Den 26. mai åpnet Galleri Tjuvstart i et stort, luftig og halvferdig lokale på Tjuvholmen.
Som en av seks utstillere i «Afrika i Oslo» ønsker UKS å trekke en linje fra Munchs «Skrik» til vårt eget sekelskiftes angst, opprivende endringer og meningstap på en global scene.
Vi er på en surrealistisk og eksistensiell reise i vestens sjeledyp. Der ser det ikke pent ut.
Det er oppsiktsvekkende når Rekord nå stiller ut «tidligmodernisten» Hilma af Klint sammmen med internasjonalt anerkjente kunstnere som Tomma Abts og Angela de la Cruz.
Det var opptil flere høydepunkter på Kunstkritikk og Kritikerlagets vellykkede jubileumssalong.
Identiteten i Lofoten sirkler ikke lenger bare rundt hav og fiskeslo, men hvilken rolle kan kunsten spille i utviklingen av en ny bærekraftig framtid?
Da Stavanger kommune spurte Geir Egil Bergjord om han kunne dokumentere inntrykk fra Berlin over drøye to måneder kviet han seg.
Som motstander av teori og konsept jakter Guttormsgaard på Thor Heyerdahlsk vis etter kollektive, globale kjernepunkter.
Det provinsielle arnestedet for Black Metal og EMO-kulturen er i den uavklarte sonen mellom markedets klamme hånd og den tause, tomme krattskogen utenfor boligfeltet. Her mellom senteret og villnisset danner de svartkledde kidsa sine identiteter. Dette er nå er av vesentlig interesse for kunsten.
Ved å se bort fra budskapet som formidles og i stedet fokusere på mediet som formidler det, møter vi den instrumentelle fornuftens spøkelse.
Med et nødskrik blir den historisk ladete bronsen festepunkt for Wolgers lengsel etter aura og poetisk overskridelse.
Marianne Heiers egne penger er det aktive redskapet i «Pionér», som i likhet med tidligere prosjekter vil avkle glatte myter i forholdet mellom kunst og kapital.
Regeringens plan att förvandla Moderna Museet till en myndighetskoloss är ogenomtänkt och vårdslös.
En kaffekopp møter høyteknologiske missiler på et messebord i Nikita Teryoshins utstilling på Fotografihuset.
Thora Dolven Balke og Lila de Magalhães skaper en helhet som skjærer i øynene på Entrée i Bergen.
Det private er poetisk i Lene Adler Petersens tidsløse fotografier af samhørighed og fremmedgørelse.
Kunstkritikk stöds av
