Det er forståelig at et av de nye verkene i samlingspresentasjonen fører til diskusjon. Nasjonalmuseet skal være en arena for et stort spekter av kunstneriske ytringer, og vi har en viktig rolle i å verne om den kunstneriske ytringsfriheten.
Kunstner Victor Lind hevdet under panelsamtalen «Kunst og makt», i regi av Høstutstillingen 7. september, at Nasjonalmuseet med visningen av Noa Eshkols verk fra 1974, stiller seg på Israels side i den pågående krigen på Gaza og at kurateringen «legitimerer folkemord og fascisme». Det er grove påstander.
Vi deler naturligvis Linds fortvilelse over det grufulle som skjer på Gaza. Det er opprørende, og det er fryktelig. Samtidig kan ikke museet ta ned et verk fra 1974 fordi temaet som behandles er utfordrende.
Samlingsutstillingen i Nasjonalmuseet skiftes ut jevnlig som følge av konserveringsmessige hensyn, utlån, innlån, innkjøp og re-kurateringer og planlegges lang tid i forkant. Så langt i år har det kommet opp mer enn 400 nye verk i samlingsutstillingen, mens mer enn 500 verk er tatt ned.
I mai 2025 gjorde vi en rekke endringer i rom 76. I rommet fortelles mange politiske historier som har påvirket og endret folks liv og samfunnet vi lever i. Et av verkene som ble tatt ned, var Berit Soot Kløvigs verk Svart september (1972). Verket som ble valgt som erstatning for dette, tematisk og materielt, var altså Noa Eshkols Sørgeteppe (Etter skolemassakeren i Ma’alot) (1974). Verket springer ut av et palestinsk angrep i 1974, og kan sees som en bearbeidelse av sorgen etter angrepet. Eshkol håpet på en fredelig sameksistens mellom jøder og palestinere, noe som fremkommer i forordet til boka Debka. Arab and Israeli Folk Dance (1974). Både verket som ble tatt ned og det som ble hengt opp kan tolkes og diskuteres, og vi har stor forståelse for debatten det skaper, med situasjonen på Gaza som kontekst. All den tid Nasjonalmuseet jobber med de lange linjene, ser vi i etterkant at vi kunne kommunisert endringene i dette rommet bedre.
En viktig del av samlingsarbeidet er å jobbe med skjevheter, blindsoner og underrepresentasjon. Nasjonalmuseet kjøpte i mai inn broderiet The Sun is an Opera (2025) av den amerikansk-palestinske kunstneren Jordan Nassar (f. 1985). Nassar bruker den tradisjonelle palestinske broderiteknikken tatreez i kunstverkene sine. Tatreez fungerer her som en visuell representasjon av palestinsk identitet og historie, og motstand mot okkupasjon. Verket kom til Nasjonalmuseet i august og gjennomgår nå rutinemessig konservering. Når verket er klart for visning, skal dette også vises i rom 76. Det er forhåpentligvis klart for utstilling allerede i slutten av denne måneden.
Vi er alltid opptatt av å bli bedre, og vi blir bedre av å utfordre oss selv og hverandre. Å ta ned et verk vil slå bein på kunstens frihet og mulighetene kunsten har for å kunne spille opp til diskusjon. Det er en viktig oppgave å verne om den kunstneriske ytringsfriheten – også i tider med konflikt.
Yngvill Sjöösten, konstituert direktør for avdeling samling, Nasjonalmuseet
Ingrid Røynesdal, direktør, Nasjonalmuseet
