Den 8. Berlinbiennalen gikk av stabelen forrige uke, under en regntung himmel. Biennalen med det mystiske navnet som kun består av en logo laget av to speilvendte parenteser som danner et åttetall, er kuratert av kanadisk-colombianske Juan A. Gaitán. Majoriteten av de deltagende kunstnerne hadde produsert nye verk til biennalen, som i år var plassert på tre forskjellige steder i Vest-Berlin og Mitte. Kunsten kan beskues i villaen Haus am Waldsee, i det store etnologiske museet Museen Dahlem og på Kunst-Werke. Utstillingen står fram til 3. august.
Christodoulos Panayiotou, Untitled, 2013 på Haus am Waldsee. Skinnet på skoene er fra brukte lærvesker som har tilhørt kvinner som er viktige i kunstnerens liv.
Li Xiaofeis videoverk Assembly Line – A Packet of Salt, 2013. Li har dokumentert arbeidet i over 100 kinesiske fabrikker rundt om i verden.
Tonel, commerce, 2014. Den kubanske kunstneren Tonels arbeider på Kunst-Werke bygget på episoder og skikkelser fra den kalde krigens dager.
Zarouhie Abdalian, a caveat, a decoy, 2014. Abdalalian stilte ut en ugle som skuet utover Berlin øverst i trapperommet på Kunst-Werke.
Judy Radul, Look. Look Away. Look Back, 2014. Verket bestod av montere fra Museum Dahlem og live-kameraer som filmet publikum som vandret rundt på Kunst-Werke, samt en innspilt film fra vitrinenes opprinnelige kontekst.
Den norsk-greske arkitekten og kunstneren Andreas Angelidakis stod bak Crash Pad, chillout-rommene på Kunst-Werke som har vært brukt til diskusjoner og arrangementer før og under biennalen.
Saâdane Afif, Là-bas., 2014. Verkene til Afif består ofte av nedskalerte replikaer av offentlige objekter. Her en lampe fra togstasjonen i grensebyen Düren.
Slavs and Tatars, Ezan Çılgıŋŋŋŋŋları, 2014. Gruppen stilte ut en lydinstallasjon med en tyrkisk bønn (ezan) i hagen på Haus am Waldsee. Verket refererer til kontroversene rundt oversettelsen av en arabiske bønn til tyrkisk under den tyrkiske språkrevolusjonen på 1930- og 40-tallet.
Cynthia Gutiérrez, Partial Death, 2012 i Kunst-Werke. Gutierrez er interessert i trans-historisk formidling av form, spesielt hvordan fortiden er forstått i vår hverdag.
Cynthia Gutiérrez, Partial Death, 2012 på Kunst-Werke.
Leonor Antunes rominstallsjon, a secluded and pleasant land. In this land I wish to dwell, 2014 på Kunst-Werke. Antunes er opptatt av rollen målinger, symmetri og proporsjoner spiller inn i opplevelsen av rom.
Otobong Nkanga, In Pursuit of Bling: The Coalition, 2014. Nkanga har for biennalen lagd et verk som kretser rundt land, naturressurser, arkitektur og erindring.
Som vanlig er Berlinbiennalen full av aktiviteter, performance, konserter og dans. Her en performance fra sideprogrammet.
Haus am Waldsee er en villa som siden 1946 har huset en privat samling.
Bianca Baldis video Zero Latitude, 2014 som peker på den koloni-historiske fantasien rundt erobringen av det afrikanske kontinentet. Filmen kretser rundt Louis Vuittons Explorator fra 1905, en teltseng brukt på oppdagelsesreiser i Afrika.
Mariam Suhail viste bøker og tegninger i installasjonen Relieving Context.
David Chalmers Alesworth, Hyde Park, Kashan, 2011. Teppet er et restaurert Kashanteppe, med et fragment fra Stanfordkartet fra 1862.
Goshka Macuga, Preparatory Notes for a Chicago Comedy, 2014. Macugas performance bygger på kunsthistorikeren Aby Warburgs Hamburg Conversations on Art: Hamburg Comedy (1896), et skuespill som tar for seg kampen mellom radikale og konservative fraksjoner på den tyske kunstscenen på slutten av 1800-tallet.
Fra Natasha Ginwalas mini-utstilling Double Lives i Museum Dahlem.
Svenske Matts Leiderstam på Haus am Waldsee med The Connoisseur´s Eye, 2014. Leiderstam jobber med kunsthistorien, dets materialer og sirkulasjon.
Julieta Arandas film og installasjon Stealing one´s own corpse (An alternative set of footholds for an ascent into the dark), 2014 på Kunst-Werke.
Alle foto: Hedda Grevle Ottesen.