Memoirs of a shy pornographer er en liten utstilling, men verkene mange og tett montert. Utstillingen lar seg, i lys av tittelen, lese som en fiksjonalisert dokumentasjon av en ukjent pornograf. Skyheten kommer, i så måte, til uttrykk som en mangel på det direkte pornografiske. Alle verkene er i større eller mindre grad relativt diskrete omskrivninger av begjærsutfoldelsen. Hva kuratorene Børre Sæthre og James Hoff har hatt i tankene her er ikke godt å si.
Men utstillingen lar seg like gjerne lese som et mer direkte minnesarkiv over begjærets forskjellige gjendiktningsmuligheter og hvordan alle disse forteller egne historier. Det er en velkjent sak at begjærets mest intense øyeblikk, de som gir lysten et konseptuelt innhold og klare konturer, innfinner seg når objektet unndrar seg den som begjærer. Det er gjennom avstanden vi best vet hva vi vil ha, men vi er selvfølgelig i samme stund også klar over at vi ikke har det. Det vi begjærer er aldri stabilt, men snarere en metaforisk shapeshifter som motsvarer våre drømmer og fantasier. Men vi skal ikke se oss blinde på objektet: subjektet som begjærer av samme støpning, en variabel og flytende størrelse.
Memoirs of a shy pornographer beveger seg fra rent metaforiske, abstraherte, uttrykk til konkrete situasjonsportretter av begjærets primale trykk, som i verket hvor vi kun ser avtrykket av en tanngard i Rick Myers Bite Marks in Paper. I Calvin Rocchios ; or, to just talk about the weather presenteres vi for begjærets åpne temporalitet når klokkevisere erstattes av tallet 68 og henviser til en seksuell fremtid, 69-stillingen, som befinner seg utenfor klokkens logikk. Per Christian Browns The Destruction of Beauty gir oss en episk og litterær fremstilling av pederastien og Michel Auders videoarbeid portretterer et profesjonalisert begjærssubjekt i Annie Sprinkle. I Juicing the Equilibriums Untitled er det det glossy magasinet som blir en overført innfangningsmekanisme for begjæret. Mer sublimerte former for begjærskonstruksjon finnes i Josefine Lyches Octahedron, en skulptur som synes å spille på et abstrakt begrep om sadomasochisme og hvor begjærets opphav er tilbakelagt og oversatt til rasjonalitet, matematisk uttenkte dimensjoner.
Utstillingen gir oss ikke noe tydelig portrett av verken det begjærte objektet eller det begjærende subjektet. Snarere artikuleres et sprik mellom det perspektivet begjæret formuleres fra og hvordan det begjærte objektet rammes inn på et bestemt tidspunkt, og på et bestemt sted. Dette dissonante stedet formuleres imidlertid uten noen klare metapunkter. Det ligger kanskje i sakens natur at alt flyter i en utstilling som dette, men jeg skulle likevel gjerne sett verk som i større grad artikulerte en tenkning, eller i hvert fall et sterkere orienteringspunkt, i denne skogen av singulære punkter.
