– Litt som Hunger Games

Vanessa Baird takker for Lorck Schive kunstpris på 500 000 kroner ved å påpeke at hun som én av fire nominerte kunstnere får en gjennomsnittlig norsk årsinntekt.

Vanessa Baird, I don’t want to be anywhere, but here I am, 2015. Detalj. Foto: TKM / Anders Solberg.
Vanessa Baird, I don’t want to be anywhere, but here I am, 2015. Detalj. Foto: TKM / Anders Solberg.

Under en prisseremoni ved Trondheim Kunstmuseum i går kveld, 12. november, ble Vanessa Baird annonsert som vinner av Lorck Schive kunstpris 2015. Prisen på 500 000 kroner, som i år deles ut for andre gang, er Norges største kunstpris. Baird var en av fire nominerte, og mottok prisen for en serie med veggtegninger kalt I don’t want to be anywhere, but here I am. Verket beskriver menneskelig kaos, som druknende flyktninger i Middelhavet, sidestilt med Gustav Vigelands permanent installerte veggrelieff Helvete.

– Lorck Schive kunstpris betyr at blant fire kunstnere, så vil én få en anstendig lønn for ett års arbeid, med tanke på at prispengene tilsvarer en gjennomsnittlig norsk årsinntekt, en lærerlønn. Det er litt som Hunger Games, én av fire får leve et normalt liv, sier Vanessa Baird i en pressemelding.

Katya García-Antón, leder av OCA – Office for Contemporary Art overrakte prisen til Vanessa Baird, på vegne av styret i Lorck Schive og Hustrus legat og Trondheim kunstmuseum. Foto: TKM / Anita W. Lande.
Katya García-Antón, leder av Office for Contemporary Art overrakte prisen til Vanessa Baird, på vegne av styret i Lorck Schive og Hustrus legat og Trondheim Kunstmuseum. Foto: TKM / Anita W. Lande.

Juryen, som i år består av den norske kunstneren Eline Mugaas, den litauiske kuratoren Raimundas Malašauskas, og britiske Jonathan Watkins, direktør ved Ikon Gallery i Birmingham, skriver i begrunnelsen for tildelingen at det er «en helt spesiell intensitet» i Vanessa Bairds verk.

«Det er et ektefølt uttrykk for hvordan kunstneren befinner seg i en meget spesiell situasjon, nemlig det å være et menneske i verden i dag – noe vi alle kjenner oss igjen i. Arbeidet er både personlig og politisk på samme tid, og er et forfriskende alternativ til avmålthet,» heter det i juryens uttalelse.

De øvrige nominerte var Ane Hjort Guttu, Jana Winderen og Snorre Ytterstad. Samtlige nominerte mottok 150 000 kroner til utstillingsproduksjon, for å delta i prisutstillingen ved Trondheim Kunstmuseum. Utstillingen står til og med 28. februar 2016. I tillegg til Vanessa Bairds veggtegninger vises Ane Hjort Guttus film Tiden går, som hadde premiere under Festspillutstillingen i Bergen tidligere i år, Jana Winderens omsluttende lydinstallasjon The Wanderer, laget av hydrofonopptak fra Atlanterhavet, og Snorre Ytterstads installasjon Vaiere og strenger, som i likhet med Bairds verk presenteres som en reaksjon på de siste tiders hendelser i Europa, der barrierer opprettes for å hindre flyktninger fra å komme inn.

Vanessa Baird, I don’t want to be anywhere, but here I am, 2015, ©Vanessa Baird/ BONO 2015 Foto: TKM / Anders Solberg
Vanessa Baird, I don’t want to be anywhere, but here I am, 2015. Foto: TKM / Anders Solberg.
Ane Hjort Guttu, Tiden går, 2015. Foto: TKM / Anders Solberg.
Ane Hjort Guttu, Tiden går, 2015. Foto: TKM / Anders Solberg.
Jana Winderen, The Wanderer, 2015. 16-kanals lydinstallasjon, 42 min 19 sek. . Foto: TKM / Anders Solberg.
Jana Winderen, The Wanderer, 2015. 16-kanals lydinstallasjon, 42 min 19 sek. Foto: TKM / Anders Solberg.
Vaiere og Strenger / Snorre Ytterstad, Wires and Strings, 2015. Vaiere, jekketaljer. Foto: TKM / Anders Solberg.
Snorre Ytterstad, Vaiere og strenger, 2015. Vaiere, jekketaljer. Foto: TKM / Anders Solberg.

Diskussion