Circolo Scandinavo per Artisti e Scienziati ble opprettet i 1860 for å samle de norske, svenske og danske bibliotekene som eksisterte i Roma på den tiden. Institusjonen har siden blitt besøkt av mange av de største kunstnerne i skandinavisk historie, inkludert Henrik Ibsen, Carl Bloch, Selma Lagerlöf og Sigrid Undset. Siden 1960-tallet har foreningen fungert som kunstnerhus, med i dag fire residencyplasser til nordiske kunstnere. Organisasjonen har fått støtte fra Nordisk ministerråd siden 1975, men fra 2024 kan det se ut til å ta slutt.
Av et budsjett på 300 000 euro utgjør støtten fra Nordisk ministerråd i dag 160 000 euro. Andelen har minsket i tråd med en planlagt nedtrapping av det nordiske kulturbudsjettet i perioden 2021–2024 til fordel for en styrking av miljøbudsjettet. Nå har Nordisk ministerråd besluttet at støtten vil avvikles helt fra 2024, som kan bety at Circolo Scandinavo må lukke dørene. Direktør Marie Kraft beskriver organisasjonens situasjon som prekær.
– Det er merkelig at vi, som over 160 år gammel institusjon med et stort internasjonalt nettverk, fortsatt må søke årlige prosjektmidler. Vi opererer med svært små summer i forhold til miljøprosjekter, men likevel betyr det mye for veldig mange. Vi er en nøkkelplattform som knytter nordiske kunstnere sammen med kuratorer og institusjoner i hele verden. Et opphold her gir helt andre muligheter enn de kunstnere får i Norden, sier hun til Kunstkritikk.
Torfi Jóhannesson er avdelingsleder for Likestilling, internasjonalt samarbeid, natur og kultur i Nordisk ministerråd. I en e-post til Kunstkritikk skriver han at budsjettet for 2024 ikke er vedtatt og at det dermed er for tidlig å si noe om hvorvidt det vil være aktuelle støtteordninger som Circolo Scandinavo kan søke midler fra.
– Vi er takknemlige for at så mange kunstnere fra Norden har fått ta del i Circolo Scandinavos virksomhet opp gjennom årene og håper det er mulig for de å finne nye løsninger for å sikre fortsatt drift, sier han.
Etterlyser engasjerte kulturministre
Jóhannesson forklarer at omfordelingen av midler for perioden 2021–2024 skal legge til rette for å realisere de nordiske statsministrenes visjon om at Norden skal være den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden innen 2030. Deretter bestemmer de nordiske kulturministrene kulturbudsjettet.
– En redusert budsjettramme har krevd vanskelige prioriteringer, og kulturministrene har fokusert på å begrense innsparingene på de ulike kulturstøtteprogrammene som aktører i hele Norden kan søke fra. Dessverre har det ikke vært mulig med redusert budsjett å opprettholde hele eller deler av finansieringen til alle tiltak og kultursamarbeid, sier Jóhannesson.
Kraft stiller seg kritisk til beslutningen om å kutte i kunst og kultur for å øke miljøbudsjettet, når det leder til kutt i nordiske kunstneres mulighet for kontakt med omverden.
– Hvorfor må grønn omstilling bety kutt i kunst og kultur? I Europa gjør man det motsatte; her jobber man for å få kunstnere inn i andre fagfelt som miljø og forskning. Jeg tror det handler om manglende forståelse eller interesse for kunstens verdi blant beslutningstakerne i Norden, og det er farlig. Det er viktig at vi holder i gang det som fungerer, sier hun.
Kraft peker på den hyppige utskiftningen av de nordiske kulturministrene de siste årene som en mulig grunn til den økonomiske nedgangen i det nordiske kunst- og kulturfeltet.
– Med unntak av Island har de alle byttet kulturministre to-tre ganger siden 2020. Jeg skulle ønske at kulturministrene slåss mer mot de andre ministrene for å styrke vårt felt, men det krever også stabilitet. Vi behøver vår kulturarv, både som kunstnere og medborgere, og den har faktisk en plass her i Roma, sier hun.
