere til sinns.
Hvilke var årets største kunstopplevelser? Tuva Mossin, kunsthistoriker og bidragsyter til Kunstkritikk, gir sitt bud.
Marianne Morilds landskapsmalerier på Kunsthall 3.14 i Bergen er en noe skjematisk kommentar til overforbruk i det globale nord.
Utstillingen med Galleri Flig på Tag Team Studio i Bergen er en fruktbar allianse mellom det hypermobile og det stedfaste visningsrommet.
På Entrée i Bergen omgjør Lisa Seebach gallerirommet til et postapokalyptisk sakristi.
Bak Skeivt kulturårs snakk om kjærlighet og identitet lurer en overvintret frykt for seksualitetens politiske uregjerlighet.
Tora Schultz’ udstilling er en perfekt slebet, hårdt presset diamant. Facetteret og skarp, så man skærer sin bløde kvindekrop på dens kanter.
Hvorfor er det viktig med mangfold og representasjon? Fredag 2. desember inviterer Kunstkritikk til en livestrømmet panelsamtale i Bergen.
Kunsthall 3,14 griper etter tidsånden med en utstilling som bringer sammen systemkritiske russere, en nasjonalt reflekterende belaruser og en norsk kunstner som advarer mot fascismen.
Kunstkritikk stöds av
