Lars Laumanns første store soloutstilling i Norge åpner på Kunsthall Oslo i kveld. Med tanke på den internasjonale oppmerksomheten han har hatt de siste årene er det kanskje underlig at Laumann ikke har hatt en større solopresentasjon her til lands før. Han deltok på Berlinbiennalen i 2008, har vist filmene sine på Museum of Modern Art og White Columns i New York og hatt soloutstillinger i New York, London og Paris. Her i Norge ble han den første mottakeren av Statoils Art Award i 2009, og han har vært på reisefot siden den gang.
Samarbeid har preget Lars Laumanns kunstnerskap i flere år og The Anti-Social Majority er intet unntak. Kunstneren har invitert med seg syv samarbeidspartnere og venner på soloutstillingen sin på Kunsthall Oslo. Populærkulturelle referanser, fra Morrissey og Prinsesse Diana, til Fleetwood Mac og Nico, til mer politiske og ideologiske temaer som dødsstraff og objektumseksualitet, blir alle behandlet i Laumanns arbeider, ofte i videoformat hvor de formelle grensene for mediet tøyes.
Dagen før åpningen stilte vi Laumann ti spørsmål om samarbeidsformer, den norske kunstverdenen og hans inspirasjonskilder.
Hvordan går forberedelsene til utstillingen?
Jeg har jobbet med kunsthallens utmerkede tekniske stab en stund, men det er fint å endelig ha alle bidragsyterne på plass. Selv om noen av arbeidene er ferdige redigeres de om og installeres på nye måter, så vi har mye å gjøre.
Hvem er det du har invitert med deg til utstillingen og hvorfor?
Vela Arbutina er sveitsisk designer som blant annet lager tidsskriftet Girls Like Us. Både Kjersti Andvig og Benjamin A. Huseby er norske kunstnere jeg har samarbeidet med før, Stewart Uoo er en amerikansk kunstner, Jeanette Main er en britisk performancekunstner, svenske Dan-Ola Persson er metallmusiker og nederlandske Rein Vollenga er skulptør. Alle er venner av meg. Etter et par år med gruppeutstillinger hvor kuratorer har satt sammen arbeidene mine i ulike sammenhenger, uten å ha noe kontroll selv, savnet jeg en annen måte å stille ut på, mer som når jeg gikk ut av akademiet. Denne type utvelgelse skaper et veldig annet utrykk enn en utstilling som satt sammen av en kurator.
Hvor kommer tittelen, The Anti-Social Majority, fra?
Tittelen på utstillingen springer ut av en lesning av Henrik Ibsens drama En Folkefiende. Vi diskuterte tittelen sammen og nominerte ulike alternativer. Vi bestemte oss for å stemme, men den demokratiske prosessen kollapset fordi vi alle bor forskjellige steder og da deadlinen var forbi, tok jeg en udemokratisk beslutning om The Anti- Social Majority. Hahaha.
Hvordan er det å jobbe med flere mennesker?
Samarbeid er den arbeidsformen jeg foretrekker for øyeblikket, men siden alle seks samarbeider med meg, er det jo travelt.
Hvordan har du lagt opp arbeidet med utstillingen?
Til åpningsperformancen reiste Dan-Ola og jeg rundt og gjorde opptak i kirker og kapeller i Bad Kudowa i Polen og Kutna Hora og Melnik i Tsjekkia. Dan-Ola og Jeanette har lært seg å spille på theremin, gitar med bue og lysbildeframviser for anledningen.
Du har stort sett vært utenlands de siste årene, hvordan har det påvirket arbeidene dine?
Fra jeg gikk ut av akademiet har jeg ikke fokusert på å lage arbeider til en spesifikk norsk sammenheng, så det er kanskje naturlig at arbeidene mine vises mer i utlandet enn her. Etter et halvt år på residency på Kadist Foundation i Paris ble det åpenbart at jeg har en referansebakgrunn som ikke mange franskmenn har, så man blir var på sine egne interesser ved å reise og være utenlands.
Når, hvordan og hvorfor ble du kunstner?
Jeg ble billedkunstner når jeg gikk ut av akademiet i 2001, og jeg tror jeg valgte det fordi det er det jeg er best til.
Kan du nevne noen samtidige kunstverk eller kunstprosjekter/ praksiser som har innflytelse på deg i dag?
Det er jo naturlig å nevne alle jeg stiller ut med på kunsthallen senere i uken.
Hva kunne du tenke deg å forandre i norsk kunstverden?
Synes Oslos kunstverden gjør en veldig fin jobb for tiden. Man burde gi ros istedenfor å klage! OCA, No Place, 1857, Torpedo og selvfølgelig Kunsthallen må nevnes.
Hvilke referanser utenfor kunstverden jobber du med for tiden eller er opptatt av? Kan du nevne noen samtidige kunstverk eller kunstprosjekter/praksiser som har innflytelse på deg i dag?
Jeg skiller egentlig ikke på referanser, høy og lav, eller hvor vidt de kommer fra kunstverden eller ikke. For tiden leser jeg om Georgia O’Keeffe, Gunvor Hofmo, og Elisabeth Smart, og i går var jeg på PJ Harvey konsert. Det var veldig fint. Jeg er glad for at sesong to av The Walking Dead har kommet ut, ellers er jeg også interessert i båtfilmer for tiden. Jeg har fokusert på båter som drar til eller fra Jamaica, og jeg kan trekke frem A High Wind in Jamaica og Voyage of the Damned som høydepunkter.
