Natt & Dag er tilbake med ny redaktør og med økt fokus på billedkunst.
I midten av august sa Audun Vinger opp jobben etter ti år som redaktør for Natt & Dag i protest mot de nye eiernes planer for gratisavisen. Sammen med ham gikk også de to andre fast ansatte i avisen, samt flere profilerte skribenter. Vinger fryktet en nedprioritering av artikler og saker fra frilansere og mer bruk av innsendt stoff. Mange trodde at når hele redaksjonen sa opp, ville det bli slutten for magasinet, men i begynnelsen av oktober var Natt og Dag igjen på gata, nå med Peter Amdam som konstituert redaktør.
På overflaten er «nye» Natt & Dag til forveksling likt det gamle. Men bortsett fra en litt ubehagelig, men ganske morsom dissing av den forrige redaktøren på sistesidene, og et helt ubrukelig «Hvem kjenner hvem»-oppslag er det flere gode nyheter, spesielt for folk som er interessert i kunst. Konstituert redaktør for magasinet er Peter Amdam, som tidligere blant annet sto for Natt & Dags kunstspalte, og bladet inneholder relativt mye kunststoff. I tillegg til kunstspalten, som Amdam nå skriver sammen med Marianne Zamecznik, kan vi lese om Rett Kopis store Manifestnummer, samt et intervju med Per Oskar Leu, som åpnet utstilling på Torpedo på fredag, skrevet av Zamecznik. I tillegg forteller kolofonen oss at Matias Faldbakken er en av bladets nye skribenter, mens ryktene forteller at også flere kunstfolk er på vei.
I 2003 skrev student og skribent Aslak Nore en artikkel i Samtiden der han mente at Natt & Dag hadde utspilt sin rolle og egentlig burde legge ned seg selv. Han mente at bladet på 90-tallet spilte en viktig rolle i utviklingen av mediene og av utelivet, mens «blandingen av trendanalyse, dot.com og Erlend Loe-ironi» nå virket veldig fjern. Nore har på ingen måte vært alene om å kritisere bladet. I sommer skrev Mala wang-Naveen i Aftenposten at Natt & Dag var blitt «en forgubbet herreklubb mer opptatt av å intervjue sine egne venner, enn å skape seg en ny nisje».
Det nye nummeret har vel ikke akkurat laget seg en ny nisje eller fornyet seg noe drastisk. Det inneholder heller ingen av de mer dyptpløyende sakene som Natt & Dag var kjent for i sine glansdager. Men inntil videre får vi nesten unnskylde dem. I følge et intervju med Amdam er det siste nummeret laget på 10 dager, og er dermed en ganske sammensatt sak. Introduksjonen av Ole Robert Sunde som musikkanmelder (som skriver om Bach!) er blant de mere overraskende grepene i det nye bladet. Om det nå har blitt gangbart blant de unge og hippe å følge med på nyinnspillninger av Bachs Veltempererte klaver og å diskutere historiske kunstmanifester vet ikke jeg. Det nye nummeret skal være ute i løpet av en ukes tid. Da får vi se hvordan den nye redaksjonen vil føre dette videre.
