9. desember – Victoria Durnak

Kunst til å gå på, bedragerske farger og maltrakterte rundballer – kunstårets høydepunkter ifølge kunstner og fast bidragsyter til Kunstkritikk Victoria Durnak.

Kim Hiorthøy, Hullet i veggen, 2022. Installasjonsbilde fra Kunstnernes Hus. Foto: Ulli Holz.

Kim Hiorthøy, Hullet i veggen, Kunstnernes Hus, Oslo

Da jeg gikk på videregående kjøpte jeg Kim Hiorthøys litterære debut Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig (2002) på salg på Ark i Lillestrøm og har siden da følt en dragning mot og fellesskap med Hiorthøys arbeider. Likevel er Hullet i veggen den første av Hiorthøys utstillinger jeg har sett fysisk. I de av Hiorthøys scenearbeider jeg har sett, har koreografien hovedsakelig omfattet utøverne, og jeg likte hvordan han i utstillingen på Kunstnernes Hus lot betrakterne få delta, ettersom det var mulig å gå inn i, på og gjennomkunsten.

Niki de Saint Phalle, Oiseau Amoureux Fontaine, 1990. Photo: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter.

Niki de Saint Phalle, retrospektiv, Henie Onstad Kunstsenter, Oslo

Siden jeg studerte i Stockholm og passerte de fargerike skulpturene hennes på Skeppsholmen nesten ukentlig, har jeg sett Niki de Saint Phalle i sidesynet. Først da hun figurerte som motiv i romanen Makta (2021) av Heidi Furre ble jeg oppmerksom på volden og traumene bak de brokete figurene. Jeg satte pris på å ytterligere fordype meg i det omfangsrike kunstnerskapet med våpencollager, video, parfyme og et anselig persongalleri i gips på Henie Onstad. Saint Phalles arbeider viser hvordan noe tilsynelatende fargerikt også kan være mørkt.

Monika Mørck, Goblin Market, 2022. Silke og tau. Foto: Tor Simen Ulstein / KUNSTDOK.

Monika Mørck, Goblin Market, Goblin, Kråkstad

Gikk du langs en av Nordre Follos mange åkerkanter på sensommeren kunne du forveksle en mystisk kunstinstallasjon i en nedlagt møkkakjeller med en maltraktert rundballe. Ved nærmere ettersyn kunne du innse at det hvite materialet som var strukket mellom møkkakjellerens tak, vegger og gulv med tykke tau og sirlige knuter ikke var av plast, men silke. Bak denne på samme tid skjøre og sterke installasjonen, som fikk tankene over på både det bondske og det okkulte, stod tekstilkunstneren Monika Mørck, først i utstillingsrekken til det kunstnerdrevne visningsrommet Goblin på et småbruk i Kråkstad.

Victoria Durnak er billedkunstner og skribent. Hun har utgitt to diktsamlinger og fem romaner på Flamme Forlag, den siste, Evelyns innboks, i 2021. Durnak er for tiden aktuell i gruppeutstillingen Munch Triennale: Maskinen er oss på Munchmuseet i Oslo.

Øvrige bidrag til Kunstkritikks julekalender finner du her.