Denne helga går første utgave av Oslofjordtriennalen av stabelen. Ambisjonen til den nye kunst- og kulturfestivalen er å redde miljøet i den forurensede fjorden med kunst og kultur.
– Jeg bor rett ved Oslofjorden og har observert hvordan den har endret seg de siste 20 årene, sier Vibeke Hermanrud, en av triennalens initiativtakere. Når Kunstkritikk ringer står Hermanrud, som til daglig arbeider som kunstkonsulet i Asker kommune, ute på Lågøya, sør for Nesoddlandet, der hoveddelen av triennalen skal foregå.
Festivalen åpner i morgen, fredag 23. august, med et arrangement på Lågøya. På programmet står det performance, konserter, rollespill, «virtual reality», kunstinstallasjoner og videokunst. I tillegg vil det fredag kveld være arrangementer på Stein, en tidligere husmannsplass på Nesodden, og på Brønnøya i Asker. I løpet av festivalen kan man for eksempel delta på hatteverksted med Guerrilla Plastic Movement, og dra på seiltur med et kriseteam for økosorg. Hermanrud omtaler Oslofjorden som festivalens «subjekt».
– Det handler om å ikke bare se fjorden ovenfra eller bade i den. Triennalen skal handle om livet i fjorden og fjorden selv. Vi skal prøve å lytte og høre hva den sier.
Av kunstnere som helt konkret skal lytte til fjorden, trekker Hermanrud blant annet frem Kristin Bergaust, som samarbeider med forskere om å samle data om strømninger i Oslofjorden. – Eva Maria Lopez er agronom og kunstner, og til Oslofjordtriennalen har hun kartlagt ballastplanter som relaterer seg til forandringer i fjordens økosystemer over tid. Dessuten har Stephanie Rothenberg jobbet med lydopptak av østersrev, og dette skal hun presentere i videoen Serenades for Settling.
Hermanrud er ikke redd for at triennalen ute på Lågøya vil være vanskelig tilgjengelig for publikum. Det er daglige båtavganger fra Aker Brygge til Lågøya. Triennalen vil i tillegg kjøre skytteltrafikk med egne båter fra Fagerstrand på Nesodden.
– Poenget med å flytte triennalen ut av Oslo sentrum, er å jobbe lokalt, på en øy uten strøm og innlagt vann. Da må vi tenke annerledes og mer bærekraftig, sier Hermanrud.
Lågøya var lenge eid av Cirkle K (tidligere Statoil), men for to år siden ble øya kjøpt opp av Sparebankstiftelsen DnB. Nå driftes den av Den norske turistforening (DNT) og Oslofjordens friluftsråd.
– Kan du trekke frem noen høydepunkter fra programmet?
– Det er vanskelig, men jeg gleder meg til et performativt måltid i fjorden med danseduoen Deed, musiker Thomas Bergsten og scenograf Mari Kamsvaag. Vi har et videoprogram som skal vises både på Brønnøya fredag kveld og på Lågøya hele helgen, med blant andre Kristen Bergaust og flere av hennes kolleger fra Oslofjord Ecologies Archive. Arrangementet fredag kveld på Stein heter Den djupere tida, og det blir en quirky, magisk blanding av performance, opplesning, lyd og musikk.
– Arbeider triennalen med å bedre miljøet i fjorden på andre måter enn med estetiske og kunstneriske midler?
– Vi presenterer to fagseminarer med kunstnere og marinbiologer. I prosessen har mange av kunstnerne jobbet med forskere og aktivister, og vi jobber konkret med nye formidlingsformer med utgangspunkt i forskningsresultater.
Hermanrud medgir at triennalens ambisjoner om å redde Oslofjorden er høye, og kanskje pretensiøse.
– Men vi har en felles bekymring for fjorden. Vi er kunstnere, kulturarbeidere, professorer og vi står alle utenfor politikken og naturorganisasjonene. Så vi har spurt oss hvilke virkemidler vi kan bruke for å endre folks og vår egen bevissthet om miljøet i fjorden. Ved å utforske sanseopplevelser i tettere kontakt med andre organismer, og bringe frem tverrfaglige innsikter, kan kunst og kultur gjøre en forskjell, sier Hermanrud.
