I den grad lederskifter medfører endring, ligger det an til nye tider for kunstlivet i Bergen. Tidligere kemner, forlegger og kunstsamler Petter Snare kom i fjor høst på plass i direktørstolen på Kode – Kunstmuseene i Bergen; Axel Wieder, tidligere leder for Index i Stockholm, tiltrer i februar stillingen som direktør for Bergen Kunsthall; og nylig ble det klart at daglig leder ved Hordaland Kunstsenter blir den 32-årige bergensbaserte kunstneren Mathijs van Geest fra Leiden i Nederland. Han tiltrådte i går, 15. januar, og tar over for Anthea Buys, som har vært leder siden 2014.
Styreleder Æsa Björk sier til Kunstkritikk at styret har lagt vekt på det kunstnerstyrte.
– Vi vil få frem kunstnerstemmene. Vi ønsker også å se kunsthåndverk som en naturlig del av programmet. Mathijs styrte jo Archipelago-serien, og har vist teft for å inkludere mange ulike måter å arbeide på. Mathijs har god kontakt med den lokale scenen, og vil nå bedre kontakten også med kunstnerorganisasjonene.
Van Geest har de siste fem årene vært tilknyttet kunstsenteret som medarbeider i ulike roller, først som resepsjonist og senest også som koordinator for Archipelago, HKS’ mindre utstillingsplattform. Dette programmet har ifølge styrets pressemelding «bidratt med en ny, sterk dynamikk ved kunstsenteret». Samtidig har han vært aktiv som kunstner. Han studerte grafisk design og kunst i Rotterdam og Bergen, og har sin MFA fra Kunsthøgskolen i Bergen, 2011. Han er også medstifter av publiseringsprosjektet Apis Press og er en del av det bergensbaserte kunstnersamarbeidet Katla.
Ledervalget er bemerkelsesverdig ikke bare på grunn av hans kunstnerbakgrunn, men også fordi det hører til sjeldenhetene at kunstinstitusjoner lar egne medarbeidere stige i gradene på denne måten. Et antall ledere til norske institusjoner har de siste årene vært rekruttert fra utlandet, så også HKS’ siste leder, sørafrikanske Anthea Buys, og det fremstår som uvanlig at miljøer dyrker frem egne nye ledere.
– Det at jeg har inngående erfaring med å ha arbeidet ved Hordaland Kunstsenter fra før, er antakelig det de har lagt mest vekt på i denne situasjonen, sier van Geest.
– Arbeidet som resepsjonist har gitt meg en tett dialog med og et overblikk over vårt publikum. Å kuratere Archipelago har lært meg mye om programmering, og har utviklet mitt forhold til det lokale kunstmiljøet. Det er flott at jeg kan fortsette denne dialogen fra en annen innfallsvinkel og arbeide med kunstnere i en større skala.
Van Geest ser styrets valg som et tydelig statement om å fokusere lokalt, snarere enn å ha som mål å trekke et stort internasjonalt nettverk til kunstsenteret.
– Jeg bodde tidligere i Rotterdam, og ser mange likheter mellom den byen og Bergen. De er begge nest største by i sine respektive land, og har alltid en vilje til å konkurrere med hovedstaden, mens de samtidig har behov for å markere en tydelig avstand – noen kaller det et by-nummer-to-syndrom. Kunstscenen i Bergen er så positiv, energisk og vibrerende så snart noe nytt introduserer seg selv i byen, og er optimistisk og lojal til visningsstedene, festivalene og prosjektene byen har å tilby. Men samtidig merkes det virkelig når et utstillingssted stenges, eller når folk flytter herfra. Dette gjør Bergen til en veldig personlig og transparent kunstscene hvor de tingene som foregår har betydning, og hvor det vi gjør blir lagt merke til.
Ifølge pressemeldingen vil du styrke Hordaland Kunstsenters posisjon som et åpent og inkluderende ressurssenter – kan du utdype hvordan du vil arbeide med det?
– Jeg ser et stort forbedringspotensial i måten vi når ut til publikum på og hvordan vi kommuniserer aktivitetene i bygget. Vi vil være et landemerke i nabolaget og et møtepunkt for kunstnere og publikum. Det krever en åpen presentasjonsform som kommuniserer tydelig hva vi er, hva vi gjør, og som presenterer resultatene våre så stolt som mulig. I tillegg tenker jeg på hvordan institusjonens arkitektur kan utnyttes fordelaktig for utstillingene våre. For øyeblikket finner hovedutstillingsprogrammet til Hordaland Kunstsenter sted i en skjult hvit kube, nesten gjemt bort fra de besøkende. Jeg er interessert i å bruke hele bygget, og gjøre det mer synlig fra utsiden hva som faktisk foregår på innsiden.
Styreleder Æsa Björk forteller at HKS mottok 23 søknader totalt, også fra internasjonale navn de anså som sterke, og gjennomførte seks førsteintervjuer. Flere søkere hadde «veldig fine kuratorbakgrunner», men styret ønsket å prioritere HKS’ kunstnerstyrte røtter.
Er det for mange kuratorer og for få kunstnere som blir ledere?
– Det kommer an på typen institusjon. Det er ikke slik at de ikke har en plass, men kunstsentrene må tenke litt på at de har en spesiell status. Mange av dem er ikke lenger så lett tilgjengelige for kunstnerne. Det finnes mange gode, lydhøre kuratorer, men noen ganger har kunstnerne en annen følelse for feltet enn kuratorene, og i disse tider trenger vi kunstnerstemmen, sier Björk.
Det er ikke så ofte norske kunstinstitusjoner rekrutterer ledere internt?
– Fordelen med en internansettelse var jo her at Mathijs kjenner institusjonen ut og inn, også hva som har vært forbedringspotensialene, særlig fra et kunstnerståsted. Dette er veldig positivt. Både Mathijs og styret vil åpne senteret mer opp så det blir mer inkluderende.
Du nevnte kunsthåndverket?
– Ja, det blir en naturlig del av programmeringen. Styret mener det er viktig akkurat nå, fordi det har manglet de siste årene. Kunsthåndverk er også er en måte å arbeide og se ting på som er en viktig stemme i samtidskunsten.
Gratulerer Mathijs van Geest og Hordaland kunstsenter.
Det bli bra med en kreativ og leken, lokalkjent og internasjonal tenkende, ambisiøs og nysgjerrig direktør.
Gleder meg til det som måtte komme fremover, spennende!