Pengeeliten gir til Venezia

Noen av Norges mektigste næringslivsaktører har gått sammen med staten for å sikre OCAs prosjekt i den nordiske paviljongen i Venezia.

Stillbilde fra produksjonen av Lene Bergs fim Ung Løs Gris som inngikk i Norges bidrag til Venezia-biennlen i 2013, Se opp for den hellige hore: Edvard Munch, Lene Berg og frigjøringens dilemma. Foto: Lene Berg.
Bilde fra produksjonen av Lene Bergs film Ung Løs Gris som inngikk i Norges bidrag til Veneziabiennalen i 2013. Foto: Lene Berg.

Sist fredag kunngjorde kulturminister Thorhild Widvey at noen av de største aktørene i norsk næringsliv har gått sammen med staten for å sikre det kommende norske biennalebidraget i Venezia med Camille Norment.

– Tidligere i høst fikk vi den gode nyheten om at også private aktører ønsker å sikre Norges bidrag til Veneziabiennalen neste år. Reitan, Selvaag og AGB Sundal Collier bidrar sammen med 1,1 million kroner. Staten matcher gaven med 1,3 millioner kroner, uttaler kulturminister Thorhild Widvey i en pressemelding.

Dette er første gang staten og private næringslivsaktører samarbeider om finansieringen av en norsk utstilling i den nordiske paviljongen i Venezia. Dynamikken der staten først trår til etter at en privat giver er på plass, minner sterkt om gaveforsterkningsordningen som regjeringen innførte i januar.

I følge Aftenposten (21.11) var det megleren og kunstsamleren Knut Brundtland som gikk i bresjen for den private delen av spleiselaget, ved å ta kontakt med Reitan og Selvaag. Brundtland er administrerende direktør i Sundal Collier, og har tidligere sittet som styreleder i Office for Contemporary Art (OCA).

– Jeg ble gjort kjent med at OCA hadde denne utfordringen, at det ikke bare var å be om en ekstrabevilgning fra myndighetene, og at det måtte løses i den konteksten vi ser nå. (…) Både vi, Reitan og Selvaag mener det er svært viktig at Norge er representert med et kvalitetsprosjekt i Venezia, sier Brundtland til Aftenposten.

Aftenposten skriver også at Sundal Collier, Reitan og Selvaag ikke vil kreve at de synliggjøres som sponsorer i utstillingen.

Finansieringen av Norges bidrag til Venezia-biennalen har i flere år vært et problem, og var kilde til flere av konfliktene mellom OCAs tidligere leder Marta Kuzma og Kulturdepartementet. I følge Kuzma var det i hele hennes periode et gap mellom budsjettet og de reelle kostnadene forbundet med å lage utstillinger og andre eventer i en av verdens dyreste og logistisk sett vanskeligste byer å jobbe i.

Denne gangen er totalbudsjettet på rekordhøye fem millioner kroner. I denne potten kommer 2,6 millioner fra OCAs eget budsjett, 1,3 millioner fra Kulturdepartementet og 1,1 million kroner fra de tre næringslivsaktørene.

OCAs direktør, Katya Garciá-Antón, er svært fornøyd med at budsjettet nå er styrket med 2,4 millioner, og sier til Aftenposten (21.11):

– Uten disse ekstra bevilgningene ville arbeidet vårt blitt betydelig tyngre. Det er vanskelig å si noe konkret om konsekvensene, men vi ville uansett blitt tvunget til å nedskalere utstillingen.

Comments