Ødeleggelse og overlevelse på Seilduksfabrikken

På fredag åpnet utstillingene The Summer Destruction Show og Survival på Seilduksfabrikken.

Seilduksfabrikken, Oslo

Utstillingene The Summer Destruction Show og Survival åpnet fredag på Seilduksfabrikken. Den første boltrer seg over store arealer i det som til nå har vært atelierer for en avdeling ved kunstakademiet, mens den andre i mer sindig manér benytter seg av galleri Seildukens lokaler.

The Summer Destruction Show består av over 70 kunstnere som inkluderer grafittikunstnere, studenter og lærere ved det tidligere kunstakademiet, samt internasjonalt anerkjente kunstnere. Utgangspunktet for utstillingen er at kunstakademiets gamle studentatelierer på Seilduken skal bygges om for å romme den nye delen av KHIO. Dette har gitt de deltagende kunstnerne en god anledning til å skape en eksplosiv avskjedsutstilling hvor stedsspesifikke verker, veggmalerier, grafitti og installasjoner kan gå over i hverandre og i dialog. Det er et kaotisk og mangfoldig uttrykk som preger utstillingen og de fleste flater og rom har blitt offer for kunstnerisk utfoldelse. Til og med noen trange kjellerlokaler som man ankommer via smale trapper er blitt tatt i bruk. The Summer Destruction Show er en leken utstilling og destruksjonen som tittelen henviser til er «snudd til en positiv strategi for samtidig utstillingsdesign», som det heter i pressemeldingen. Blant utstillerne finner vi blant annet kjente navn som Marte Aas, Øystein Aasan og Franz Ackermann.

Utstillingen Survival som vises i KHIOs studentgalleri står på mange måter som en kontrast til The Summer Destruction Show. Her har åtte kvinnelige kunstnere behandlet temaet overlevelse gjennom installasjoner, video, tekst og fotografi. Initiativtager er Roghie Asgari Torvund som også deltar med et videoarbeide i utstillingen. Målet med utstillingen har vært å skape et felles rom hvor kunstnerne har kunnet utforske temaets mangfold gjennom ulike teknikker. Utstillingen er preget av alvor, skjørhet og sårbarhet som eksempelvis i Berit Wilhelmsens arbeide hvor skulpturer av hvit voks er presentert sammen med en liten bok som beskriver telefonsamtaler der en datter prøver å spore opp sin far, for til sist å få vite at han er død. I sine store organiske skulpturer av frø støpt i betong viser Emelie Hoffmeister en dobbelhet i forholdet mellom forgjengelighet og bestandighet. De øvrige kunstnerne er Bente Elise How Dahl, Jing Xin Geng, Olga Robayo, Solveig Syversen og True Solvang Vevatne.