I Kunstkritikks julekalender velger våre skribenter og inviterte gjester det mest interessante fra kunståret 2018. I dag: avdelingsleder ved Munchmuseet Jon-Ove Steihaug.
Snarere enn å bruke kunst som «bevis», slik Ingrid Halland påstår, har Munchmuseet med serien +Munch tvert imot ønsket å åpne opp for en mer søkende forståelse av Munchs kunst.
Da Kunstkritikk ble etablert i 2003, var det blant annet som en reaksjon på den ensidige vektleggingen av produksjonen, fremfor refleksjonen i norsk kunstliv og kulturpolitikk.
Van Abbemuseet i Eindhoven er under angrep for sitt radikale og åpne program. I dette intervjuet diskuterer direktør Charles Esche det han kaller «politikkens mulighet».
Årets LIAF legger vekt på lokal forankring og på fortelling, men det kuratoriske armslaget blir begrenset på grunn av for små ressurser.
OCAs forelesningsprosjekt på Venezia-biennalen har sine problematiske sider, men med utstillingen Baton Sinister gjør Bjarne Melgaard og hans studenter vei i vellinga.
Kunstkritikks seminar på Kunstnernes Hus den 19. mai viste at vektlegging av det performative kan tjene som perfekt skalkeskjul for å unngå at noe blir utsatt for kritisk analyse.
I et foredrag i Rotterdam i går ønsket Nicolaus Schafhausen å helle kaldt vann i blodet på de mest diskurs-frelste og meta-kuratoriske blant oss.
I dette lengre intervjuet, utført på OCA i Oslo, snakker kunsthistorikeren T.J. Clark blant annet om sitt aktuelle arbeid med Picassos kunst, og hvordan dette forholder seg til det han tidligere har skrevet om modernismen.
Når T.J. Clark i disse dager gjester OCA i Oslo for bl.a. å holde to forelesninger med utgangspunkt i Picasso, er det en begivenhet. Clark har vært en sentral skikkelse innen kunsthistoriefaget helt siden 1970-årene og er i dag en av de mest vitale og interessante fortolkerne av den moderne kunsten fra omkring 1800 og opp til våre dager.
Dagens kunstverden er i foruroligende grad er drevet av økonomisk spekulasjon og hype. Kritiske analyser av denne situasjonen er en mangelvare, men Isabelle Graw skuffer i boka High Price ved sin nokså overfladiske tilnærming.
A Brief History of Curating er en samling intervjuer Obrist har gjort med elleve sentrale, eldre kuratorer, både uavhengige og museumsansatte, i løpet av de siste femten årene.
Eliyah Mesayers fiktive stat har slået de sorte telte op i Aarhus. For den, der allerede kender til Illiyeen virker projektet stagnerende. Det er måske selve pointen.
Serina Erfjords Mellom havet og muren er både sørgemonument og lekker øvelse i å lage utstilling.
– Der findes ikke et tal, der kan beskrive den dansk-grønlandske relation, siger kunstner Anne Haaning, som tror det bliver svært at lave film om emnet efter kontroversen om DR-dokumentaren.
Maja Malou Lyse repræsenterer Danmark på den 61. Venedigbiennale i 2026. Den yngste kunstner i Den Danske Pavillon nogensinde.
Kunstkritikk stöds av
