Vi vil trekke fram de poetiske visuelle utrykkene innen kunst og performancekunst, sier kuratorene Franzisca Siegrist og Tanja Thorjussen, som er ansvarlige for performancefestivalen PAO Festival, som arrangeres for andre gang denne helgen, i Atelier Nords lokaler på Grünerløkka i Oslo. Det er medlemsorganisasjonen Performance Art Oslo som driver festivalen, som gikk av stabelen for første gang i fjor, da med fokus på mangfoldet innenfor performancekunsten. I år er temaet visuell poesi.
Koblingen mellom poesi og performance er gammel og veletablert, men kan kanskje sies å ha fått ny aktualitet den senere tiden – og i alle fall i Oslo akkurat nå. Bare noen dager etter at årets PAO Festival avsluttes, kommer den legendariske amerikanske poeten og performancekunstneren John Giorno til Oslo, for å gjøre performance og for å snakke om kunst og poesi med poeten og kritikeren Quinn Latimer, på Museet for samtidskunst. Foranledningen til Giornos besøk er at en versjon av hans Dial-a-Poem fra 1969 – en telefontjeneste som tilbød diktopplesninger – nå er installert i museets kafé, sammen med Jeg er telefonen din, og jeg elsker deg!, som er en hyllest til Giono, med ti ulike bidrag fra utvalgte kunstnere og forfattere.
Siegrist og Thorjussen begrunner fokuset på poesi til dels ut fra egen interesse, men sier også at de har observert at det er en større interesse for poesi i kunstfeltet. De forteller at alle de inviterte reagerte veldig positivt da de fikk presentert temaet for festivalen. De understreker at de ikke bare er opptatt av tekstbaserte praksiser, og at de derfor bruker begrepet «visuell poesi».
– Med temaet visuell poesi inviteres kunstnerne til å utforske poetiske uttrykk. Poesi kan brukes som konsept, uttrykk og element. Vi har sett performance av de fleste kunstnerne før, og kjenner uttrykket deres godt og tenker at de kan utforske temaet visuell poesi på en interessant måte. Vi gleder oss til å se alle kunstnerne vi har invitert, det kommer til å bli tre varierte og spennende festivaldager.
– Noen av kunstnerne jobber med stemmen og abstrakt bruk av ord. Maline Casta beskriver sine performancer som visuelle dikt. Anja Carr jobber med en fantasifull verden, et poetisk univers. Rita Marhaug, Agnes Nedregård og Fernanda Branco har også jobbet med veldig poetiske uttrykk det siste året. Álvaro Terrones & Santiago López er et kunstnerduo som jobber med humor og absurditet som poetiske elementer, men de har også jobbet med tekst og grafiske uttrykk. Også Amelia Beavis-Harrison legger vekt på det poetiske i sine visuelle performancer, gjerne med kostymer og relatert til historiske kontekster, sier Thorjussen og Siegrist.
Om festivalen opererer med et vidt poesibegrep, er også noen av de inviterte kunstnerne spesielt kjent for sitt arbeid med poesi og tekst, som norske Kurt Johannessen, som ikke bare har over 200 performancer bak seg, men som også har gitt ut over 70 kunstnerbøker – og spanske Bartolomé Ferrando, som har vært virksom som performancekunstner og visuell poet siden slutten av 70-tallet, og som også har vært involvert i tidsskriftene Poetic Text, Texto Poético, Doc(k)s, Inter og Textures.
PAO har for øvrig trukket inn gjestekuratorer til deler av programmet: Åpent Forum har kuratert tsjekkiske Tereza Buskova, som etter å ha deltatt på festivalen skal holde foredrag hos dem 17. november, mens Galeria Raczej i Poznan, som er et uavhengig galleri dedikert til performancekunst, har kuratert de to polske kunstnerne Justyna Scheuring og Łukasz Trusewicz.
I tillegg til de mange performancene blir det i løpet av helgen også en rekke kunstnersamtaler, en utstilling med foto av Monica Sobczak og tre 20-minutters videoprogram, kuratert av henholdsvis Margarida Paiva, Lilith Performance Studio og Tanja Thorjussen.
