I en dobbeltutstilling om situasjonismen på Kunsthall Oslo er det den kollektive leken som skaper produktive og inspirerende frirom. Revolusjonen virker litt lenger unna.
Kunstens tvilsomme innvikling i gentrifiseringen av den globale metropolen, blir komedie i Liz Craft og Pentti Monkonnens utstilling på Schloss.
Karen Nikgols symbol- og effektmettede Satyricon-oppsetning på Black Box burde tatt teksten mer alvorlig.
Man spidser øre, når værkerne på Collega hvisker om sorg og landflygtighed. Alligevel er budskabet svært at høre.
Käthe Kollwitz på Statens Museum for Kunst er en kniv i hjertet og et opråb om modstand.
Krigen er kunstnerens muse i Vanessa Bairds retrospektiv på Munchmuseet i Oslo.
Katalin Ladiks första stora separatutställning i Norden betonar röstens omvälvande kraft.
Kunstkritikk stöds av
