Arbeider for å få Art Basel-prosjekt til Oslo for 185 millioner

Den sveitsiske kunstmessen Art Basel har de siste årene utvidet med nye messer i Miami og Hong Kong, og befester nå sin posisjon som en internasjonal kulturaktør med prosjektet Art Basel Cities. Prosjektet søker samarbeid med tre internasjonale byer. Dette skal være byer som «ønsker å styrke sitt lokale kunst-økosystem og synlighet i kunstverdenen», ifølge Art Basel Cities’ nettside.

I Norge har et enestående spleiselag mellom offentlige og private aktører gått sammen for stable et forprosjekt på beina. Håpet er å overbevise Art Basel om å velge Oslo som europeisk vertsby. Et fullskala prosjekt vil koste 185 millioner kroner, fordelt på tre år, i følge et estimat fra Art Basel Cities. Forprosjektet alene vil koste over 3,4 millioner kroner, i følge en søknad behandlet av Oslo kommune. Midlene går til Art Basel, som selv skal gjennomføre forprosjektet. Mer konkret hva Art Basel Cities skal være virker uklart. I en oppsummering av søknaden skriver kommunen: «Art Basel Cities presenteres som en nyskapende plattform som skal samle Osloregionens kunst- og kulturaktører rundt et felles mål om å internasjonalisere Osloregionens kulturnæringer. Hvordan prosjektet skal gjennomføres i praksis er på dette nivået tentativt.»

Første by ut i Art Basel Cities er den argentinske hovedstaden Buenos Aires. Prosjektet vil ikke ta form av en kunstmesse, men vil være viet arrangementer gjennom hele året. Hensikten er å «presentere kunstverdenen for nye muligheter og kulturelle tilbud over hele kloden,» i følge prosjektets nettside. Kuratoren Cecilia Alemani er utpekt som kunstnerisk leder i Buenos Aires, og hennes første oppgave vil være å lede én uke med offentlig kunst i september 2018.

En topptung arbeidsgruppe jobber for å få prosjektet til Oslo. Gruppen består av Tone Hansen, direktør for Henie Onstad Kunstsenter og leder av Kulturrådet; Katya García-Antón, direktør for OCA; Ina Johannesen, direktør for Ekebergparken; William Flatmo, direktør for Christen Sveaas’ kunstsamling; og Aurora Aspen som jobber for galleriet OSL Contemporary.

Ina Johannesen, som er talsperson for arbeidsgruppen, skriver i en e-post at et bredt samarbeid mellom private og offentlige aktører forsvarer utgiftene til forprosjektet. Hun nevner kunnskap, nettverk og tilgang på samarbeidspartnere som viktige grunner for å få prosjektet til Oslo.

Sammenlignet med andre kunstprosjekter i Oslo er det her snakk om mye penger. Hva forsvarer en så stor pengebruk?

– I første omgang er det kun snakk om forprosjektet. Vi anser kunnskapen vi kan hente ut som vel verd investeringen. Ikke minst får vi anledning til å arbeide med en stor internasjonal organisasjon som vi vil kunne lære svært mye av på flere plan. Hva et 3-årig prosjekt vil koste har vi ikke oversikt over. Det er også svært viktig å understreke at budsjettet vil romme poster for produksjon – altså kunstlivets lokale kostnader knyttet til programaktiviteter.

Hva slags form vil Art Basel Cities ha? Skal det være en kunstmesse, arrangementer, utstillinger, forelesninger?

– Forprosjektet vil resultere i en anbefaling for et 3-årig partnerskap og hvilket innhold et 3-årig program kan få. Hvorvidt det skal gjennomføres avklares i en egen prosess. Kanskje blir anbefalingen både utstillinger, arrangementer, seminarer og mange muligheter for internasjonal kulturutveksling.

Noen vil si at merkevarer som f.eks. Art Basel og Guggenheim får for stor makt i kunstfeltet. Hva sier du til dette?

– For oss handler dette om å styrke vårt lokale og nasjonale kunst- og kulturfelt. Vi er av den klare oppfatning at Art Basel med sin erfaring, styrke og anerkjennelse vil bidra til å rette ønsket oppmerksomhet mot Norge. Vi er ikke så langt oppe på den internasjonale radaren som vi ønsker. Så her kan vi få hjelp av en erfaren aktør til å selv skaffe oss bedre gjennomslagskraft og ikke minst få anerkjennelse for det mangfoldet og den fantastiske kvaliteten som bor i det norske kunst- og kulturlivet, skriver Johannesen i e-posten til Kunstkritikk.

Forprosjektet er nå fullfinansiert, men Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet har hittil avslått å støtte prosjektet. I et avslagsbrev fra oktober 2017 refererer departementene til et kostnadsestimat som overstiger 185 millioner kroner, dette inkluderer både for- og fullprosjekt. Finansiering i denne størrelsesordenen omtales som «usannsynlig». Støtte til Art Basel Cities ville gått på bekostning av andre prosjekter departementene gir midler til, heter det i svarbrevet.

