Budsjetthøsten har etterlatt norske kulturinstitusjoner med skrinne pengesekker og håpløse framtidsutsikter. Flere av landets visningssteder sliter, deriblant Kunstnernes Hus i Oslo, hvis finansieringstilskudd på langt nær dekker den daglige driften. Det snart hundre år gamle bygget krever også en massiv oppgradering, noe publikum kan bidra økonomisk til gjennom å delta på en innsamlingsfest fredag 1. november.
– Å stille ut på Kunstnernes Hus i dag er en trussel mot kunstverkene, som ved noen anledninger har tatt skade av de dramatiske svingningene i luftfuktighet og temperatur. Alle byggets vinduer er punktert, takene og veggene lekker, kloakkrørene er åpne og deler av arkitekturen støttes bokstavelig talt av påler for at den ikke skal klappe sammen, sier Pedro Gómez-Egaña, styreleder ved Kunstnernes Hus til Kunstkritikk.
Ettersom huset står på byantikvarens gule liste, må rehabiliteringen av bygget gjøres i tråd med de opprinnelige materialene og bevare uttrykket, noe som er anslått å koste 115 millioner kroner. I april i år mottok Kunstnernes Hus 40 millioner fra Sparebankstiftelsen til formålet. De lanserte på samme tid kampanjen #HusetVårt, som den kommende festen er en del av.
Gjestene bestemmer selv beløpet for inngangsbilletten, og målet er å bidra til bevissthet rundt rehabiliteringen, men også øke forståelsen fra staten og andre finansører for at Kunstnernes Hus trenger mer støtte til daglig drift og programmering.
– Vi tar over begge overlyssalene, en av dem for dansing, den andre for mer avslappet henging. Kunstnere og venner er frivillige i baren og betjener andre funksjoner. Det blir DJ-sett i danselokalet av Annette K, Bendik HK, og Sola Wang, samt i loungen av Twinset og Kalli. Vi har et fantastisk lydanlegg som våre venner i NNNN storsinnet har latt oss låne, samt en trippy lysrigg av Torstein Bakke. Vi skal også ha en vaffelstasjon, noe jeg ikke helt forstår, men for noen er det visst ingenting som slår lukten av vafler mens de danser.
– Det ryktes at Tone Hansen, Ingrid Røynesdal og Solveig Øvstebø er blant dem som stiller på dugnad?
– Vi er rørt over at ansatte ved institusjoner med store budsjetter har meldt seg som frivillige sammen med kunstnere, studenter og venner. Det viser at kampen vår ikke er en konkurranse, men en mulighet til å stå sammen som et samlet felt.
Ifølge Gómez-Egaña skal festen, i tillegg til å gi dem som huset representerer en sjanse til å vise sin støtte, være en feiring av kunstnereide og -drevne prosjekter som en motgift mot Oslos profittmaksimerende byutvikling.
På spørsmål om hvorfor det er nødvendig å rehabilitere Kunstnernes Hus, framfor å finne andre lokaler, svarer Gómez-Egaña at bygget er en arkitektonisk juvel, og at det ikke alltid kan handle om å fornye. Han mener at husets nærvær i utkanten av Slottsparken er presserende nødvendig.
– Jeg er ingen stor fan av monumenter, men hvis det er et monument jeg ville elsket, er det dette: et samlingspunkt for mennesker hvis jobb det er å rekonfigurere verden og som er konstant undervurdert, en plass som fremmer den typen internasjonal utveksling som Norges økende nasjonalistiske narrativ fortsetter å marginalisere. Et monument for eksperimentering, klassemangfold, skeivhet, ettertanke, utdanning, politisk handling og fellesskap. Som en ikonisk bygning i Wergelandsveien 17 er Kunstnernes Hus verdt å bevare, men som en kløe rett foran kongehuset, omringet av ambassader og Norges dyreste eiendomsmarked er Kunstnernes Hus uunnværlig.
Om huset blir klart til sitt hundreårsjubileum i 2030, er fortsatt usikkert.
– Men vi gjør alt vi kan for å oppnå målet. Det hadde vært vakkert om vi kunne nå hundreårsmarkeringen med en universelt uformet bygning der kunst kan vises under ordentlige forhold, som et symbol på et felt som samarbeidet i motgangstider og en krigsherjet verden.
