Momentumbiennalen går i seg selv

Kurator Marti Manen har sett til biennalens historie og tidligere bidragsyteres personlige minner i forberedelsene til den tiende utgaven av Momentum.

Olafur Eliasson, Green River, 1998. Foto: Punkt Ø.

I forrige uke ble kunstnerlisten til den tiende Momentumbiennalen med tittelen The emotional exhibition, sluppet. Av 29 kunstnere har 14 vært med før. Blant disse er Knut Åsdam og Olafur Eliasson, som begge deltok i den første utgaven av Momentum i 1998. Eirik Senje, Ina Hagen og Keren Cytter, er noen av de nye deltakerne.

– Listen er en blanding av to utgangspunkt, et historisk og et relatert til en følesmessig idé om historien, forteller kurator Marti Manen til Kunstkritikk på telefon.

Kurator for Momentumbiennalen 2019, Marti Manen. Foto: Bronwyn Bailey-Charteris.

Under forberedelsene har Manen intervjuet tidligere kuratorer, deltakere og teknikere om hva de husker fra Moss og hva de føler nå, flere år senere. Dette skal legge grunnlaget for en dialog mellom historien og nåtiden, der vektlegging av deltakernes følelser skal gi flere stemmer og forhåpentlig en mer kompleks representasjon av historien enn en utelukkende basert på språklige og logiske konstruksjoner.

– Vi tenker vanligvis at en biennale må presentere helt nye arbeider. Men nå henter vi opp flere verk som må produseres på nytt. Et eksempel er Rosalind Nashashibi, hennes arbeid var en tidskapsel som eksisterer fortsatt, men er delvis glemt. Vi ønsker å peke på hva vi fortsatt husker, samt hvilke kvalitetskriterier som gjaldt i 2011, da dette arbeidet ble valgt.

Følelser er ikke det første ordet jeg tenker på når jeg ser listen. Hva karakteriserer et «emosjonelt» kunstverk?

– Det vil være en stor variasjon i utstillingen, med både konseptuelle, tidsbaserte, poetiske, og narrative verk. Manen mener «følelsesmessig» ikke er en kategori lik abstrakt maleri, men betegner hvordan hvordan vi relaterer til kunst. Mye av materialet vil være filmbasert, – fordi vi er vant til å reagere på en emosjonell måte på bevegelige bilder.

Moss er også forbundet med lukten fra papiruindustrien som tidligere fantes der. I samtalene med tidligere kuratorer og kunstere har alle nevnt lukten, forteller Manen.

– Nå er lukten borte, men den er fortsatt veldig karakteristisk for Moss og byens historie. Sissel Tolaas’ arbeid er et rom kun med lukt, uten noe å se, og jeg er veldig glad for å kunne hente hennes arbeid tilbake. Når du lukter noe, kan du oppleve å umiddelbart reise bakover i tid.

Biennalen åpner for publikum den 8. juni i år. Dette er kunstnerne som skal delta:

André Alves (PT), Anne de Vries (NL), Annika Larsson (SE), Christodoulos Panayiotou (CY), Eija-Liisa Ahtila (FI), Eirik Senje (NO), Erik Öberg (SE), Fanny Ollas (SE), Francesc Ruiz (ES), Gabriel Lester (NL), Hannaleena Heiska (FI), Ilkka Halso (FI), Ina Hagen (NO), Johanna Billing (SE), Julieta Aranda (MX), Keren Cytter (IL), Knut Åsdam (NO), Olafur Eliasson (DK), Pauline Curnier Jardin (FR), Pauline Fondevila (FR), Pepo Salazar (ES), Ragnar Kjartansson (IS), Regina de Miguel (ES), Rosalind Nashashibi (UK), Salla Tykkä (FI), Saskia Holmkvist (SE), Sissel Tolaas (NO), Stine Marie Jacobsen (DK), Åsa Cederqvist (SE)

Sissel Tolaas, Molecule MOVX_015, scent for Momentum 8, 2015.

Diskussion