I sin utstilling på Fotogalleriet romliggjør Dora García arkivet og bidrar til følelsen av historisk mobilitet og mental berøring.
De idylliske omgivelsene til Momentum 11 truer med å overdøve biennalens velmente anslag til aktivisme.
Et konkret og metaforisk spill med projeksjonen er utgangspunktet for Amber Abletts blikkpolitiske øvelser.
I utstillingen Artists’ Film International: Language på Tromsø Kunstforening gjøres det ikke noe forsøk på å mime kinovisningens isolerende mørke.
Matthew Barneys gjenfødelsesrituale på Astrup Fearnley-museet gjør fruktbare avstikkere fra hans egen personkult.
Fotogalleriets utstilling Scratch It, Stitch It, Cut It, Keep It understreker at fotografiet også er en plastisk flate og tekstur – og et objekt til fri benyttelse.
Den forskningsbaserte utstillingen om samisk samtidskunst, Beauty and Truth i Tromsø Kunstforening, er til tider litt for hemmelighetsfull til å fullende sitt annonserte oppgjør med kunsthistorien.
1814 Revisited er gjennomsyret av en sterk tro på at kunstinstitusjonen kan brukes til å veilede et folkelig engasjement. Det skjer på en pedagogisk og dannet måte, men med høy frekvens av kunst med instrumentell karakter.
Om man bare kommer forbi utstillingens tittel, gir Museet for samtidskunsts grunnlovsmarkering finstemte refleksjoner rundt den paradoksale sammenkoblingen av frihet og nasjonalisme.
På tross av milde institusjonskritiske lyskespark, synes Elmgreen & Dragset å føle seg hjemme i Astrup Fearnleys homoerotiske og readymade-fetisjerte kunstneriske univers.
Årets arkitekturutstilling på den nordiske paviljongen i Venezia forteller den glemte historien om norsk bistandsarkitektur i afrikanske land.
Gjenspeiler In These Great Times på Kunstnernes Hus som den lover arven fra Karl Kraus, eller dreier det seg bare om en sedvanlig rendyrking av postmodernismens språk- og historiesyn?
Det flyter over av loppismateriale og fortvilelse i Kier Cooke Sandviks utstilling på Podium.
Skirt och vackert när Esse-Li Esselius experimentella polaroider från 1970-talet visas för första gången.
Den norske kunstvåren har den fyrrige energien til en sitcom fra 80-tallet.
Hvem er venn og hvem er fiende i Jelsen Lee Innocents utstilling på Nitja?
Kunstkritikk stöds av
