«Zis is ze perfect time to come to Paris!», protesterer en av mine franske venner når jeg sier jeg er lei for å ha gått glipp av forrige helgs bonanza av utstillingsåpninger. Den siste uken i juni er nemlig den første uken av sommersalget, hvor selv de mest eksklusive butikkvinduene annonserer SOLDES i sobre grotesker og med rabatter opp til 50%.
Palais de Tokyo kan neppe konkurrere med publikumsappellen til motebransjen, men 15 000 mennesker skal likevel ha klart å presse seg inn under åpningen av sommersatsningen Nouvelles Vagues. Utstillingen omfatter 20 unge kuratorer (veggteksten ved inngangen viser stolt at de fleste av dem er født godt inn på 1980-tallet) fra 13 land, som ble valgt ut blant hundrevis av søkere i fjor høst.
Prosjektene presenteres på rekke og rad gjennom tre etasjer, og en rosa linje som løper gjennom utstillingen fra A til B og hele veien til U sørger for at ingen går seg vill i den konstante byggeplassen Palais de Tokyo er. På veien serveres alle mulige konstellasjoner av kunstverk og tematikk, i et puslespill av trender og muligheter i dagens kuratorpraksis. Test deg selv! Tegn en strek mellom kategori og utstillingstittel (riktig svar under):
1. Narrativ Utstilling |
A. The Real Thing? (balanserer ironi og politisk brodd i dokumentar og performance) |
2. Kulturhistorisk Collage |
B. Le Club des Sous l’Eau (om undervannsfilmens franske pionér) |
3. Den Tematiske Utstillingen |
C. Champs Elysées (en morsom oversikt over kunstverk som gravplasser) |
4. Utstillingen Som Søkemotor |
D. The Black Moon (boy-meets-girl i tussmørket) |
5. Biografisk Utstilling |
E. A History of Inspiration (litt tørr, men sjarmerende eklektisk) |
Naturligvis er mange av prosjektene imponerende i kraft av gode ideer, grundig research, interessante enkeltverk og visuell appell – en del av dem kombinerer til og med flere av disse kvalitetene. I La Fin de La Nuit (Part 1) har den parisbaserte kuratoren Martha Kirszenbaum samlet et lite knippe LA-kunstnere rundt to filmer av Kenneth Anger (Puce Moment og Eaux d’artifice), samt en rekonstruksjon av Oskar Fischingers Raumlichtkunst-filminstallasjoner fra 1920-tallet. Verkene er symmetrisk plassert rundt to svarte og hvite veggmoduler som til sammen danner et pentagram, i en elegant utstillingsdesign av norske Marianne Zamecznik. Likevel havner den okkulte delen av Angers virke i skyggen av hans dype fascinasjon over gullalderens Hollywood. Speilingen av mainstream–glamour og avant–garde formeksperimenter vil fortsette i del to av utstillingen som vises til høsten i LA, med kunstnere fra Paris.
Kulturutveksling mellom LA og Paris er et spesialområde for det knøttlille galleriet Shanaynay, et av de få kunstnerstyrte visningsstedene i Paris. Derfor passer det å avslutte postkortet med en hilsen fra den ene utstillingsåpningen jeg faktisk rakk, hvor LA-kunstneren Scott Benzel viste en basketball fylt med luft fra LA, presentert på en utstillingsmonter som var lånt for anledningen fra Musée d’Art Moderne.
À bientôt! Steffen
Steffen Håndlykken (f. 1981) er kunstner og driver visningsstedet 1857 i Oslo.
(Svar på utstillingsquiz: 1–D, 2–E, 3–A, 4–C, 5–B)