Om alt går etter planen åpner Lusaka Contemporary Art Centre (LuCAC) i januar 2023. Det vil være Zambias første senter for samtidskunst i sitt slag, forteller initiativtageren, den oslo- og lusakabaserte kunstneren Victor Mutelekesha, til Kunstkritikk. Senteret har som mål å fremme zambisk samtidskunst og forskning på zambisk kunst og kultur.
Mutelekesha kjøpte tomten i Lusaka med egne midler tidlig på 2000-tallet, og det tok flere år med sparing og planlegging før konstruksjonen av hovedbygget kunne påbegynnes i mars i år. Å reise bygget gikk raskt, og det forventes å stå ferdig i januar neste år. Mutelekesha måtte snart ta stilling til hvordan han skulle organisere driften av senteret. Den første han spurte til råds var Pietro Rigolo, kuratorassistent på Getty Research Institute i Los Angeles. Rigolo anbefalte ham å sette sammen et internasjonalt styre. I løpet av to uker hadde Mutelekesha opprettet et styre bestående av 15 personer som skal bistå i spørsmål knyttet til alt fra prosjektinnhold og kunstnerisk utvikling til institusjons- og nettverksbygging.
Reiserestriksjoner som følge av pandemiutbruddet har forhindret Mutelesheka fra å være tilstede under bygningsarbeidet. Han var derfor avhengig av å finne personer han kunne stole på til å overvåke prosessen. Hans bror og en venn har holdt han oppdatert med daglige telefonsamtaler og sendt bilder. Nå i november drar han til Lusaka for å inspisere bygget for første gang og begynne å lete etter folk til å jobbe på senteret, inklusive noen til å ha ansvaret for den daglige driften.
– Etter at senteret blir etablert, kommer jeg til å operere i bakgrunnen. Jeg tror ikke jeg egner meg som direktør, men som kunstnerisk leder kan jeg sørge for at drømmen oppfylles slik jeg har sett for meg.
Mutelekesha ønsker å ansette zambiere, men han sier dette er en utfordring fordi Zambia fortsatt mangler et universitet som utdanner for eksempel kuratorer eller kunstadministratorer. De forsøker derfor å få i stand samarbeid med internasjonale institusjoner som kan bistå i personalopplæring gjennom internships. Nå jobber han for å finne samarbeidspartnere som kan bidra til den fremtidige driften. Mutelekesha forteller at han har fått gode signaler og tilbakemeldinger fra institusjoner som Smithsonian Institute i Washington DC.
LuCAC vil romme et bibliotek, galleri- og prosjektrom samt et residency-program. Til residency-programmet på LuCAC ønsker Mutelekesha seg jevnlige besøk fra norske kunstnere. Derfor er det også et mål å danne norske partnerskap, og Mutelekesha prøver å få med seg blant annet til Oslo kommune, som sitter på finansiering for internasjonale prosjekter.
Nasjonens uoppfylte drøm
Frem til nå har prosjektet vært selvfinansiert. Manglende offentlig finansiering er et kjent problem for landets kulturelle institusjoner, forteller Mutelekesha. Samtidig er Lusaka en by i endring, med økende befolkning og voksende økonomi. Han håper senteret vil bli et permanent tilskudd til byens kulturelle infrastruktur, noe han opplever det er et stort behov for.
– Vi vil drive fram en relativt ung nasjons uoppfylte drømmer, skape rom for undersøkelser av alt som angår zambisk kunst, for å avdekke grunnlaget for det som blir skapt i dagens Zambia, men uten å miste av syne den globale innflytelsen ført tilbake av kunstnere som tok sin utdannelse langt vekk.
Mutelesheka er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, etter først å ha studert til kunstlærer ved Evelyn Hone College i Lusaka. Planen var å dra hjem etter studiene, men han forlot aldri Oslo helt. I årene som fulgte pendlet han mellom Oslo, Lusaka og ulike kunstner-residencyer rundt omkring i verden. Denne nomadiske tilværelsen gjennomsyrer måten han jobber og tenker på i dag.
– Å bli eksponert for et helt annet miljø er ekstremt viktig for selvutviklingen og for å få kreativiteten til å blomstre.
Derfor har Mutelekesha høye forventninger for senterets residency-program. Ved å invitere en utenlandsk og en lokal kunstner til å jobbe ved LuCAC samtidig, legges det opp til en uformell utveksling mellom de to kunstnerskapene. Slik håper Mutelekesha på fruktbare diskusjoner som kan gi viktige impulser til senterets videre utvikling.
– LuCACs visjon er å skape et sted for eksperimentering og innovasjon som krysser landegrenser og fagfelt. Det er for meg hva Zambia mangler, sier Mutelekesha.
En annen sentral del av kunstsenteret blir biblioteket. Mutelekesha ser for seg et innloggingssystem og en online-database med abonnementer på ulike tidsskrifter, slik at besøkende kan få tilgang til alt fra senteret.
– For kunstnere og kulturarbeidere i landet har dette aldri eksistert. Å få tilbud om dette konsentrert i ett rom, tror jeg kommer til å oppleves givende for så mange.
Inspirasjonen til prosjektet kommer fra kunstnerstyrte initiativer og samarbeid i hele verden. Blant forbildene er Henry Tayali (1943-1987), en zambisk kunstner som jobbet for å utvikle landets kunstscene, blant annet ved å kjempe for opprettelsen av et kunstakademi. Han døde før han fikk realisert drømmen. Mutelekesha håper at LuCAC vil være et skritt i riktig retning.
– Jeg mener fortsatt at det bør etableres et universitet eller en skole for kunst i Zambia, og jeg tror handlinger som disse kan være til inspirasjon for fremtidige politikere. Mitt største ønske er å starte noe som skaper samtale og over tid gir massive ringvirkninger. Jeg har ikke noe imot å vente.
