Denne fredagen åpner det to dager lange symposiet Lilia Prado is a Superstar. What is queer history, readymade? på Astrup Fearnley museet i Oslo. Gjennom foredrag, performance, opplesninger og debatter, skal de norske og internasjonale bidragsyterne diskutere fiktive og spekulative innganger til skeiv historieskriving. Anledningen er Skeivt kulturår som markerer at det er 50 år siden seksuelle handlinger mellom menn ble avkriminalisert i Norge.
– Det er et ambisiøst program, sier Øvstebø, direktør på Astrup Fearnley museet. Hun trekker frem museets internasjonale nettverk og mulighet til å invitere sentrale bidragsytere utover Norges grenser, som et vektig bidrag til det skeive kulturåret.
– Astrup Fearnley Museet er en institusjon for samtidskunst som også ønsker å være en plattform for å diskutere samfunnsrelevante problemstillinger. Det å bidra til å bringe slike samtaler videre er sentralt for oss, sier Øvstebø.
For å programmere symposiet har hun hyrt inn Hendrik Folkerts, kurator for internasjonal samtidskunst ved Moderna Museet i Stockholm.
– Istedenfor hallelujastemning om hvor «langt vi har kommet», handler symposiet om å tillate en mengde forskjellige perspektiver. Skeiv historie er ikke ukomplisert, sier Folkerts.
Symposiets spekulative omgang med historieskriving er en slags forlengelse av den meksikansk-nederlandske kunstneren Ulises Carrión arbeidsmetode, da han i 1984 arrangerte en filmfestival om den elegante meksikanske stumfilmstjernen Lilia Prado, i Amsterdam, forteller Folkerts.
– Ved å presentere Prado som en ikonisk figur, sørget Carrión for å gjøre henne til et objekt for begjær, fantasier og projeksjoner. I tillegg lagde han en dokumentarisk film om den kaotiske filmfestivalen, som ytterligere benyttet fiktive elementer. Det er denne spekulative metoden som er et utgangspunkt for symposiet, sier Folkerts.
Bidragsyterne til symposiet har blitt utfordret til en slik «parafiksjonell» historieskriving. I tillegg forteller Folkerts at han ønsker å utfordre hva et symposium om skeiv historieskriving kan være. – Jeg var fast bestemt på å lage et variert program med foredrag, debatter, forelesninger, og performance for å teste ut hva slags former et symposium kan bære, og invitere deltakerne til å leke med formatet også.
Én av problemstillingene symposiet vil diskutere er hvordan «det skeive» ikke er en homogen masse, men består av ulike mennesker, meninger og posisjoner om hva LHBTQI er og skal være. Samtidig som «skeiv» er en kategori som blir politisert av samfunnet, for eksempel i form av det statlig sanksjonerte kulturåret.
– Jeg er ambivalent til hele forestillingen om det skeive året. Jeg ønsker feiringen velkommen, men det er et stort sprang fra avkriminaliseringen av sex mellom menn i 1972 til et skeivt kulturår. Du hopper over mange takter, slik som vold mot transpersoner og spørsmål om kvinners rettigheter, sier Folkerts.
– Jeg har spurt meg selv om queer er språket jeg vil bruke, men jeg tror fortsatt ordet «queer» kan holde på mange forskjeller, selv om det har vært gjenstand for en veldig homogeniserende impuls. Plutselig er alle skeive. Ordet mister spesifisitet og innebærer ikke alltid den solidariteten «queer» antyder. Jeg tror dette vil komme opp i symposiet, sier Folkerts.
Ifølge Øvstebø vil Astrup Fearnley museet lage flere faglige arrangementer i fremtiden. Museet gjør dessuten opptak av symposiet som vil bli del av et aktivt og digitalt arkiv museet er i ferd med å bygge opp.
– Det er en viktig kontekstualisering av det vi driver med, og blir en database folk kan konsultere for forskning og kunnskap, sier Øvstebø.
