Voices in the Shadow of Monuments, Copenhagen Light Festival og Kunsthal Charlottenborg, København. Laget av Barly Tshibanda, Katrine Dirckinck-Holmfeld og Nanna Elvin Hansen.
I 1754 kjøpte Kong Frederick V av Danmark-Norge det danske handelsselskapet Vestindisk-Guineisk Kompagni, som styrte med slavehandel og plantasjedrift under hans suverene makt. Samme året grunnla han Det Kongelige Danske Kunstakademi. Voices in the Shadow of Monuments er en lydtur som undersøker spor fra kolonitiden i bygninger og monumenter i København-sentrum. Jupiter J. Child, Sabitha Söderholm, La Vaughn Belle, Sirí Paulsen, Oceana James, Julie Edel Hardenberg og Bernard Akoi-Jackson er kunstnerne som vitner om hvordan kolonialismen fortsatt er med oss, om hvordan den aldri har vært et lukket kapittel. De minner oss om at kunstfeltet slik vi kjenner det ble bygd på ryggen til koloniserte mennesker, og at det nå er opp til de som sitter på makten å dekolonisere det.
Isabella Solar Villaseca, Memory Marketplace, O–Overgaden, København
Utstillingen [åpen frem til 29. januar] inkluderer video, et gymsalaktig gulv med linjer som rerfererer til trinn fra folkedans og et banner støpt i jern som symboliserer balkongene der ledere står når de lar seg hylle. På motsatt side er et fotobanner som avbilder Antonio Aguirre Vásquez – en av livvaktene til Chiles tidligere president Salvador Allende – på dagen da militærkuppet som avsatte Allende fant sted. I utstillingen inngår også en installasjon av t-skjorter som ligner merch, med portrettene og biografiene til chilenere som enten støttet eller led under Pinochets fascistiske regime, inkludert de kjente musikerne Violeta Parra og Victor Jara. Det fikk meg til å tenke på protestene mot den fascistiske islamske republikken Iran som finner sted her og nå. «Folket forent vil aldri bli beseiret» (Quilapayún).
Monia Sander Haj-Mohamed, Heavy Body, Heavenly Body, O–Overgaden, Copenhagen
Første gang jeg overvar en performance av Monia Sander Haj-Mohamed var på avgangsutstillingen hennes i 2020. Jeg har aldri før blitt så rørt av et kunstverk. I utstillingen sin på O–Overgaden viste hun en serie abstrakte linjetegninger, laget som en slags meditasjon over det å være til, i en periode da hun opplevde sorg, traumer og transformasjon. Nothing that goes through me, belongs to me (2022) var en publikumsgenerert performance som ledsaget tegningene. Publikum deltok gjennom å lese manuset, og opplesningene deres ble tatt opp og avspilt kontinuerlig i utstillingen.
Melanie Kitti er en billedkunstner og forfatter, basert i Oslo og København. For tiden stiller hun ut på Rønnebæksholm Kunsthal og Heirloom CAA. I August debuterte hun med diktsamlingen Halvt urne, halvt gral (Gyldendal).
Øvrige bidrag til Kunstkritikks julekalender finner du her.
