Nora Joung (med Maja Bekan, Emilie de Rohan Birkeland, Kaja Paulsen Breckan, Dora García, Ronak Moshtaghi og Stacey de Voe), Governmental Operations, Stormen Kunst/ Dájdda, Bodø/Bådåddjå
Historien om kjønnsbasert vold er like gammel som historien om patriarkalske samfunn, og falske anklager om heksekunst har vært og fortsetter å være et av dens primære undertrykkelsesmidler. Nora Joungs Governmental Operations, kuratert av Stian Hansen, så tilbake på perioden fra høsten 1662 til våren 1663, da flere dusin kvinner i Vardø ble anklaget for demonisk aktivitet, fengslet og brent på bålet. Gjennom evokativ bruk av tekst, stemmer og papirinstallasjon viste Joung og hennes samarbeidspartnere hvordan media bidro til dette mørke kapittelet i nordisk historie ved å slippe løs konspirasjonstenkningen og det sosiale hysteriet. Med økningen av hekserianklager mot kvinner i dag i mente, spesielt på steder i Afrika og Asia som opplever ekstreme påkjenninger som følge av politisk svikt og klimanød, gir også utstillingen en grim påminnelse om at det ikke fins gunstigere anledning til å videreføre historien om mannsdominert vold enn en krise.
Gjert Rognli, Polarhistorie på skeiva, Polarmuseet, Tromsø/Romsa
Kan en pelsanorakk fortelle oss om homofiles liv i Tromsø på 1940-tallet, og kan en hvalrosstann si noe om kjønnsoverskridelser på de sibirske sletter? Dette er noen av spørsmålene som reises i utstillingen Polarhistorie på skeiva, kuratert av Silje Gaupseth og Marit Anne Hauan, som brakte frem nye lesninger av museets samling gjennom intervensjoner av den samiske kunstneren Gjert Rognli. Ved å trekke på et personlig og humoristisk kildemateriale, inkludert arkivopptak som ømt dokumenterer en crossdressing-seanse under en arktisk ekspedisjon, ledet prosjektet til en kjærkommen komplisering av de normative historiene om et hvitt, mannsdominert Arktis.
Berit Kristine Andersen Guvsám, Laila Susanna Kuhmunen og Gunvor Guttorm, AIDA – kommunikasjon og livsgrunnlag, Samisk senter for samtidskunst/Sámi Dáiddaguovddáš, Karasjok/Kárášjohka
Selv om det globale kunstfeltet i økende grad er en forkjemper for dekolonial praksis, gikk denne utstillingen to skritt lenger: ved å ikke bare dekolonisere arkivet, men også samifisere det, og gjennom å erstatte den utbredte, feilaktige oversettelsen av duodji til «håndverk» med en definisjon der duodji forstås som en kunnskapskropp bestående av materielle, spirituelle og etiske dimensjoner som kommuniserer med verden rundt oss. Utstillingen tar utgangspunkt i de anerkjente duodjarene Berit Kristine Andersen Guvsáms, Laila Susanna Kuhmunens og Gunvor Guttorms personlige arkiver; den myndiggjør historiene som fins i arkivet, og foreslår en modell der arkivet forblir i opphavspersonens eie, er levende, generøst mot andre skapere og unngår mumifiseringen som ofte karakteriserer vestlige museumsarkiver.
Katya García-Antón er direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum. Hun har jobbet ved The Courtauld Institute of Art, Museo Nacional Reina Sofía Madrid, ICA London, IKON Birmingham og Centre d’Art Contemporain Genève. García-Antón har kuratert Den spanske paviljongen (2011) og Den nordiske paviljongen (2015) ved Veneziabiennalen. Som direktør for OCA (2015–2022) arbeidet García-Antón med programmer og praksiser som sentrerte urfolksperspektiver, inkludert omgjøringen av Den nordiske paviljongen til Den samiske paviljongen under Veneziabiennalen i 2022, som hun var medkurator for. Hun ble listet blant de 100 viktigste kunstpersonene i verden i 2022 i det tyske kunsttidskriftet Monopol.
Øvrige bidrag til Kunstkritikks julekalender finner du her.
