Kaare Ruud, Out of Love, Hulias, Oslo
Under den tvetydige tittelen Out of Love refererer Kaare Ruud med en rekke skulpturer og objekter til kulturhistorien i Maridalsveien, som forbinder bydelen Sagene, tidligere en forstad til Oslo kjent for sine sagbruk, med sentrum. På gulvet ligger det støv, sand, grus og det man finner i rennesteinen rett utenfor. Rundt i rommet henger det «vannliljer» bestående av forlatte og sammenkrøllete klesplagg med røtter. Hulias har blitt et bilde på en tømt innsjø hvor det skjulte, glemte og det som en gang var, er kommet til syne. På bunnen ligger det skulpturskjeletter basert på verk av billedhuggeren Kjell Grette Christensens. (Rommet var en tid Christensens atelier.) Utstillingens helhet står som et øyeblikksbilde utført med en unik materialsensibilitet.
Nora Joung, Ormeobservasjoner / Serpent Sightings, Guttormsgaards arkiv, Blaker
Nora Joungs utstilling tar tak i den tyske, og nokså problematiske, kunsthistorikeren Aby Warburg og hans lysbildeforelesning om slangeritualer og ormesymbolikk fra 1923. En stadig tilbakevendende figur i utstillingen er bokstaven s. I Joungs film følger vi to fiktive karakterer på søken etter «sannheten» om slangeritualer i Amerika. De kommer blant annet over forskjellige tekstskilt som i neste sekund er redigert til å kun vise den slangeformede bokstaven. Grepet minner om den tidvis forutinntatte holdningen Warburg hadde i kartleggingen av slangeritualer. Rundt filmen henger det nydelige repeterte og varierte tegninger av samme bokstav på tykke akvarellpapir. Presentasjonen er lik sammenstillingen av bilder Warburg gjør i sitt megalomane verk Mnemosyne Atlas.
Gardar Eide Einarsson, Maybe it’s the calm before the storm. Could be the calm, the calm before the storm, Standard (Oslo)
Gardar Eide Einarssons utstilling på Standard (Oslo) i høst kombinerte noen av samtidens autoritære symboler og slagord med objekter som viser til motstands- og opprørstaktikker. Det er noe komisk med autoritet presentert i en whitecube, noe som er synlig i utstillingens første rom: Nærmest inngangen, klare til bruk, henger fem utgaver av et japansk redskap brukt til å kontrollere inntrengere. På motsatt vegg henger to illustrasjoner fra en felthåndbok i hvordan bråkmakere skal håndteres; de skal løftes etter skrittet. Rommet overvåkes av en dyster diptych høyt oppe på den midterste veggen, med påskriften (i hvite kinesiske tegn): «Strengthen Ethnic Unity; Maintain Social Stability».
Stian Hansen er kunstner utdannet ved Städelschule i Frankfurt am Main og kurator for visningsrommet Stormen kunst/dájdda i Bodø.
Øvrige bidrag til Kunstkritikks julekalender finner du her.