På dette tidspunktet hadde arbeidsgruppen allerede samlet inn 1,5 millioner kroner fra små og store institusjoner, fond og private bedrifter. På listen står blant annet Ekebergparken og Kistefos-Museet med bidrag på 100.000 kroner hver. Nasjonalmuseet, Den norske Opera & Ballet og Munchmuseet er villige til å betale 50.000 kroner. Alle bidragene skjer på én betingelse: at det offentlige finansierer 50% av utgiftene.

Oslo, Bærum, Kristiansand, samt Akershus Fylkeskommune er blant de som har sagt ja til å bidra. Oslo kommune har innvilget en søknad gjennom støtteordningen Innovasjon i kunst og kulturnæringene, og gitt forprosjektet tilslag på 750.000 kroner, i følge direktør for Kulturetaten, Stein Slyngstad. Tilskuddet er det største som er gitt av Oslo kommune siden ordningen ble etablert i 2016. Kristiansand kommune bidrar med 50.000 kroner. Bærum kommune bidrar med 100.000 og Akershus Fylkeskommune bidrar med 200.000, midler hentet fra en pott merket regionale utviklingsmidler, i følge seksjonslederen for kultur, Tone Østerdal.

Stein Slyngstad i Kulturetaten vet heller ikke hva slags form Art Basel Cities skal ha i Oslo eller hvordan prosjektet skal utarte seg:

– Det er det forprosjektet skal komme med forslag til. Det må ta utgangspunkt i kunstfeltets faktiske behov, de utfordringer og muligheter som ligger i det norske kunstfeltet og Oslos kunstliv, sier Slyngstad til Kunstkritikk.

– Art Basel Cities ønsker én aktør fra hver del av verden, og vi håper at Oslo kan få denne rollen i Europa. Forprosjektet har en kulturnæringsdimensjon. Derfor er også tilskuddet fra Oslo kommune gitt over tilskuddsordningen for innovasjon innen kulturlivet og kulturnæringen. Dette er en ordning som ble opprettet for å kunne støtte næringsrettet aktivitet innen kulturfeltet, blant annet fordi vi mangler et næringsfond i Oslo. Kommunen ønsker å støtte opp om nye initiativer som kan styrke kunstnerøkonomien og infrastrukturen for det store antallet kunstnere som bor og virker i Oslo. Samarbeidet med Art Basel dreier seg om å synliggjøre kvalitetene i kunst- og kulturlivet for en internasjonal målgruppe, og tilrettelegge for internasjonale relasjoner.

Vil kommunen fortsette finansieringen hvis forprosjektet går videre i full skala? Det er snakk om 185 millioner fordelt på tre år.

– 185 millioner høres voldsomt ut. Vi må vente og se hva realitetene blir. Når forprosjektet er avsluttet må vi gå i dialog med potensielle bidragsytere og vurdere. Men som sagt har vi ikke forskuttert noe om vår videre deltakelse.

Hva kan Art Basel Cities tilføre Oslo?

– Det vi mangler, og som Art Basel har, er en veldig stor kompetanse og styrke inn mot den kommersielle delen av kunstfeltet. Etter å ha drevet såpass dyktig over mange år har de en helt unik kompetanse inn mot kunstøkonomien og en kontaktflate vi kan trekke veksler på.

Kunstscenen i Oslo er underfinansiert. Det er mangel på atelier, honorarer til kunstnere og finansiering av visningssteder, for å nevne noe. Hva tenker dere om å pøse offentlige penger inn i en stor internasjonal bedrift?

– Art Basel har sin merkevare som de helt klart kjører. Målsettingen vår er likevel en vinn vinn-situasjon. Vi tror dette kan bidra til å styrke kunstnerøkonomien, både gjennom oppmerksomhet og bedre samarbeidsflater internasjonalt. Men vi er veldig bevisst at det er mange behov i kunstlivet som vi også må prioritere, og derfor gjennomfører Oslo kommune nå en bred og bevisst styrking av innsatsen på hele det visuelle kunstfeltet, ikke bare gjennom dette prosjektet. Dette vil bli tydeliggjort gjennom den kommende kunstplanen. Vi ser utfordringene, definitivt, sier Slyngstad til Kunstkritikk.

Ina Johannesen forteller at det nå i hovedsak gjenstår samtaler med Art Basel før forprosjektet kan lanseres:

– Nå håper vi å bli den valgte europeiske byen. Skulle vi være heldige å gå videre så må vi se på når et forprosjekt ville kunne finne sted. Deretter vil vi søke å samarbeide med alle ledd i vårt norske kunstlivs økosystem – kunstnere, institusjoner, visningssteder, skribenter etcetera.