– Tiden er ikke inne for å slutte å kjøpe kunst

Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo vil bruke økt innkjøpsbudsjett til å styrke mangfoldet i samlingen.

Installasjonsbilde fra Sarah Korshøj Christensens utstilling When Absence Turns Present & Silence Turns Loud på Galleri K tidligere i år. Foto: Galleri K.

Tidligere i april rapporterte Kunstkritikk om krisetilstander blant svenske kunstgallerier. Blant annet måtte Stockholm-filialen av Galerie Forsblom legge ned som en direkte konsekvens av koronapandemien. Økonomiske utfordringer for de kommersielle galleriene ventes også i Norge. Allerede 17. mars gikk Nasjonalmuseet ut og fortalte at de hadde økt årets innkjøpsbudsjett fra 16 til 30 millioner for å avhjelpe situasjonen. Direktør ved Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo, forteller Kunstkritikk at den ekstra bevilgningen skal anvendes til samtidskunst, design og kunsthåndverk, og at de skal satse på å kjøpe inn fra norske gallerier og visningssteder.

– Vi så at kunstfeltet ble rammet veldig hardt av koronasituasjonen, og hvor sårbar situasjonen er for utøvende kunstnerne. Vi diskuterte om det var noe vi kunne gjøre for å hjelpe et hardt utsatt kunstliv, og falt ned på at et økt innkjøpsbudsjett var noe vi kunne få til innenfor det som allerede er Nasjonalmuseets mandat. De økte midlene overføres fra museets egenkapital.

Ifølge rapporten Å samla kunst, som Jorunn Veiteberg skrev på bestilling fra Kulturrådet i fjor, har Nasjonalmuseets totale innkjøpsbudsjett ligget på 10 millioner i gjennomsnitt siden midten av 2000-tallet. Mellom 2010 og 2016 kjøpte museet i gjennomsnitt 44 kunstverk i året, men selv om museets budsjett i år blir langt større skal det ikke gå utover kvaliteten, ifølge Hindsbo.

– Vi skal følge vanlige prosedyrer og kvalitetskrav, men det er veldig mye bra kunst der ute, så jeg er ikke bekymret for det.

Dere skal hjelpe kunstfeltet i en krisetid. Klarer dere å få pengene tidsnok ut?

– Ja, det håper jeg, midlene skal anvendes i år. Det er en litt omstendelig prosess, og det krever veldig mange timer fra konservatorenes og kuratorenes side, men det vi ser på nå er om noen prosesser kan gjøres raskere og mer effektivt, sier Hindsbo.

Selv leder hun museets innkjøpskomité som har det formelle ansvaret for nye kjøp. Museet har i tillegg flere kunstfaglige grupper som fremmer forslag, og Hindsbo trekker dessuten frem arbeidet med åpningsutstillingen i det nye museet hvor en gruppe kuratorer har reist over store deler av landet for å kartlegge den norske samtidskunstscenen.– Vi har masse materiell og har mottatt mange innspill og forslag, sier hun.

Hva slags strategi har dere for innkjøp, er det ting dere mangler i samlingen som dere trenger å kjøpe nå?

– Ethvert innkjøp er viktig for samlingen. I tillegg til at dette er et konkret tiltak for å hjelpe kunstlivet i en krise, vil det også berike samlingen. Vi vil fokusere på å styrke mangfoldet i samlingen, og vi fortsetter arbeidet med å se på områder i samlingen der det er mangler. Vi vil kjøpe bredt inn, både unge kunstnere og etablerte kunstnere. Kanskje supplere med verk av kunstnere som allerede er i samlingen, men også kjøpe inn kunstnere som ikke er representert i samlingen i dag. Med tiltaket viderefører vi også en styrking av samtiden i samlingen, slik vi blant annet har gjort gjennom samarbeidet om innkjøp av samtidskunst med Sparebankstiftelsen DNB de siste årene.

Basert på uttalelser fra gallerister Kunstkritikk har snakket med, virker situasjonen for norske gallerier langt fra dramatisk. Foreløpig har de største konsekvensene vært omprogrammering og stengte utstillinger. Flere forventer noe nedgang i salg, men det forventes ingen krisetilstander med det første.

– Det er kunstnerne som lider mest fordi de ikke får sine bilder utstilt. For vår økonomi er ikke dette kritisk, men hvis det varer lenge blir det komplisert, sier Ben Frija ved Galleri K i Oslo.

Emilie Magnus ved Oslo-galleriet OSL Contemporary er mest urolig for hvordan verden blir post-korona, hva nedstengningen gjør med driftsgrunnlaget til kommersielle gallerier og med kjøpekraften til institusjoner og privatpersoner.

– Gjennomgående opplever jeg en holdning til kommersielle gallerier at vi skal klare oss på egen hånd.

Hindsbo forteller at museet har fått materiell fra mange norske gallerier, og forsikrer at museet arkiverer alle henvendelser for å gjennomgå dem systematisk.

– Nå handler det om å sortere den fantastiske mengden tilbud og informasjon. Det tar litt tid før vi får disse midlene i anvendelse, men det var viktig å gå ut tidlig og vise at tiden ikke er inne for å slutte å kjøpe kunst nå, tvert imot.

Karin Hindsbo, Nasjonalmuseets direktør. Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet.

Comments